Vannet mitt gikk natt til i går! Herregud for et styr, fossefall og midt på natta. Ringte sykehuset og ble bedt komme inn, ringte mamma, halv fire på natta! Hun kom for å sitte barnevakt, jeg hoppa i dusjen, brukte 4! Truser og bind før jeg ga opp å skulle få på meg tørre klær, mannen kom med restene etter storesøsters bleietid og en bokser. I ført pampers og bokser, joggebukse og en ullgenser gikk turen til sykehuset, ble lagt inn pga rier og høyrisikofødsel...
Lå heeeele dagen på sykehuset, små pinglerier av og til, men ingenting som tok seg opp. Fikk tilbud om å bli på sykehus eller fra hjem i tretiden, valgte å bli, gikk endel turer og prøvde å få i gang kroppen, men null reaksjon. Ga helt opp at kroppen forstår noe av å føde rundt halv åtte på kvelden og ba om å få dra hjem, fikk perm og beskjed om å komme inn i 0830-0900 tiden i dag for igangsettelse hvis ikke riene kom. Våknet halv seks! Ingen tegn til at kroppen har lyst til å starte dette selv
på vei ned til sykehuset nå, og det som da blir en igangsatt fødsel...min største frykt gjennom hele svangerskapet har vært igangsettelse, da det skjedde sist og kroppen fortsatt ikke skjønte poenget med fødsel. Livredd for at det ender med hastekeisersnitt i kveld eller i morra, og selv om alt dette betyr at jeg har babyen hos meg om noen timer/dager, så er det vanskelig å skru opp humøret...var så sikker på at kroppen skulle forstå dette når vannet gikk, så gleden var så stor, nå er jeg litt deppa 
og jeg tror ikke noen forstår hvorfor...
Sånn... Da har jeg klaga nok for dagen...kanskje jeg har babyen min hos meg i dag...det er koslig å tenke på
Lå heeeele dagen på sykehuset, små pinglerier av og til, men ingenting som tok seg opp. Fikk tilbud om å bli på sykehus eller fra hjem i tretiden, valgte å bli, gikk endel turer og prøvde å få i gang kroppen, men null reaksjon. Ga helt opp at kroppen forstår noe av å føde rundt halv åtte på kvelden og ba om å få dra hjem, fikk perm og beskjed om å komme inn i 0830-0900 tiden i dag for igangsettelse hvis ikke riene kom. Våknet halv seks! Ingen tegn til at kroppen har lyst til å starte dette selv
på vei ned til sykehuset nå, og det som da blir en igangsatt fødsel...min største frykt gjennom hele svangerskapet har vært igangsettelse, da det skjedde sist og kroppen fortsatt ikke skjønte poenget med fødsel. Livredd for at det ender med hastekeisersnitt i kveld eller i morra, og selv om alt dette betyr at jeg har babyen hos meg om noen timer/dager, så er det vanskelig å skru opp humøret...var så sikker på at kroppen skulle forstå dette når vannet gikk, så gleden var så stor, nå er jeg litt deppa og jeg tror ikke noen forstår hvorfor...Sånn... Da har jeg klaga nok for dagen...kanskje jeg har babyen min hos meg i dag...det er koslig å tenke på
snart har du babyen din <3 masse lykke til 
