Hei! Jeg prøver også å bli gravid med IVF som enslig - hyggelig at det er flere av oss her!Hei! Er vi flere (potensielle) solomammaer/solomødre her?
I så fall: Fortell gjerne hvor i landet du hører til ca, og hvor langt dere er i prosessen, eller andre erfaringer dere vil dele. <3
Det som gjør hele prosessen så ekstra kjip og trist og sårbar. Er så mye som står på spill, og føles så urettferdig at jeg har "så dårlig tid", enda jeg ikke er såå gammel; kun 35 år. Så skal jeg love å svare litt raskere fremover - godt å prate med noen andre som skjønner hva man "står i"! <3
Skjønner så utrolig godt at det er sårbart og kjipt @Solo IVF-forsøk Vestfold. Og at du derfor velger å gå privat fra begynnelsen av, for å slippe ventinga. Men har du fått beskjed offentlig om at det ikke er aktuelt? Jeg har lav amh, men har jo fått plass offentlig likevel, men aner ikke hva slags kriterier som legger til grunn der for at det at man anses som uaktuell foruten alder, bmi og sykdom.Beklager sent svar - har vært noen nedturer i dette prosjektet, så har holdt meg litt borte fra forumer som dette i den tøffe tiden.
Men takk for så langt og hyggelig svar - og godt å vite vi er flere i samme situasjon!
Jeg fikk dessverre beskjed om at jeg har veldig "dårlig tid" på å prøve, så derfor går jeg privat, men nå har jeg flere mislykkede forsøk bak meg, og det koster alltid mer per runde enn det man først tror/får beskjed om, da "veien" ofte er 2 steg frem, og 1 tilbake, og det plutselig blir mer medisiner/andre medisiner osv., så prøver å komme inn i køen i det offentlige samtidig nå, selv om det ser dårlig ut for mine sjanser der, siden jeg allerede har "dårlig tid". Innen den tid jeg får ev. plass for hjelp der, så er det nok for sent for min del.
Fikk beskjed om at det kun var IVF som var aktuelt for meg, siden så "dårlig tid", så 2 mislykkede forsøk på det nå. Må se hva mer jeg har råd til, men skjønner jo at dette er en prosess som mange trenger flere "runder" på, så håper jeg kan klare minst et par forsøk til for å kunne slå meg til ro med at jeg virkelig har forsøkt. Hører flere som har mellom 4-10 forsøk, noen også 12, men i det private kommer det jo dessverre veldig an på hva man kan klare økonomisk.
Hører til Hausken i Porsgrunn, da denne er nærmest av de private, og det blir jo mange turer dit for oppfølging osv., så mest praktisk mht. å klare å kombinere dette med full jobb osv.
Hører gjerne mer fra deg!
Jeg prøver også
Første forsøk har nok ikke gått, så starter opp på nytt. Ingenting på frys fra første uttak, så nå gjør jeg meg klar til nye sprøyter og nytt uttak før jul. Håper at alle gode ting er to
Håper alt faller på plass for deg denne gangen!
Å, så godt å høre! Kan jeg spørre? Hvordan var tiden etterpå? Man hører jo om hvor tøft livet som aleneforelder kan være, og selvom jeg inderlig håper det kommer en baby en dag- så tenker jeg litt på hvordan det vil være å være alene om ansvaret.
Tenker som så at når man tar et slikt valg, er man så innstilt på at dette klarer man. Og ja, det gjør man selvsagt. På mange måter tror jeg nesten det er verre å faktisk ha en far til barnet som ikke stiller opp. Jeg har jo ikke hatt noen å være skuffet over, en som har sviktet. Det har vært barnet mitt og meg, i alle år. Tenårene synes jeg nok har vært tøffest faktisk. Ikke fordi jeg har et barn som er spesielt utfordrende eller krevende, men rett og slett bare fordi tenårene er såååå krevende på en annen måte enn småbarnsfasen. Mye å følge opp og henge med på, så det gjelder å ikke slippe taket selv om de på de fleste områder er selvhjulpne. Spedbarns- og småbarnsfasen synes jeg var helt uproblematisk. Det er null problem å være alene om ansvaret. Det meste handler om rutiner og hverdagslige ting. Jo, det KAN oppleves litt leit innimellom å alltid være alene om ansvaret, være den eneste som alltid må gå på foreldremøter, stille som lagleder, sjåfør og samtidig ivareta alle hjemlige ting. Men igjen, dette var jeg så innstilt på at jeg ikke har opplevd det som noe problem. Det verste er nok de gangene man blir syk selv, type omgangssyke eller lignende. Da er savnet etter en å dele ansvaret med tilstede. Samtidig har jeg sluppet å «dele» barnet mitt med noen. Han er bare min. Har aldri angrer på valget selv om jeg synes ansvaret innimellom oppleves voldsomt. Det tror jeg nok det gjør for alle foreldre i perioder, enten de er alene eller deler på det. Jeg suer bare kjør på videre! Håper du lykkes og ikke mister motet!
Å, så fint å høre tankene dine!Tenker som så at når man tar et slikt valg, er man så innstilt på at dette klarer man. Og ja, det gjør man selvsagt. På mange måter tror jeg nesten det er verre å faktisk ha en far til barnet som ikke stiller opp. Jeg har jo ikke hatt noen å være skuffet over, en som har sviktet. Det har vært barnet mitt og meg, i alle år. Tenårene synes jeg nok har vært tøffest faktisk. Ikke fordi jeg har et barn som er spesielt utfordrende eller krevende, men rett og slett bare fordi tenårene er såååå krevende på en annen måte enn småbarnsfasen. Mye å følge opp og henge med på, så det gjelder å ikke slippe taket selv om de på de fleste områder er selvhjulpne. Spedbarns- og småbarnsfasen synes jeg var helt uproblematisk. Det er null problem å være alene om ansvaret. Det meste handler om rutiner og hverdagslige ting. Jo, det KAN oppleves litt leit innimellom å alltid være alene om ansvaret, være den eneste som alltid må gå på foreldremøter, stille som lagleder, sjåfør og samtidig ivareta alle hjemlige ting. Men igjen, dette var jeg så innstilt på at jeg ikke har opplevd det som noe problem. Det verste er nok de gangene man blir syk selv, type omgangssyke eller lignende. Da er savnet etter en å dele ansvaret med tilstede. Samtidig har jeg sluppet å «dele» barnet mitt med noen. Han er bare min. Har aldri angrer på valget selv om jeg synes ansvaret innimellom oppleves voldsomt. Det tror jeg nok det gjør for alle foreldre i perioder, enten de er alene eller deler på det. Jeg suer bare kjør på videre! Håper du lykkes og ikke mister motet!
Jeg jobber som lærer for litt eldre barn, så jeg har gruet meg mer til småbarnsfasen- fordi jeg er ikke så godt kjent med alle utfordringer som kommer i den perioden og fordi jeg har tenkt at barna trenger deg mer. Men samtidig så gleder jeg meg veldig til å få oppleve det og til å være der som den trygge mamma’en vi alle sikkert ønsker å være (men som er mye vanskeligere å få til i realiteten enn i tankene
). Det er godt å høre at du opplevde det overkommelig! Jeg har heldigvis mye familie i nærheten, som stiller opp uansett. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at det er forskjell på å få hjelp av andre, og det å dele ansvaret med andre. Som alenemor er du jo alene om ansvaret, selvom hjelp er i nærheten. Men du har nok et poeng - jeg kjenner flere som har det vanskelig fordi de deler ansvaret med noen de ikke lenger samarbeider så godt med. Dette er nok for enkelte tidvis minst like tøft som å ha ansvaret helt alene.
Første forsøk! Så heldig, gratulerer!Jeg holder også på alene! Jeg går til Porsgrunn fertilitetsklinikk!
Finnes det en egen lukket gruppe her for enslige mødre som skal ha barn vha assistert befruktning?
Har hatt tre insemineringer, hvor en endte i kjemisk. Gikk deretter over til ivf høsten 2022, og har hatt to egguttak. På den første uttaket fikk jeg totalt 3 embryo, hvor alle var negative forsøkt. På andre uttak satt jeg inn ett, og et ble fryst ned.
Gratulerer!Hei!
Solomor her også
Ble gravid på innsettet rett etter uttaket, men mistet i ma i uke 8. Satte inn i november, men det også endte i kjemisk. Har gjort dette på Riksen, og planen var tredje og sist uttak nå i uke 7.
Vært utålmodig og gikk privat for å kjøre et dobbeltløp. Valgte Hausken, og er nå gravid på egguttaket som var rett før jul, uke 5+6. krysser fingrene for at dette sitter!
Bor i nærheten av Drammen, 37 år og jobber på skole. Håper virkelig dette går hele veien, for det har vært to lange år, og mange negative beskjeder. Har en eggstokk og grad av pco, noe som har gjort det litt mer utfordrende. Krysser fingrene for at lille julegaven sitter hele veien til september!
Jeg er igang med andre forsøk nå, og har nok uttak en gang neste uke. Veldig, veldig spennende Jeg kunne også tenke meg et lukket forum, litt enklere å dele daFørste forsøk! Så heldig, gratulerer!
Spurte på aleneforeldre-forumet om det var noe aktivitet i den lukka gruppa, men null svar, så regner kanskje ikke med at det skjer så mye der. Men det kan vi kanskje gjøre noe med? Kunne også ønsket meg en lukket gruppe.
Jeg har sendt spørsmål til forumansvarlig nå, gjør gjerne det du også så blir vi flere der?
Hilsen 11+1
Håper flere vil melde seg inn!På Facebook er det lukkede grupper som ikke kan søker opp, en må være venner for i det hele bli med. Håper vi kunne fått til noe slik her også.Gratulerer!
Jeg kunne også tenke meg et lukket forum, litt enklere å dele da
Masse lykke til med neste runde! Meld deg inn i skjult forum på Alenegravide du også?Gratulerer!
Jeg kunne også tenke meg et lukket forum, litt enklere å dele da
