Sove i egen seng

[Lykkegravid]

Jeg er alt for svak for min lille prinsesse. Hun er veldig bortskjemt, og det har ført til at hun sover i senga med oss. Jeg gir henne pupp så legger jeg henne i senga si, er en kamp hver kveld for at hun skal sovne der. Etter to timer våkner hun og hyler. Nekter og sove i senga si lenger. Da ender det med at hun havner i vår seng igjen fordi jeg virkelig trenger den alene tiden på kveld og orker ikke sitte på rommet i flere timer. Jeg syns det er så koselig og ha henne i senga vår, men min kjære syns ikke det. Noen tips til hva jeg kan gjøre ?

 

[Babi]

Hun må bare bli vant til det. Får hun viljen sin hele tiden så fortsetter hun. Ha gradvis avvenning - ha henne mer og mer i egen seng. Bruker du babynest? Kan hende det hjelper. Vi hadde samme problem med gutten vår også i starten.

 

[lillparven]

Høres veldig ut som sånn det er hos oss. Er en hard jobb å få lagt henne i egen seng, så blir ofte til at jeg tar henne med meg i senga vår, nettopp fordi da roer hun seg myyye lettere og da går ikke hele kvelden med til byssing og leggeforsøk og roing x antall ganger. Så kan skrive under på at det ikke er bare-bare... ingen tips her, altså, dessverre, vil bare si at vi er flere som har det sånn!

 

[2 søte små]

Her må det bysses, ammes og koses uansett i søvn fra ca kl 18/19 nå han begynner å vise tegn til å være trøtt til rundt kl 21/22 før han omsider sovner for natten og sover så tungt at jeg faktisk vet at han sover til første amming ila natten. Har samsovet til nå men har også prøvd å legge han i egen seng etter at han har sovnet for natten og det gikk kjempebra. Da kom han over til oss når jeg skulle amme første gang ila natten og ble det resten av natten. Var nok mer tungt for mor enn baby men satser på at det kommer seg etterhvert

 

[Sjokokvinne]

Syntes ikke at en baby skal trenge å måtte lære seg noe som helst. Alt det en liten baby vil ha, har det behov for. Her savnet jeg og pappaen å sove i samme seng etter at han tok sofaen siden fødselen. Vi har ordnet det sånn at jeg ammer henne i søvn i en godstol på rommet hennes og legger henne forsiktig nedi. Da blir det bare kos for begge to. Tar mye kortere tid også Og så tar jeg henne opp med en gang hun ser ifra. Syntes ikke at hun er bortskjemt for det, hun er tross alt baby og det er naturlig at de vil ha nær kontakt, kos og kjærlighet <3

 

[mille91]

Har litt av samme problemet her, bareat jeg ikke ammer, derfor står vi aldri opp om natten da hun ikke har behov for mat da Men, hun er vandt til å bli bysset, lagt i sin egenseng. Men i det siste har jeg villet avvende henne byssing, da det tar fryktelig mye tid, pluss at hun begynner jo å bli tung(snart 6 mnd). Det som fungerte bra, var å gå inn på soverommet med henne, legge henne i sengen med meg, så sovner hun ganske fort når jeg ligger ved siden av. Da har jeg pleid å bare la henne ligge, og sove der hele natten. Men det er jo litt dumt når pappaen også skal ha sin plass, at det ikke er noe plass til han derfor fant jeg en annen lur ting, som kanskje kan være et tips til dere som sliter litt... vi har sprinkelseng til henne på soverommet vårt, den står rett ved siden av vår seng.Det jeg gjør når jeg legger hun der, er at jeg åpner den stoffkanten jeg har rundt sprinklene, slik at hun ser meg. Legger meg i senga mived siden av, slik at hodene våre er rett ved siden av hverandre, bare at hun ligger i sin seng, og jeg i min. Da ser hun meg, kan kose mellom sprinklene.. da sovner hun! det er jo bare det at hun vil se at jeg er der og kjenne at jeger i nærheten.. dette funker kjempe bra! S¨å om dere har muligheten på rommet, å sette sengen til babyen slik inntil deres, ville det vært et forsøk, da jeg også sleit med dette!

 

[Pisces]

Jeg er alt for svak for min lille prinsesse. Hun er veldig bortskjemt, og det har ført til at hun sover i senga med oss. Jeg gir henne pupp så legger jeg henne i senga si, er en kamp hver kveld for at hun skal sovne der. Etter to timer våkner hun og hyler. Nekter og sove i senga si lenger. Da ender det med at hun havner i vår seng igjen fordi jeg virkelig trenger den alene tiden på kveld og orker ikke sitte på rommet i flere timer. Jeg syns det er så koselig og ha henne i senga vår, men min kjære syns ikke det. Noen tips til hva jeg kan gjøre ?

Hvor gammel er hun? Kan hende hun vokner av lyder på rommet hvis hun sover på samme rom som dere, eller at hun drømmer (siden du sier hun hyler). Tar hun tutt? Og har hun koseklut? Babynest er også greit for da kjenner hun igjen lukten og det omfavner tryggende de begynner ikke med brel før 3mnd ca, så kommer an på hvor stor hun er når jeg skulle begynne å legge i egen seng satt jeg på rommet has og ammet, la han oppi og satt med han slik at han kunne se meg. Ingen kommunikasjon, men satt å surfet til han sovnet. Etter hvert satt jeg meg litt lengre vekk, og nå sovner han av seg selv og jeg går ut av rommet og rydder litt mens han sovner (sånn at han hører meg)

 

[lillparven]

Syntes ikke at en baby skal trenge å måtte lære seg noe som helst. Alt det en liten baby vil ha, har det behov for. Her savnet jeg og pappaen å sove i samme seng etter at han tok sofaen siden fødselen. Vi har ordnet det sånn at jeg ammer henne i søvn i en godstol på rommet hennes og legger henne forsiktig nedi. Da blir det bare kos for begge to. Tar mye kortere tid også Og så tar jeg henne opp med en gang hun ser ifra. Syntes ikke at hun er bortskjemt for det, hun er tross alt baby og det er naturlig at de vil ha nær kontakt, kos og kjærlighet <3

Dette prøver jeg også å få til - altså å legge henne fra meg forsiktig etter å ha ammet henne i søvn. Men hun våkner 9 av 10 ganger av å bli lagt ned, selv om jeg er suuuperforsiktig... så for å unngå å holde på sånn i 2-3 timer til det endelig funker (vi har trent på dette i tre mnd nå), blir det stort sett til at jeg legger meg ved siden av henne i dobbeltsenga og ammer henne i søvn, og sniker meg opp etterpå. Pappa'n er foreløpig fortsatt på gjesterommet om natta... men ja, hun får i hvert fall nærkontakt i bøtter og spann, lille kresne vesla vår.

 

[Lykkegravid]

Hvor gammel er hun? Kan hende hun vokner av lyder på rommet hvis hun sover på samme rom som dere, eller at hun drømmer (siden du sier hun hyler). Tar hun tutt? Og har hun koseklut? Babynest er også greit for da kjenner hun igjen lukten og det omfavner tryggende de begynner ikke med brel før 3mnd ca, så kommer an på hvor stor hun er når jeg skulle begynne å legge i egen seng satt jeg på rommet has og ammet, la han oppi og satt med han slik at han kunne se meg. Ingen kommunikasjon, men satt å surfet til han sovnet. Etter hvert satt jeg meg litt lengre vekk, og nå sovner han av seg selv og jeg går ut av rommet og rydder litt mens han sovner (sånn at han hører meg)

Hun er 5 måneder, har smokk og koseklut. Men har prøvd og gjøre det også. Kan sovne til puppen, legger henne i senga si. Da våkner hun og er lys våken. Prøver jeg og gå så blir hun kjempe lei seg føler jeg har prøvd det meste nå. Vi har funnet ut at vi tar en pause fra senge maset. Redd for at hun etterhvert forbinder senga si med gråt. Så vi prøver igjen om en måneds tid har prøvd babyrede men hjelper ikke

 

[lillparven]

Hun er 5 måneder, har smokk og koseklut. Men har prøvd og gjøre det også. Kan sovne til puppen, legger henne i senga si. Da våkner hun og er lys våken. Prøver jeg og gå så blir hun kjempe lei seg føler jeg har prøvd det meste nå. Vi har funnet ut at vi tar en pause fra senge maset. Redd for at hun etterhvert forbinder senga si med gråt. Så vi prøver igjen om en måneds tid har prøvd babyrede men hjelper ikke

Høres akkurat ut som hos oss. (Men lillemor her er 6 mnd, da, og tar ikke smokk.) Vi har også tatt en pause, men prøver å få henne til å ligge litt i senga si som en del av kveldsritualet, om enn bare ei lita stund. Hvis jeg legger henne ned når hun er rolig/blid, kan hun ligge der i noen minutter og tulle litt. Så tar jeg henne opp når hun begynner å klage/smågråte (er som deg redd for at senga bare skal forbindes med gråt) og vi legger oss sammen. Håper hun gradvis kan venne seg til at det er helt greit å ligge i senga si...

 

[Lykkegravid]

Høres akkurat ut som hos oss. (Men lillemor her er 6 mnd, da, og tar ikke smokk.) Vi har også tatt en pause, men prøver å få henne til å ligge litt i senga si som en del av kveldsritualet, om enn bare ei lita stund. Hvis jeg legger henne ned når hun er rolig/blid, kan hun ligge der i noen minutter og tulle litt. Så tar jeg henne opp når hun begynner å klage/smågråte (er som deg redd for at senga bare skal forbindes med gråt) og vi legger oss sammen. Håper hun gradvis kan venne seg til at det er helt greit å ligge i senga si...

Godt det er flere he he er jo veldig kos og ha dem i senga da

 

[lillparven]

Godt det er flere he he er jo veldig kos og ha dem i senga da

Ja, vi får fokusere på det positive! Selv om jeg begynner seriøst å glede meg til ei skikkelig natts søvn, i hvert fall mer enn 2-3 timer i strekk, med lillemor sovende søtt i senga si...

 

[Lykkegravid]

Ja, vi får fokusere på det positive! Selv om jeg begynner seriøst å glede meg til ei skikkelig natts søvn, i hvert fall mer enn 2-3 timer i strekk, med lillemor sovende søtt i senga si...

He he ja, enig i det. Kunne breie meg ut over senga, ligger som regel på 20 cm med snuppa helt inntil meg. Så far har god plass he he

 

[Momof2]

Min sov i egen seng når han var 1 år! Ble såå knitta til han at jeg slet med det!