Sniker meg forsikig inn her

Jaa enig :eek: har du fortalt det til noen? Jeg har ikke sagt noe til noen ennå :nailbiting::woot:

Jeg har ikke sagt det til en eneste en jeg:rolleyes: Samboeren jobber langt borte og er ikke hjemme så ofte, og jeg har lyst til å fortelle det til ham ansikt til ansikt, ikke via FaceTime :) Har mistet en del ganger tidligere, så jeg ønsker å holde det hemmelig så lenge som mulig, rett og slett for å beskytte meg selv litt. Av en eller annen grunn føles det tryggere når det er hemmelig, som om jeg på den måten «beskytter» den lille spiren i magen :) Når har du tenkt å fortelle det til dine nærmeste?
 
Jeg har ikke sagt det til en eneste en jeg:rolleyes: Samboeren jobber langt borte og er ikke hjemme så ofte, og jeg har lyst til å fortelle det til ham ansikt til ansikt, ikke via FaceTime :) Har mistet en del ganger tidligere, så jeg ønsker å holde det hemmelig så lenge som mulig, rett og slett for å beskytte meg selv litt. Av en eller annen grunn føles det tryggere når det er hemmelig, som om jeg på den måten «beskytter» den lille spiren i magen :) Når har du tenkt å fortelle det til dine nærmeste?

Åh ja det forstår jeg godt du vil vente med da. Det blir sikkert så koselig når han kommer hjem til deg og du kan fortelle det :D Gleder han seg like mye som deg? :D Lenge til han kommer?

Jeg gruer meg litt til å si det til samboeren min, han er liksom ikke så klar som meg.. Tenker noen ganger det ville vært lettere hvis han merket det ved at jeg var så kvalm og han måte ta seg av meg på en måte :p men igjen syns jeg han virker overdrevent omtenksom de siste dager.. :rolleyes: Kan han aner hva som er på ferde :p

Har så lyst å fortelle det til venninner og familie men aner ikke når jeg skal gjøre det, hvis jeg blir dårlig gjør jeg nok det, men hvis alt er lett å skjule så venter jeg kanskje litt lengre.. :eek::oops: Vanskelig.. Har så mange ting som må ordnes, så hadde vært fint med litt hjelp fra de anyway... har en hest som jeg må finne ut hva jeg skal gjøre med blandt annet :confused:
 
Gratulerer ❤️
 
Åh ja det forstår jeg godt du vil vente med da. Det blir sikkert så koselig når han kommer hjem til deg og du kan fortelle det :D Gleder han seg like mye som deg? :D Lenge til han kommer?

Jeg gruer meg litt til å si det til samboeren min, han er liksom ikke så klar som meg.. Tenker noen ganger det ville vært lettere hvis han merket det ved at jeg var så kvalm og han måte ta seg av meg på en måte :p men igjen syns jeg han virker overdrevent omtenksom de siste dager.. :rolleyes: Kan han aner hva som er på ferde :p

Har så lyst å fortelle det til venninner og familie men aner ikke når jeg skal gjøre det, hvis jeg blir dårlig gjør jeg nok det, men hvis alt er lett å skjule så venter jeg kanskje litt lengre.. :eek::oops: Vanskelig.. Har så mange ting som må ordnes, så hadde vært fint med litt hjelp fra de anyway... har en hest som jeg må finne ut hva jeg skal gjøre med blandt annet :confused:

Samboeren har vært helt med på å ikke bruke noen form for prevensjon, men han har ikke vært opptatt med når EL var osv. Han har vært litt mer sånn «skjer det så skjer det». Han er hjemme kanskje 6 dager i måneden nå, så det er et under at vi traff på EL :wideyed: Han er så mye borte fordi han jobber i en bransje med få stillinger av den typen han har nå, i allefall hos ordentlig anerkjente og seriøse aktører, så derfor valgte vi å gjøre det på den måten. Selv om det er er litt stress å være så mye alene. Men det er rart hva man blir vant med. Uansett, han blir nok veldig glad når han får vite det. Vi har snakket mye om å få flere barn, så jeg gleder meg veldig til å fortelle det. Akkurat nå er han inne i en ekstremt hektisk periode på jobb, så jeg er ikke helt sikker på når han kommer hjem igjen faktisk.

Tipper samboeren din har en anelse om hva som er på gang ;) Har du bestemt deg for å fortelle det på en spesiell måte? Jeg er så i tvil om hvordan jeg skal gjøre det :rolleyes:

Med førstemann bodde vi 3,5 time unna familien, og siden det var full vinter da jeg ble gravid så var det ingen som reagerte på at jeg gikk i store ulljakker og gensere. Bodde i fjellet, så der gikk alle med sånn tøy hele tiden. Fortalte det til familien da jeg var 13 uker på vei. Ett par dager senere fortalte jeg det til vennene mine. I ukene før jeg fortalte det så var jeg periodevis ekstremt kvalm, men da ble sjokomelk redningen, og fordi jeg bodde i senga eller under teppe på sofaen når jeg ikke var på jobb, så hadde jeg tidenes lengste «influensa/forkjølelse/halsbetennelse» overfor venner. Jeg drakk Solo på fest fordi «jeg måtte opp grytidlig på jobb dagen etterpå» :p

Mamma har, som meg selv, en utrolig evne til å se at folk er gravide lenge før de forteller det. Vi tar ALDRI feil.. nå bor vi bare en time unna mamma og pappa, og vi er mye på hytta sammen med dem i helgene.. tror mamma allerede nå mistenker noe, for hun så en ekstra gang på meg i helga da jeg takket nei til en kald øl etter å ha måkt snø i 2 timer :wideyed:
 
Samboeren har vært helt med på å ikke bruke noen form for prevensjon, men han har ikke vært opptatt med når EL var osv. Han har vært litt mer sånn «skjer det så skjer det». Han er hjemme kanskje 6 dager i måneden nå, så det er et under at vi traff på EL :wideyed: Han er så mye borte fordi han jobber i en bransje med få stillinger av den typen han har nå, i allefall hos ordentlig anerkjente og seriøse aktører, så derfor valgte vi å gjøre det på den måten. Selv om det er er litt stress å være så mye alene. Men det er rart hva man blir vant med. Uansett, han blir nok veldig glad når han får vite det. Vi har snakket mye om å få flere barn, så jeg gleder meg veldig til å fortelle det. Akkurat nå er han inne i en ekstremt hektisk periode på jobb, så jeg er ikke helt sikker på når han kommer hjem igjen faktisk.

Tipper samboeren din har en anelse om hva som er på gang ;) Har du bestemt deg for å fortelle det på en spesiell måte? Jeg er så i tvil om hvordan jeg skal gjøre det :rolleyes:

Med førstemann bodde vi 3,5 time unna familien, og siden det var full vinter da jeg ble gravid så var det ingen som reagerte på at jeg gikk i store ulljakker og gensere. Bodde i fjellet, så der gikk alle med sånn tøy hele tiden. Fortalte det til familien da jeg var 13 uker på vei. Ett par dager senere fortalte jeg det til vennene mine. I ukene før jeg fortalte det så var jeg periodevis ekstremt kvalm, men da ble sjokomelk redningen, og fordi jeg bodde i senga eller under teppe på sofaen når jeg ikke var på jobb, så hadde jeg tidenes lengste «influensa/forkjølelse/halsbetennelse» overfor venner. Jeg drakk Solo på fest fordi «jeg måtte opp grytidlig på jobb dagen etterpå» :p

Mamma har, som meg selv, en utrolig evne til å se at folk er gravide lenge før de forteller det. Vi tar ALDRI feil.. nå bor vi bare en time unna mamma og pappa, og vi er mye på hytta sammen med dem i helgene.. tror mamma allerede nå mistenker noe, for hun så en ekstra gang på meg i helga da jeg takket nei til en kald øl etter å ha måkt snø i 2 timer :wideyed:


Oi så flink du var forrige gang til å holde det hemmelig så lenge :D det er jo stas også å ha sin egen hemmelighet!! Der blir nok veldig bra når samboeren din kommer hjem :D da må du fortelle :D

Jeg vet ikke helt, han spurte nettopp hva jeg skulle drikke på fest i helgen så :p haha.. er heldigvis her hjemme hos oss så jeg bare ordner meg alkoholfrie drinker :)

Men hmm.. jeg skal vell fortelle han det men vet ikke når det er riktig øyeblikk.. :p tenker for mye!!

Oi ja da har sikkert moren din lukta lunta :p hehe
 
Back
Topp