SoveKarin - kan det hjelpe ?

[Annemor93]

Jeg vurder sterkt å kjøpe soveKarin sin bok

Lille har som skrevet her inne plutselig begynt å tulle når vi skal legge og det kan fort dra ut i 2 timer. Våkner tidligere enn vanlig gjør hun også så det er moro...

Jeg er veldig imot såkalte gråtekurer og annet som går på bekostning av barnets faktiske behov men slik jeg skjønte det så er det mer trøst og tilstedeværelse i hennes metode?

Noen erfaringer?

 

[Katta]

Nja. Hørte henne på podkasten til Sandra Lyng ,og selv om jeg forsøkte å ha et åpent sinn føler jeg at hun har et mye mer destruktivt syn på barn enn jeg har. Snakker om å sette seg på en stol ved døra med ryggen til f.eks ,jeg synes det er en utrolig fiendtlig tilnærming. Når det er sagt forstår jeg at man blir desperat, vi har selv to stykker som er helt håpløse, men de trenger støtte for å sovne, så da må vi bare gi de den støtten.

Mitt tips er iallfall å ta rådene hennes med en klype salt, og ikke gjøre noe du føler er feil.

 

[Klussedull]

Hun sier jo ikke bare dumme ting - det er jo ikke dumt med fast leggetid og sånn. Men hun fronter et syn på barn jeg får helt hikke av, at ingen barn trenger mat på natt etter 6 mnd, at å trøste og hjelpe et barn på natt er «hotellservice» etc. Og at hun tidligere har vært svært positiv til ferber/gråtekur på den «gode gamle» harde måten.

Hun har moderert seg noe og et par intervju jeg har lest i det siste var nesten ålreite, men totalpakken gjør at jeg ikke gir henne en krone i støtte. Eller anbefaler henne. Gjelder både henne og Nina Misvær. Det ålreite de sier sier «alle», og resten gir meg dårlig magefølelse. Å avvise et barn når de trenger foreldrenes støtte, vel, ikke alle barn får varige men av det, men man vet ikke hvilket barn som tåler det på forhånd. Jeg har jobbet mye med voksne med søvnplager, og det er oftere angst og depresjon pga lite støtte i barndommen enn at de fikk for mye nærhet. Det går kanskje greit der og da, men man vet ikke for hvem det blir veldig vanskelig for når de blir større.

og ja. Hun kaller det trøst, men å sitte å si «hysj» med steinansikt til en liten baby er ikke trøst for meg som forelder.

 

[Annemor93]

Nja. Hørte henne på podkasten til Sandra Lyng ,og selv om jeg forsøkte å ha et åpent sinn føler jeg at hun har et mye mer destruktivt syn på barn enn jeg har. Snakker om å sette seg på en stol ved døra med ryggen til f.eks ,jeg synes det er en utrolig fiendtlig tilnærming. Når det er sagt forstår jeg at man blir desperat, vi har selv to stykker som er helt håpløse, men de trenger støtte for å sovne, så da må vi bare gi de den støtten.

Mitt tips er iallfall å ta rådene hennes med en klype salt, og ikke gjøre noe du føler er feil.

Jeg satte akkurat på den podcasten nå faktisk, får se om jeg blir noe klokere.

Virker som det er "gråtekur" men man står og ser på (eller står med ryggen til?), sier hysj og eventuelt trøster? hmmm....

Fikk i eposten min tips om henne skjønner du og tenkte det var bønnen som ble hørt

 

[Siadle]

Sove-Karin er etter min mening barnefiendtlig, og jeg ville aldri i verden fulgt rådene hennes. Ja, hun får nok barn til å sove, men det er jo av samme grunn som at barna sovner av skrikekur. De gir opp! Jeg vil ikke at barnet mitt skal sove fordi det tror at jeg ikke bryr meg altså.

 

[Annemor93]

Hun sier jo ikke bare dumme ting - det er jo ikke dumt med fast leggetid og sånn. Men hun fronter et syn på barn jeg får helt hikke av, at ingen barn trenger mat på natt etter 6 mnd, at å trøste og hjelpe et barn på natt er «hotellservice» etc. Og at hun tidligere har vært svært positiv til ferber/gråtekur på den «gode gamle» harde måten.

Hun har moderert seg noe og et par intervju jeg har lest i det siste var nesten ålreite, men totalpakken gjør at jeg ikke gir henne en krone i støtte. Eller anbefaler henne. Gjelder både henne og Nina Misvær. Det ålreite de sier sier «alle», og resten gir meg dårlig magefølelse. Å avvise et barn når de trenger foreldrenes støtte, vel, ikke alle barn får varige men av det, men man vet ikke hvilket barn som tåler det på forhånd. Jeg har jobbet mye med voksne med søvnplager, og det er oftere angst og depresjon pga lite støtte i barndommen enn at de fikk for mye nærhet. Det går kanskje greit der og da, men man vet ikke for hvem det blir veldig vanskelig for når de blir større.

og ja. Hun kaller det trøst, men å sitte å si «hysj» med steinansikt til en liten baby er ikke trøst for meg som forelder.

Hmm....

Fikk i eposten min tips om henne skjønner du og tenkte det var bønnen som ble hørt
Hører nå på podkasten 'Podepodden' med Sandra Haugen og ble nyskerrig på erfaringer. Mange skriver jo at det fikset alt.

Som du skriver, det er mye jeg er enig i som rutiner, søvn, vaner og små triks som kan gjøre legging og natt enklere som jeg liker men det kan virke litt for meg som det er en "skult" gråtekur men man står og ser på (eller står med ryggen til?), sier hysj og eventuelt trøster ja.. ?

 

[Annemor93]

Sove-Karin er etter min mening barnefiendtlig, og jeg ville aldri i verden fulgt rådene hennes. Ja, hun får nok barn til å sove, men det er jo av samme grunn som at barna sovner av skrikekur. De gir opp! Jeg vil ikke at barnet mitt skal sove fordi det tror at jeg ikke bryr meg altså.

Trodde alle elsket soveKarin jeg, der tok jeg feil

Fikk tips via epost om soveKarin skjønner du.
Jeg hører på podkasten av Sandra Haugen der soveKarin er med nå for å prøve å bli klokere men fra det lille jeg foreløpig har hørt så virker det litt som en skjult gråtekur ja?

Det står så mye overalt om hva barn tar "mest" skade av, enten det er gråtekurer men sover bra eller å alltid bli bortskjemt med å sove hos foreldre i mange måneder/år... Hva gir best mulighet for å bli selvstendig og trygg i voksen alder.

Jeg er som deg og mange hundre tusner flere sikkert, jeg ønsker ikke å gjøre noe som går utover barnets ønske om å få dekket div. behov.

 

[Aaavinter]

Jeg vurder sterkt å kjøpe soveKarin sin bok

Lille har som skrevet her inne plutselig begynt å tulle når vi skal legge og det kan fort dra ut i 2 timer. Våkner tidligere enn vanlig gjør hun også så det er moro...

Jeg er veldig imot såkalte gråtekurer og annet som går på bekostning av barnets faktiske behov men slik jeg skjønte det så er det mer trøst og tilstedeværelse i hennes metode?

Noen erfaringer?

Jeg ville styrt unna.

tenker denne dama ikke klarer gi deg den hjelpen du trenger! Hun har så snevert og gammeldags syn på ting at det er skummelt, og er man en forelder som følger barnas behov så er det vist virkelig fyfy,samsoving og soving til puppen er det verste man kan gjøre i hennes øye tydeligvis

ville heller sjekket ut feks lille minis eller noe, hun har et mye rundere syn på ting og har opplevd at rådene de kommer med der til endel ting faktisk er mer rund i kantene

Sove-Karin er etter min mening barnefiendtlig, og jeg ville aldri i verden fulgt rådene hennes. Ja, hun får nok barn til å sove, men det er jo av samme grunn som at barna sovner av skrikekur. De gir opp! Jeg vil ikke at barnet mitt skal sove fordi det tror at jeg ikke bryr meg altså.

er så enig!

blir så provoser av mye uttalelser hun har!

jeg er tydeligvis en «service» forelder som hun tydeligvis ikke synes noe om. om barnet mitt trenger å samsove eller ligge i armkroken en stund til hun sovner så får hun faktisk det. Det handler om barnets behov ikke de voksene!

 

[Annemor93]

Jeg har vært lite enig i lye av det hun kommet med og med tanke på at hun mener



er så enig!

blir så provoser av mye uttalelser hun har!

jeg er tydeligvis en «service» forelder som hun tydeligvis ikke synes noe om. om barnet mitt trenger å samsove eller ligge i armkroken en stund til hun sovner så får hun faktisk det. Det handler om barnets behov ikke de voksene!

Jeg dypdykket litt i innformasjon og erfaringer jeg kunne finne og fant fort ut at jeg ikke passer hennes teknikker jeg heller. Da sover jeg heller litt trangt og ukomfortabelt så lenge lille faktisk får behovene dekket slik hun trenger dem dekket

 

[Aaavinter]

Jeg dypdykket litt i innformasjon og erfaringer jeg kunne finne og fant fort ut at jeg ikke passer hennes teknikker jeg heller. Da sover jeg heller litt trangt og ukomfortabelt så lenge lille faktisk får behovene dekket slik hun trenger dem dekket

Jeg klarte å poste svaret mitt før jeg var ferdig la til noe mer til deg skriver her også. Ville heller sjekket ut lille minis å prøvd et abonoment er en mnd eller to. Opplever at rådene i den kanten er mye «rundere» i kantene og dekker mer opp for ulike behov barna har, og ulike foreldre typene;-)

 

[Veivalsa]

Jeg vurder sterkt å kjøpe soveKarin sin bok

Lille har som skrevet her inne plutselig begynt å tulle når vi skal legge og det kan fort dra ut i 2 timer. Våkner tidligere enn vanlig gjør hun også så det er moro...

Jeg er veldig imot såkalte gråtekurer og annet som går på bekostning av barnets faktiske behov men slik jeg skjønte det så er det mer trøst og tilstedeværelse i hennes metode?

Noen erfaringer?

Jeg liker ikke sovekarin. Synes metodene hennes er mer mot å tilfredsstille foreldre enn barn, og utfra det du selv skriver om nærhet og oppdragelse tror jeg kanskje at du ikke vil kjenne at metodene hennes er riktig


Vi har hatt samme problem, mitt barn har ikke og er ikke en som er kjempelett å legge. Forstår at dere er litt i overgangen til egen seng kombinert med nye motoriske ferdigheter og utvikling av sterkere vilje/egne meninger
Til denne perioden har jeg funnet ro i å lage en slags plan for hva jeg sier til barnet og hvordan Jeg beveger meg. Forutsigbarhet, både for barnet og for når det holder på å klikke for meg fordi jeg er så lei

Dere har sikkert noe rituale i forkant med kvelds, pysj, kanskje amming og lesing av bok og synge sanger. Det er fint å gjøre det samme hver kveld og å legge til samme tid. Dagsoving får du ikke alltid styr, men du kan styre når du vekker henne sånn at hun får et godt intervall våkentid før kvelden. Jeg er selv også tilhenger av å flytte barnetv tiden for de minste til tidlig ettermiddag sånn at de får minst 1 time fri for skjermlys før leggingen begynner.

Jeg ville først forsøkt taktikk med å ligge evd siden av henne på en egen madrass eller i senga deres om den er rett ved, med ansiktet vendt mot henne sånn at hun ser deg. Lukk øynene, lat som du sover. Hvis hun reiser seg opp og skriker kan du se på henne og si med rolig stemme "nå er det natta, nå skal vi sove" eller noe sånt.
Hvis hun trenger at du legger henne ned i senga, reis deg så langsomt du trenger. Trygg, treig og kjedelig er god stikkord for barnet. Du forlater henne ikke, men du er heller ikke underholdene

Hvis hun reiser seg med én gang, legg deg likevel ned - vent med å legge henne ned på nytt. Det kan fort bli en opp og hopp, og bli lagt ned igjen-lek for barnet om du reagerer tvert og spretter opp. Det amme gjelder kasting av smokk om hun driver med det.
Når dere hr gjort dette noen kvelder på rad, er jeg ganske sikker på at hun vil skjønne at kveld betyr ligge i senga. Og at du eller pappa ligger ved siden av til hun sover.
Hun kan såklart også ligge i armkroken din og sovne også legger du henne ned i sprinkelseng etterpå, men det blir kanakje bare kråking og turning av det? Sånn var det hvertfall her fra ett år.

Håper dere finner noe som funker.
Om. Det er noen trøst er slike perioder veldig vanlig, og det blir bedre igjen, men slitsomt når det står på!

 

[Annemor93]

Jeg klarte å poste svaret mitt før jeg var ferdig la til noe mer til deg skriver her også. Ville heller sjekket ut lille minis å prøvd et abonoment er en mnd eller to. Opplever at rådene i den kanten er mye «rundere» i kantene og dekker mer opp for ulike behov barna har, og ulike foreldre typene;-)

Hehe. Sånt skjer! De kan jeg sjekke ut


Jeg trodde soveKarin hadde andre teknikker men det var mye av det motsatte av det som fungerer for lille og oss så jeg ønsker ikke å gjøre det slik.

Hun soveKarin har ikke så veldig mye av teknikkene sine ute, sikkert for at man skal kjøpe boken eller kontakte henne men
det jeg har tatt med meg som var gjennomførbart og positivt er å lagt inn noen nye mat, dupp og sove for natten rutiner. Har prøvd dem i to dager/netter. De har fungert supert de siste to dagene i hvertfall så håper det fortsetter. Samsover fortsatt, sovner mens hun ammes og jeg fortsetter å være en «service» forelder men det er det som fungerer for alle oss

 

[Annemor93]

Jeg liker ikke sovekarin. Synes metodene hennes er mer mot å tilfredsstille foreldre enn barn, og utfra det du selv skriver om nærhet og oppdragelse tror jeg kanskje at du ikke vil kjenne at metodene hennes er riktig


Vi har hatt samme problem, mitt barn har ikke og er ikke en som er kjempelett å legge. Forstår at dere er litt i overgangen til egen seng kombinert med nye motoriske ferdigheter og utvikling av sterkere vilje/egne meninger
Til denne perioden har jeg funnet ro i å lage en slags plan for hva jeg sier til barnet og hvordan Jeg beveger meg. Forutsigbarhet, både for barnet og for når det holder på å klikke for meg fordi jeg er så lei

Dere har sikkert noe rituale i forkant med kvelds, pysj, kanskje amming og lesing av bok og synge sanger. Det er fint å gjøre det samme hver kveld og å legge til samme tid. Dagsoving får du ikke alltid styr, men du kan styre når du vekker henne sånn at hun får et godt intervall våkentid før kvelden. Jeg er selv også tilhenger av å flytte barnetv tiden for de minste til tidlig ettermiddag sånn at de får minst 1 time fri for skjermlys før leggingen begynner.

Jeg ville først forsøkt taktikk med å ligge evd siden av henne på en egen madrass eller i senga deres om den er rett ved, med ansiktet vendt mot henne sånn at hun ser deg. Lukk øynene, lat som du sover. Hvis hun reiser seg opp og skriker kan du se på henne og si med rolig stemme "nå er det natta, nå skal vi sove" eller noe sånt.
Hvis hun trenger at du legger henne ned i senga, reis deg så langsomt du trenger. Trygg, treig og kjedelig er god stikkord for barnet. Du forlater henne ikke, men du er heller ikke underholdene

Hvis hun reiser seg med én gang, legg deg likevel ned - vent med å legge henne ned på nytt. Det kan fort bli en opp og hopp, og bli lagt ned igjen-lek for barnet om du reagerer tvert og spretter opp. Det amme gjelder kasting av smokk om hun driver med det.
Når dere hr gjort dette noen kvelder på rad, er jeg ganske sikker på at hun vil skjønne at kveld betyr ligge i senga. Og at du eller pappa ligger ved siden av til hun sover.
Hun kan såklart også ligge i armkroken din og sovne også legger du henne ned i sprinkelseng etterpå, men det blir kanakje bare kråking og turning av det? Sånn var det hvertfall her fra ett år.

Håper dere finner noe som funker.
Om. Det er noen trøst er slike perioder veldig vanlig, og det blir bedre igjen, men slitsomt når det står på!

Altså når Veivalsa ikke godkjenner da er det ikke noe for meg altså!

Det er som du skriver, etter noen dykk etter mer informasjon hat jeg funnet ut at det går i mot mye av det jeg synes er riktig. Det var godt å lese at du har skjønt det igjennom det vi har snakket om her inne på forumet

Jeg har tatt meg noe som var mer barnevennlig, mildere og det har hjulpet veldig. De to siste dagene/nettene har jeg lagt inn noen nye spise, duppe og legge seg for natten rutiner. Virker som hun trengte å få justert tidene litt på når vi legger henne også.

Vi slukker lyset i huset 1,5 timer før leggetid, spiser kveldsmat, steller og suller litt som hun er vant med sånn at alt er stille, rolig og relativt kjedelig når kvelden kommer. Vi samsover fortsatt og hun ammes i søvn men det virker som hun har skjønt at det er kveld. Første kvelden våknet hun etter ca 1,5 timer og ville tydelig stå opp men da la jeg meg ned, sa at det var natten nå og så latet som jeg sov. Hun satt lenge og bare stirret ut i luftet men var ikke sint, frustrert eller noe annet, bare stille og tenkende sikkert. Plutselig kom hun nærmere meg med fjeset sitt, klemte og kysset masse på kinnet mitt før hun sovnet på ansiktet mitt. Altså jeg trodde jeg skulle sprekke av kjærlighet Det ble så tydelig at hun skjønner så mye mer enn jeg tror. Vi klemmer og kysser jo for å si 'God natt' og uten ord men med hele kroppsspråket sa hun 'God natt' hun også. Det var herlig etter mange tunge og stressede dager, kvelder og netter. Alt gives jo ut av vinduet om rutinene blir krøllete, enten det er tenner, sykdom, noe nytt i utviklingen eller det kommer ut av det blå.
Liker å lese at til og med selveste Veivalsa blir stresset, da er man kanskje ikke så håpløs likevel

Nå skal jeg ikke snakke for fort men noe har blitt gjort riktig så får håpe det gjør leggingen lettere i lang tid fremover

 

[Veivalsa]

Altså når Veivalsa ikke godkjenner da er det ikke noe for meg altså!

Det er som du skriver, etter noen dykk etter mer informasjon hat jeg funnet ut at det går i mot mye av det jeg synes er riktig. Det var godt å lese at du har skjønt det igjennom det vi har snakket om her inne på forumet

Jeg har tatt meg noe som var mer barnevennlig, mildere og det har hjulpet veldig. De to siste dagene/nettene har jeg lagt inn noen nye spise, duppe og legge seg for natten rutiner. Virker som hun trengte å få justert tidene litt på når vi legger henne også.

Vi slukker lyset i huset 1,5 timer før leggetid, spiser kveldsmat, steller og suller litt som hun er vant med sånn at alt er stille, rolig og relativt kjedelig når kvelden kommer. Vi samsover fortsatt og hun ammes i søvn men det virker som hun har skjønt at det er kveld. Første kvelden våknet hun etter ca 1,5 timer og ville tydelig stå opp men da la jeg meg ned, sa at det var natten nå og så latet som jeg sov. Hun satt lenge og bare stirret ut i luftet men var ikke sint, frustrert eller noe annet, bare stille og tenkende sikkert. Plutselig kom hun nærmere meg med fjeset sitt, klemte og kysset masse på kinnet mitt før hun sovnet på ansiktet mitt. Altså jeg trodde jeg skulle sprekke av kjærlighet Det ble så tydelig at hun skjønner så mye mer enn jeg tror. Vi klemmer og kysser jo for å si 'God natt' og uten ord men med hele kroppsspråket sa hun 'God natt' hun også. Det var herlig etter mange tunge og stressede dager, kvelder og netter. Alt gives jo ut av vinduet om rutinene blir krøllete, enten det er tenner, sykdom, noe nytt i utviklingen eller det kommer ut av det blå.
Liker å lese at til og med selveste Veivalsa blir stresset, da er man kanskje ikke så håpløs likevel

Nå skal jeg ikke snakke for fort men noe har blitt gjort riktig så får håpe det gjør leggingen lettere i lang tid fremover

Jeg blir absolutt både stressa og oppgitt og mange ganger oftere enn jeg skulle ønske. Er mye lettere å gi råd til andre enn å følge dem selv vettu

Så koselig at hun ga nattkyss og sovnet igjen det er så nydelig de øyeblikkene hvor barnet gjør det samme mot deg som du gjør selv, og man ser at alt strevet gir litt resultater også.
Håper dere nå har funnet en ny rytme for henne. Er jo gjerne sånn iblant at ting endrer seg over natta også fungerer ingenting i de gamle rutinene om ikke annet, så lærer man å sette veldig pris på alle kvelder med enkel legging når man har vært gjennom noen kråkekvelder

 

[Kengu]

Sove-Karin er etter min mening barnefiendtlig, og jeg ville aldri i verden fulgt rådene hennes. Ja, hun får nok barn til å sove, men det er jo av samme grunn som at barna sovner av skrikekur. De gir opp! Jeg vil ikke at barnet mitt skal sove fordi det tror at jeg ikke bryr meg altså.

Enig med deg

 

[Tekopp]

Jeg leste nylig en bok som tok for seg forskning på gråtekurer, både på kortere og lengre sikt. Og den gjorde meg egentlig langt mer positiv til de enn jeg har vært tidligere.
Ja, det er kjipt mens det står på, men både i kortere (uker) og lengre (år) løp var effekten positiv både for barn og voksne + at forskere ikke egentlig finner negative effekter av det.

Er så jeg vurderer gråtekur heller enn en mildere mindre effektiv variant om vi sliter med søvn igjen.

"Cribsheet" er boka jeg referer til. Ser på masse ulik forskning rundt ulike ting ved barn. Interessant.

 

[Annemor93]

Jeg leste nylig en bok som tok for seg forskning på gråtekurer, både på kortere og lengre sikt. Og den gjorde meg egentlig langt mer positiv til de enn jeg har vært tidligere.
Ja, det er kjipt mens det står på, men både i kortere (uker) og lengre (år) løp var effekten positiv både for barn og voksne + at forskere ikke egentlig finner negative effekter av det.

Er så jeg vurderer gråtekur heller enn en mildere mindre effektiv variant om vi sliter med søvn igjen.

"Cribsheet" er boka jeg referer til. Ser på masse ulik forskning rundt ulike ting ved barn. Interessant.

Personlige tror jeg ikke det er helt sant men det får være opp til hver enkelt forelder og familie å vurdere hva som passer best for seg og sin familie. Det er mange veier til rom

Det er selvfølgelig veldig forskjell på barn, hva de forstår og hvordan de oppfatter situasjonen de blir satt i. For noen barn vil det være mer snakk om at gråten kommer på grunn av ønsket om å være våken lenger eller få lov til å bestemme osv men når det er gråt over tapt nærhet, at de føler seg oversett, forlatt til seg selv eller ikke hørt så tror jeg absolutt det skader veldig psykisk. De første to årene er vesentlige for å legger et grunnlag for
barnets utvikling, både den fysisk og psykiske helse senere i livet så man skal være obs og våken på barnets behov, de er spesialistene på seg selv
Foreldretilknytning er undervurdert tror jeg.

Det passer i hvertfall ikke oss eller for vår lille da hun har vært veldig kontakt og nærhetssøkende siden dag én. Håpet soveKarin hadde andre teknikker men det var ikke så mye jeg ønsket å hente av inspirasjon der.

 

[Katta]

Jeg leste nylig en bok som tok for seg forskning på gråtekurer, både på kortere og lengre sikt. Og den gjorde meg egentlig langt mer positiv til de enn jeg har vært tidligere.
Ja, det er kjipt mens det står på, men både i kortere (uker) og lengre (år) løp var effekten positiv både for barn og voksne + at forskere ikke egentlig finner negative effekter av det.

Er så jeg vurderer gråtekur heller enn en mildere mindre effektiv variant om vi sliter med søvn igjen.

"Cribsheet" er boka jeg referer til. Ser på masse ulik forskning rundt ulike ting ved barn. Interessant.

Men du vet at gråt er babyens språk? Hva slags relasjon bygger man med babyen dersom man ignorerer det babyen prøver å formidle? Hvorfor lar man ikke babyene gråte på dagtid da, hvis det ikke er skadelig?

 

[Tekopp]

Men du vet at gråt er babyens språk? Hva slags relasjon bygger man med babyen dersom man ignorerer det babyen prøver å formidle? Hvorfor lar man ikke babyene gråte på dagtid da, hvis det ikke er skadelig?

Jeg oppsummerer bare en oppsummering av forskning på det. Der ble det sagt at de ikke fant skader i relasjonen verken på kortere eller lengre sikt av gråtekur.
Kan kan jo selvsagt undre på om det er riktig, hvor målbart er egentlig det osv.

Men er jo litt sånn med unger at de ikke kan få alle ønsker oppfylt alltid, noen ganger må man gjøre ting som er bra for de og resten av familien selv om barnet ikke liker det.