Solomamma / Solomor ?

Hei dere,
Så fint med en gruppe for oss som forsøker oss på egen hånd! Er «soloprøver» jeg også, ved Rikshospitalet. 38 år gammel.
Hadde en inseminasjon høsten 2022, uten resultat. Deretter en planlagt inseminasjon som endte i konvertering til IVF, med 2 egg ut. Ble gravid på ferskforsøk våren 2023, og det endte i exu, sprukket eggleder og hasteoperasjon. Forferdelig opplevelse.
Deretter fryseforsøk sent høsten 23 uten resultat.
Hadde egguttak igjen denne uken, og planlagt innsett i begynnelsen av neste uke.
Jeg synes det har vært usannsynlig tungt, blant annet på grunn av kraftige reaksjoner på hormonene. Men akkurat denne runden har gått mye bedre. Synes det er tungt at det er så mye venting - har jo bare blitt en runde per halvår, så det er maaange ubenyttede sykluser og bortkastet tid.. :(
Men krysser fingrene hardt for kommende innsett!
 
Hei dere,
Så fint med en gruppe for oss som forsøker oss på egen hånd! Er «soloprøver» jeg også, ved Rikshospitalet. 38 år gammel.
Hadde en inseminasjon høsten 2022, uten resultat. Deretter en planlagt inseminasjon som endte i konvertering til IVF, med 2 egg ut. Ble gravid på ferskforsøk våren 2023, og det endte i exu, sprukket eggleder og hasteoperasjon. Forferdelig opplevelse.
Deretter fryseforsøk sent høsten 23 uten resultat.
Hadde egguttak igjen denne uken, og planlagt innsett i begynnelsen av neste uke.
Jeg synes det har vært usannsynlig tungt, blant annet på grunn av kraftige reaksjoner på hormonene. Men akkurat denne runden har gått mye bedre. Synes det er tungt at det er så mye venting - har jo bare blitt en runde per halvår, så det er maaange ubenyttede sykluser og bortkastet tid.. :(
Men krysser fingrene hardt for kommende innsett!
Hei! Er like gammel som deg og har også gått fra inseminasjon til IVF på Riksen :)

For en forferdelig opplevelse exu og sprukken eggleder må ha vært, det er jo virkelig skrekken. Stakkars. Håper virkelig denne runden med uttak og innsett går fint ❤️

Måtte "bare" gjennom en SA og en MA før jeg fikk til en (bank i bordet, er 15+4 nå) vellykka graviditet, men hatt totalt åtte forsøk med inseminasjon og IVF, og kan så absolutt skriver under på at den ventinga er ekstremt utmattende. Vente på mens, vente på plass, vente på oppstart, vente på resultat av stimulering, vente på hvor mange egg som greier seg, vente på blodprøvedag, vente på om fosteret sitter..

Kom gjerne over i den skjulte gruppa for oss som er alene du også?
 
Hei! Er like gammel som deg og har også gått fra inseminasjon til IVF på Riksen :)

For en forferdelig opplevelse exu og sprukken eggleder må ha vært, det er jo virkelig skrekken. Stakkars. Håper virkelig denne runden med uttak og innsett går fint ❤️

Måtte "bare" gjennom en SA og en MA før jeg fikk til en (bank i bordet, er 15+4 nå) vellykka graviditet, men hatt totalt åtte forsøk med inseminasjon og IVF, og kan så absolutt skriver under på at den ventinga er ekstremt utmattende. Vente på mens, vente på plass, vente på oppstart, vente på resultat av stimulering, vente på hvor mange egg som greier seg, vente på blodprøvedag, vente på om fosteret sitter..

Kom gjerne over i den skjulte gruppa for oss som er alene du også?
Gratulerer så mye med graviditeten! Alltid godt å høre om folk som lykkes, når hele prosessen ofte virker så håpløs♥️
Jeg vil gjerne komme over i lukket guppe, kan du hjelpe meg med hvordan jeg kommer meg dit?
 
Hei dere,
Så fint med en gruppe for oss som forsøker oss på egen hånd! Er «soloprøver» jeg også, ved Rikshospitalet. 38 år gammel.
Hadde en inseminasjon høsten 2022, uten resultat. Deretter en planlagt inseminasjon som endte i konvertering til IVF, med 2 egg ut. Ble gravid på ferskforsøk våren 2023, og det endte i exu, sprukket eggleder og hasteoperasjon. Forferdelig opplevelse.
Deretter fryseforsøk sent høsten 23 uten resultat.
Hadde egguttak igjen denne uken, og planlagt innsett i begynnelsen av neste uke.
Jeg synes det har vært usannsynlig tungt, blant annet på grunn av kraftige reaksjoner på hormonene. Men akkurat denne runden har gått mye bedre. Synes det er tungt at det er så mye venting - har jo bare blitt en runde per halvår, så det er maaange ubenyttede sykluser og bortkastet tid.. :(
Men krysser fingrene hardt for kommende innsett!

Krysser fingrene for deg. Har selv uttak tirsdag nå og forhåpentlig insett fredag om alt går som det skal.. holder til på hausken hær , kun hat ivf . Har ett barn fra før med da ivf i dannmark..
 
Gratulerer så mye med graviditeten! Alltid godt å høre om folk som lykkes, når hele prosessen ofte virker så håpløs♥️
Jeg vil gjerne komme over i lukket guppe, kan du hjelpe meg med hvordan jeg kommer meg dit?
Ville gjerne vært med i lukket gruppe jeg også ❤️
Ja, kom! Det ligger lenke til forumet i en post et par hakk opp, og i den er det en sånn post man må si hei i først - det ligger også info der om hvem man må sende melding for tilgang :)
 
Hei dere! <3 Dette var faktisk veldig rørende å se - følte meg veldig alene om å være i denne situasjonen, og startet derfor denne tråden. Som dere ser jeg skrev tidligere så måtte jeg dessverre ta en pause fra tråden når ting ikke gikk så bra... Det ble for mye å dele, og jeg trengte å være lukket for meg selv. Men nå - utrolig nok! Så er jeg gravid! Tør nesten ikke skrive det, for man vet jo at ting kan gå galt... Men prøver å innimellom tørre å kjenne på en glede over det også, for tenk om det faktisk går bra? Da er det jo trist å ha vært i en "venter på at noe går galt"-fase hele veien. Så prøver å ikke tenke for mye på dette, samtidig som jeg jo gleder meg over alle ukene som går uten tegn til at noe har gått galt. Det gir sikkert mening for oss som er alene, hvor alle forsøk koster en god del (bokstavelig talt!), og derfor betyr så mye. Men da måtte jeg titte innom her og si hei igjen, og ble skikkelig rørt her nå over å se at dere har blitt gravide siden sist, OG at det er mange flere med i denne tråden! :) Wow! <3 Tenker at det "vi solomødre" kan føle mest på, er kanskje det å være alene om det, så forumer som dette er jo en fantastisk støtte og hjelp, så glad for å se at vi er så mange! :)

Og til Aleneprøver: Wow, nå ble jeg sååå glad for å lese at det også har gått bra for deg! <3 <3 <3 Krysser fingrene for oss alle sammen at dette går veien, enten vi som er i startfasen av en graviditet, eller dere som prøver! Vi VET hvor heftig det er å stå i behandling og ikke vite! Jeg føler ennå ikke jeg "vet", selv om det har vært positiv test, og går nå inn i uke 12, men det eneste vi kan gjøre er å håpe, og krysse fingrene for hverandre! <3

Og: Var vi flere i Vestfold i denne gruppa? :) (Jeg har vært på Hausken i Porsgrunn - veldig fornøyd med de! Men dessverre skal de legge ned avdelingen ila måneden - ble skikkelig trist da jeg hørte det!)
 
Hei dere! <3 Dette var faktisk veldig rørende å se - følte meg veldig alene om å være i denne situasjonen, og startet derfor denne tråden. Som dere ser jeg skrev tidligere så måtte jeg dessverre ta en pause fra tråden når ting ikke gikk så bra... Det ble for mye å dele, og jeg trengte å være lukket for meg selv. Men nå - utrolig nok! Så er jeg gravid! Tør nesten ikke skrive det, for man vet jo at ting kan gå galt... Men prøver å innimellom tørre å kjenne på en glede over det også, for tenk om det faktisk går bra? Da er det jo trist å ha vært i en "venter på at noe går galt"-fase hele veien. Så prøver å ikke tenke for mye på dette, samtidig som jeg jo gleder meg over alle ukene som går uten tegn til at noe har gått galt. Det gir sikkert mening for oss som er alene, hvor alle forsøk koster en god del (bokstavelig talt!), og derfor betyr så mye. Men da måtte jeg titte innom her og si hei igjen, og ble skikkelig rørt her nå over å se at dere har blitt gravide siden sist, OG at det er mange flere med i denne tråden! :) Wow! <3 Tenker at det "vi solomødre" kan føle mest på, er kanskje det å være alene om det, så forumer som dette er jo en fantastisk støtte og hjelp, så glad for å se at vi er så mange! :)

Og til Aleneprøver: Wow, nå ble jeg sååå glad for å lese at det også har gått bra for deg! <3 <3 <3 Krysser fingrene for oss alle sammen at dette går veien, enten vi som er i startfasen av en graviditet, eller dere som prøver! Vi VET hvor heftig det er å stå i behandling og ikke vite! Jeg føler ennå ikke jeg "vet", selv om det har vært positiv test, og går nå inn i uke 12, men det eneste vi kan gjøre er å håpe, og krysse fingrene for hverandre! <3

Og: Var vi flere i Vestfold i denne gruppa? :) (Jeg har vært på Hausken i Porsgrunn - veldig fornøyd med de! Men dessverre skal de legge ned avdelingen ila måneden - ble skikkelig trist da jeg hørte det!)
For en hyggelig post! Og gratulerer så mye med graviditeten, utrolig flott å lese at det har gått og at du har kommet deg så langt. Og skjønner godt hva du mener med å ikke helt stole på den positive testen på lang tid. Håper du kommer dit snart! Selv var det vel først etter ordinær ultralyd jeg virkelig begynte å tenke at dette mest sannsynlig går helt fint. Nå har jeg kommet meg til 27+0 og merker jo bevegelsene til den vesle jenta i magen daglig, så selv om bekymringene fortsatt er der, så føler jeg absolutt at graviditeten er ekte og tenker på henne som et lite menneske jeg gleder meg til å få i livet mitt.
 
Hvordan går det med dere alle? :) Jeg er nå 19+0, og skjønner at jeg må begynne å forberede meg mentalt på at dette faktisk kanskje kan gå bra, etter at alle prøver har vært fine og det nå har gått litt tid uten tegn til noe negativt. For godt til å være sant, på en måte. Det er så skummelt når veien har vært "humpete"! Og: Har en "styggen på ryggen" etter at jeg fikk vite at det var gutt: Det er vel ca det ENESTE man som Solomor ikke kan gjøre noe med: Være en god farsfigur... Håper virkelig ikke barnet vil savne en far/farsfigur pga at han "bare" har mamma. Vokst opp uten far selv, og hatt det kjempefint! Men jeg er jo jente... Skummelt å få slike "dumme" tanker i en slik prosess som er så skummel og sårbar og ensom fra før... :( Noen fler her som venter gutt, og har tenkt på det samme? Del gjerne noen tanker rundt dette! <3
 
Jeg er også solomor. For de av dere som ikke har oppdaget det enda vil jeg varmt anbefale å søke opp FEMA Frivillige Enslige Mødre med Assistert Befruktning på Facebook, der er det både prøvergrupper og termingrupper for solomødre. Jeg har hatt veldig stor glede av særlig termingruppa med yngstemann, hvor jeg har funnet noen trivelige damer som jeg treffer jevnlig og er på hytteturer etc med (med barna selvfølgelig). Det er veldig nyttig og fint å ha et nettverk av andre solomødre, særlig når barna begynner å bli så store at de tenker mer over familieformen sin. Min eldste snakker mye om barna han kjenner som heller ikke har en pappa - det er et litt sårt tema av og til.
 
Back
Topp