ORIGINAL: smekker
Hei på dere. Og gratulerer.. de fleste har vel fått sitt lille nurk. [:D] er selv bare 6 uker på vei.
Jeg Bare lurer på hvordan dere synes det hele går? er det mer slitsomt med en liten enn dere trodde før dere fikk?
Er det slik at dere aldrid legger fra dere ``lille``? og har det så travelt att dere knapt rekker å spise selv?
Blir litt stressa for om jeg kommer til å få sjokk eller om jeg bare har prata med småbarnsmødre som overdriver det hele litt... 
Hei og gratulerer så masse!
Så fint at du tenker over hvordan ting kommer til å bli :)
Det som er så fantastisk med å være gravid i 40 uker, er at tankene, kroppen, vilje og fornuft tilpasser seg den nye tilværelsen gjennom svangerskapet. Bekymringer du har tidlig i svangerskapet, kommer til å byttes ut med andre tanker etterhvert, og tilslutt er du bare så lei av å være gravid at du ønsker ungen ut koste hva det koste vil :)
Men for å være litt seriøs: noen bærer nok barnet mye, spiser lite, rekker knapt å dusje og husker kanskje ikke hvordan varm middag smakte. Men dette går over - og tiden går fort!
Hos oss har situasjonen vært helt annerledes: Jenta vår sover godt, spiser nok, kan ligge å kose seg i kurven sin alene, sovner av seg selv og har heldigvis hatt lite vondt i magen - pappa sparte ferie, vi begrenset besøk etter fødselen og brukte masse tid på å bli kjent med oss selv og den nye tilværelsen etter at vi ble tre.
Disse små barna som fødes er ganske så ulike, noen plages med magen, andre ikke, noen sover i lange perioder, andre ikke. Man vet ikke helt hvordan dette blir. Og som mor kan man bli deperimert både før og etter fødsel, man bekymrer seg for alt, får vondt i brystvortene om man vil amme, og man kan oppleve at pappa virker ganske fjern i forhold til ungen innimellom.... Men man kan også oppleve at dette takler man, at man får alt til, at det man trodde var umulig faktisk skulle vise seg å bare være en selvfølge.
Etterhvert vil du kanskje gå til samtaler med en jordmor, spør om alt du lurer på - det hjelper!
Jeg kan fortelle deg at jeg var utrolig redd og bekymret for det aller meste de første 12 ukene. Nå har jeg hatt baby i 10 uker - og ikke bare takler jeg det, men det går faktisk utrolig bra med oss alle sammen :)