Detteharjegaldrigjorfør
Andre møte med forumet
Hei!
Skummelt tema å skrive om, men jeg må bare lufte tankene ett sted.
Min mann har to jenter fra et tidligere forhold (5 og 11 år). De er hos oss i underkant av 50%. Nå er jeg gravid og har termin i slutten av november (førstegangsfødende).
På en eller annen måte har kabalen blitt slik at vi i november har hatt barna mye mer enn vi vanligvis har. Og når ser på kalenderen fikk jeg litt vondt i magen.. jeg har termin på Tirsdag, og vi skal ha barna hele helgen, samt at de skal være hos oss på mandag pga. Planleggingsdag. Begge foreldrene til barna er lærere og må derfor på jobb.
Det som gir meg en vond følelse er frykten for om fødselen starter mens jeg er alene med barna. Jeg er veldig glad i dem og de er i aller største grad en del av familien og vårt hjem er deres hjem osv. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å være alene med dem i en så sårbar setting. Mtp. Covid-19 er der heller ikke så lett å ta hjelp fra andre..
Mitt ønske er at barnas far (eller mor for den del), kunne vært hjemme med barna, og ikke tatt det for gitt at jeg gjør det (iom. At det er dagen før termin). Jeg har prøvd å snakke med far om dette, men han er evig optimist og mener det kommer til å gå så fint.
Noen råd eller tanker ang. Hva jeg bør gjøre? Kan jo være meg som er teit også, vanskelig å vurdere det selv som høygravid, hormonell og redd...
Skummelt tema å skrive om, men jeg må bare lufte tankene ett sted.
Min mann har to jenter fra et tidligere forhold (5 og 11 år). De er hos oss i underkant av 50%. Nå er jeg gravid og har termin i slutten av november (førstegangsfødende).
På en eller annen måte har kabalen blitt slik at vi i november har hatt barna mye mer enn vi vanligvis har. Og når ser på kalenderen fikk jeg litt vondt i magen.. jeg har termin på Tirsdag, og vi skal ha barna hele helgen, samt at de skal være hos oss på mandag pga. Planleggingsdag. Begge foreldrene til barna er lærere og må derfor på jobb.
Det som gir meg en vond følelse er frykten for om fødselen starter mens jeg er alene med barna. Jeg er veldig glad i dem og de er i aller største grad en del av familien og vårt hjem er deres hjem osv. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å være alene med dem i en så sårbar setting. Mtp. Covid-19 er der heller ikke så lett å ta hjelp fra andre..
Mitt ønske er at barnas far (eller mor for den del), kunne vært hjemme med barna, og ikke tatt det for gitt at jeg gjør det (iom. At det er dagen før termin). Jeg har prøvd å snakke med far om dette, men han er evig optimist og mener det kommer til å gå så fint.
Noen råd eller tanker ang. Hva jeg bør gjøre? Kan jo være meg som er teit også, vanskelig å vurdere det selv som høygravid, hormonell og redd...