Sluttet på pillen

87'modell skrev:
Du kommer dit du også. ;)
Jeg hadde vært klar for barn i veldig mange år, og ventet bare på den rette som kunne bli pappaen. :)

Vi hadde (og har) våre panikk-øyeblikk vi også altså, det har alle foreldre (les: bør ha). ;)
Klikk for å utvide …
Da var det bra han dukket opp
Jeg har også vært klar i mange år, og det er vel som du sier, naturlig med litt panikkfølelse av og til. Feks å føle på, og være redd for økonomien, selv om den er forholdsvis grei.. [emoji5]
 
Jeg var veldig spent og glad men følte ikke redsel i det hele tatt. Jeg hadde ventet på det LENGE og for meg var det egentlig bare veeldig etterlengtet :)
 
Jeg husker jeg synes det var kjempe deilig å være i gang når jeg hadde tatt min siste pille. Samtidig var jeg skikkelig nervøs på hva fremtiden ville bringe[emoji51] jeg hadde jo vært klar som en egg i flere år, men brukte litt tid på både å finne rett mann og på å få han klar [emoji12] men når tiden endelig var inne ble jeg også litt tilbakeholden en periode og følte meg ikke så klar likevel. Så vi prøvde ikke til å begynne med, bare droppet prevensjon og så hva som skjedde[emoji6] Helt til første spira satt ganske fort og jeg skjønte hvor mye jeg faktisk ønsket det[emoji7] Og når den spira ikke klarte å klore seg fast ble vi prøvere på ordentlig!
Det er et stort steg og ta så det er ikke så rart man blir litt redd[emoji51]
 
Følte vel egentlig ikke så mye. Hoved årsaken for at jeg sluttet på pillen var for at jeg hadde mye bivirkninger som humørsvingninger og kraftig vektøkning. Begynte aldri på noe nytt, og ble gravid 4 mnd etter pilleslutt. Men jeg tenkte vel at blir jeg gravid så blir jeg gravid. Jeg ønsket meg jo barn og var veldig babysyk.
 
Bolla86 skrev:
Jeg husker jeg synes det var kjempe deilig å være i gang når jeg hadde tatt min siste pille. Samtidig var jeg skikkelig nervøs på hva fremtiden ville bringe[emoji51] jeg hadde jo vært klar som en egg i flere år, men brukte litt tid på både å finne rett mann og på å få han klar [emoji12] men når tiden endelig var inne ble jeg også litt tilbakeholden en periode og følte meg ikke så klar likevel. Så vi prøvde ikke til å begynne med, bare droppet prevensjon og så hva som skjedde[emoji6] Helt til første spira satt ganske fort og jeg skjønte hvor mye jeg faktisk ønsket det[emoji7] Og når den spira ikke klarte å klore seg fast ble vi prøvere på ordentlig!
Det er et stort steg og ta så det er ikke så rart man blir litt redd[emoji51]
Klikk for å utvide …
Man tar jo ett valg som forandrer resten av livet.. :)
Det var trist å høre :/
 
Vesla92 skrev:
Sikkert veldig greit å få de tett, kommer til å få stor glede av hverandre oppgjennom
Klikk for å utvide …
De er allerede veldig glade i hverandre, men tipper at til høsten igjen får de enda mer glede siden ho sikkert blir litt gøyere for han å leke med da [emoji2] Han sier ihvertfall at han elsker ho [emoji173]
 
Det var litt rart. Og så klaffet det med en gang, så ble litt satt ut.
 
Vesla92 skrev:
Man tar jo ett valg som forandrer resten av livet.. :)
Det var trist å høre :/
Klikk for å utvide …

Det er jo nettopp det man gjør, så det er ikke rart det er med en viss skrekkblandet fryd man kaster seg ut i det [emoji847]
Var litt tøft akkurat der og da, men det satt heldigvis en ny spire ganske fort etterpå så nå sitter jeg her med en deilig liten sak på 6 mnd på fanget[emoji7]
 
Bolla86 skrev:
Det er jo nettopp det man gjør, så det er ikke rart det er med en viss skrekkblandet fryd man kaster seg ut i det [emoji847]
Var litt tøft akkurat der og da, men det satt heldigvis en ny spire ganske fort etterpå så nå sitter jeg her med en deilig liten sak på 6 mnd på fanget[emoji7]
Klikk for å utvide …
Godt å høre[emoji7]
 
er jo en sykt spennende tid. Man vet man endrer livet for alltid, men hvor lang tid det tar, om man kommer til å oppleve abort, om man får bare en eller flere, hvordan man føler seg, hva man får og er barnet friskt og i det hele tatt, det er sååå mye som er ukjent.
Med første satt jeg nok også med en følelse av at det var litt "forbudt", fordi jeg var ung og hadde ikke høyere utdanning enda, ikke lappen eller bil, og ikke fast jobb. så var nok litt redd for å bli dømt eller få kritikk også.
 
Oh Dear skrev:
er jo en sykt spennende tid. Man vet man endrer livet for alltid, men hvor lang tid det tar, om man kommer til å oppleve abort, om man får bare en eller flere, hvordan man føler seg, hva man får og er barnet friskt og i det hele tatt, det er sååå mye som er ukjent.
Med første satt jeg nok også med en følelse av at det var litt "forbudt", fordi jeg var ung og hadde ikke høyere utdanning enda, ikke lappen eller bil, og ikke fast jobb. så var nok litt redd for å bli dømt eller få kritikk også.
Klikk for å utvide …
Gode, kloke ord! Jeg har litt mindre tanker i dag, det føles også veldig godt at sambo har åpnet seg litt mer, han innrømte i dag at han syns dette er skummelt, samtidig som han har lyst til dette :)
Kan forstå at du oplevde det slik, føles som det er visse 'normer' man MÅ følge.. Men livet er faktisk ikke så firkantet :)
 
Vesla92 skrev:
Gode, kloke ord! Jeg har litt mindre ei dag, det føles også veldig godt at sambo har åpnet seg litt mer, han innrømte i dag at han syns dette er skummelt, samtidig som han har lyst til dette :)
Kan forstå at du oplevde det slik, føles som det er visse 'normer' man MÅ følge.. Men livet er faktisk ikke så firkantet :)
Klikk for å utvide …

Nei altså, det var nok ikke det smarteste valget vi hadde tatt, og det viste seg å bli beintøft, men da må jeg si det smaker desto bedre at vi har fått jobbet ting på plass i ettertid. :) Og jeg ble slett ikke møtt med den negativiteten jeg hadde trodd jeg skulle møte heller. Pappa var nok litt skuffet først, og hadde sikkert helst sett at vi ventet, men jeg tror det gikk over da barnet ble født, og nå ser jo han også hva jeg har fått til. Det jeg er mest stolt av er uansett ungene! <3
 
Oh Dear skrev:
Nei altså, det var nok ikke det smarteste valget vi hadde tatt, og det viste seg å bli beintøft, men da må jeg si det smaker desto bedre at vi har fått jobbet ting på plass i ettertid. :) Og jeg ble slett ikke møtt med den negativiteten jeg hadde trodd jeg skulle møte heller. Pappa var nok litt skuffet først, og hadde sikkert helst sett at vi ventet, men jeg tror det gikk over da barnet ble født, og nå ser jo han også hva jeg har fått til. Det jeg er mest stolt av er uansett ungene! <3
Klikk for å utvide …

Det er verdens beste følelse når man får til det 'umulige', så vær stolt over at dere tok det valget, og jobbet dere gjennom det! :) Så bra at du ikke møtte så mye motgang som du var redd for, det gjorde sikkert alt litt enklere vil jeg tro? Livet blir snudd på hodet, men stort sett går det greit og man tilpasser seg ut fra livssituasjon. Man kommer styrket ut av det :)
 
Vesla92 skrev:
Det er verdens beste følelse når man får til det 'umulige', så vær stolt over at dere tok det valget, og jobbet dere gjennom det! :) Så bra at du ikke møtte så mye motgang som du var redd for, det gjorde sikkert alt litt enklere vil jeg tro? Livet blir snudd på hodet, men stort sett går det greit og man tilpasser seg ut fra livssituasjon. Man kommer styrket ut av det :)
Klikk for å utvide …

Det gjorde det nok, fikk masse støtte og hjelp og arve alt mulig og avlastning osv, selv om flere sikkert har tenkt sitt. Men at jeg for eksempel klarte å fullføre en fireårig universitetsutdannelse i den situasjonen, kom gjennom en fødselsdepresjon og alt, og nå har det meste på stell (selv om det enda er et stykke igjen før huset blir bra, for eksempel), det er jeg dritstolt av. Selv om ei i familien har begynt å påpeke at vi trengte mye hjelp og ikke hadde noe på stell da vi fikk eldste. Jaja, kommer hun med det igjen, skal jeg sette henne på plass. Har vært for paff de andre gangene det har skjedd. :p
 
Back
Topp