sliter

Hysj...

Hysj...

Glad i forumet
Jeg og far vil min datter har flyttet fra hverandre for lenge siden. Har hatt godt forhold frem til nå. Jeg har flyttet til en annen kommune, som ligger ca 20 minutter fra deg jeg bodde. Dette var visst min x helt imot. Pga jeg flytter datteren vår til en annen barnehage. Så nå kommer han til å gå til sak mot meg. Siden hun har adresse hos meg, har jeg vel lov til å ta henne med uten hans godkjenning? Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen?
 
Forstår faren ikke at det er bedre at hun går i bhg i nærmiljøet?
Hun skal jo danne venner, sosiale forbindelser..

Hvis sjansen er stor for at dere bor der når hun skal begynne på skolen,
hadde jeg brukt det som et sterkt argument! 

Ta kontakt med megler hos familievernet.. 
 

Hysj... skrev:
Jeg og far vil min datter har flyttet fra hverandre for lenge siden. Har hatt godt forhold frem til nå. Jeg har flyttet til en annen kommune, som ligger ca 20 minutter fra deg jeg bodde. Dette var visst min x helt imot. Pga jeg flytter datteren vår til en annen barnehage. Så nå kommer han til å gå til sak mot meg. Siden hun har adresse hos meg, har jeg vel lov til å ta henne med uten hans godkjenning? Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen?

Nei,det har du ikke.Bf skal ha minst 6 ukers forvarsel om flytting.
 

larsen85 skrev:

Hysj... skrev:
Jeg og far vil min datter har flyttet fra hverandre for lenge siden. Har hatt godt forhold frem til nå. Jeg har flyttet til en annen kommune, som ligger ca 20 minutter fra deg jeg bodde. Dette var visst min x helt imot. Pga jeg flytter datteren vår til en annen barnehage. Så nå kommer han til å gå til sak mot meg. Siden hun har adresse hos meg, har jeg vel lov til å ta henne med uten hans godkjenning? Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen?

Nei,det har du ikke.Bf skal ha minst 6 ukers forvarsel om flytting.

Hun kan flytte hvor hun vil innen landets grenser jo, men far skal ha melding 6 uker før flytting. Det er ikke dermed sagt at far skal godkjenne flyttingen.

Til HI: Far har ingen sak her, du har "bare" flyttet 20 min fra der du bodde før, og det er du som har hovedomsorgen som bestemmer hvor din datter skal gå i barnehage. Han kommer ikke til å få hovedomsorgen pga en så liten ting som dette her. Slapp helt av, og vent til det evt kommer brev fra far sin advokat i posten. Da kan du ta kontakt med advokat selv og få hjelp. Hvis du har lav nok inntekt (mener grensen ligger rundt 240 000 i året) har du krav på fri rettshjelp. Dersom far ønsker å bruke masse penger på advokat pga dette må du bare la han gjøre det. 
Senk skuldrene dine og vent og se hva som skjer fremover. Som oftest er det bare tomme trusler som kommer, og når han innser hvor mye penger det vil koste han å tape denne saken vil nok ting mest sannsynlig roe seg.
 
Da jeg ble alenemor for 8 år siden så måtte han godkjenne flyttingen siden jeg tok henne med meg.

En ting er at jeg har hovedomsorgen, men på sykehuset da hun ble født signerte vi på delt foreldreansvar. Ergo han kunne ha nektet meg å flytte henne.
Nå gjorde han ikke det da ettersom han skjønte vi hadde det bedre der vi flyttet. 

Vet ikke hvordan reglene er nå, det er det nok andre her som kan svare på. 
 
han kan ikke nekte deg å flytte noe som helst sted, men det ble nye regler for ikke lenge siden om at samværsforeldren skal ha seks ukers varsel før du flytter....
ang barnehage og sånne ting så er det sånn at om man har felles foreldreansvar så tar man den avgjørelsen sammen...
men så lenge barnet går i en barnehage i tilknyting til nytt bosted, og som ikke på annen måte "strider" med noen av deres personlige oppfatninger så er det ingen ting som tilsier at du har gjort noe galt...
Du har flyttet, og da må man faktisk bytte barnehage om man bytter kommune... sånn er det..

Jeg antar at dere har felles foreldreansvar iom at dere har bodd sammen.. når man bor sammen ved fødsel (har felles folkeregistrert adresse) får man dette automatisk...

"Felles foreldreansvar betyr at foreldrene sammen skal ta alle beslutninger av stor betydning for felles barn. Beslutninger av stor betydning er blant annet valg av navn, valg av barnehage og skole og valg av trosretning.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, må de begge gi sitt samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og eventuelle større medisinske inngrep,. Foreldre står imidlertid fritt til å flytte hvor de vil innen Norges grenser selv om de har felles foreldreansvar. Den som vil flytte, må imidlertid varsle den andre foreldre senest seks uker før flytting. Dette gjelder selv om foreldrene ikke har felles foreldreansvar, forutsatt at de har en avtale om samvær."

http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/hva-innebarer-felles-foreldreansvar/
 
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?
 

Trone skrev:
Da jeg ble alenemor for 8 år siden så måtte han godkjenne flyttingen siden jeg tok henne med meg.

En ting er at jeg har hovedomsorgen, men på sykehuset da hun ble født signerte vi på delt foreldreansvar. Ergo han kunne ha nektet meg å flytte henne.
Nå gjorde han ikke det da ettersom han skjønte vi hadde det bedre der vi flyttet. 

Vet ikke hvordan reglene er nå, det er det nok andre her som kan svare på. 
Han måtte skrive under på papirer når vi flyttet ut fra han, men trengte ikke hans underskrift mer, var kun første gang.



 

Dollface skrev:
han kan ikke nekte deg å flytte noe som helst sted, men det ble nye regler for ikke lenge siden om at samværsforeldren skal ha seks ukers varsel før du flytter....
ang barnehage og sånne ting så er det sånn at om man har felles foreldreansvar så tar man den avgjørelsen sammen...
men så lenge barnet går i en barnehage i tilknyting til nytt bosted, og som ikke på annen måte "strider" med noen av deres personlige oppfatninger så er det ingen ting som tilsier at du har gjort noe galt...
Du har flyttet, og da må man faktisk bytte barnehage om man bytter kommune... sånn er det..

Jeg antar at dere har felles foreldreansvar iom at dere har bodd sammen.. når man bor sammen ved fødsel (har felles folkeregistrert adresse) får man dette automatisk...

"Felles foreldreansvar betyr at foreldrene sammen skal ta alle beslutninger av stor betydning for felles barn. Beslutninger av stor betydning er blant annet valg av navn, valg av barnehage og skole og valg av trosretning.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, må de begge gi sitt samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og eventuelle større medisinske inngrep,. Foreldre står imidlertid fritt til å flytte hvor de vil innen Norges grenser selv om de har felles foreldreansvar. Den som vil flytte, må imidlertid varsle den andre foreldre senest seks uker før flytting. Dette gjelder selv om foreldrene ikke har felles foreldreansvar, forutsatt at de har en avtale om samvær."

http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/hva-innebarer-felles-foreldreansvar/


Problemet her er ikke egentlig det at vi flytter, men at datteren vår skal gå i en annen barnehage.
Selv om jeg varsler han om flytting 6 uker før, så har det null og ingen betydning.
 

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?


Hva vet du om vår situasjon? Hvordan kan du uttale deg om ting uten å vite så mye?

Vi har alltid hatt et godt forhold oss i mellom, å begge ønsker såklart det beste for datteren vår.

Hadde det vært omvendt hadde det vært noe helt annet.
Det pga hans jobb ligger i nærheten av der vi har flyttet, sånn rundt 15 minutter å kjøre, så ikke noe stress for han egentlig.
Hadde han flyttet henne til hans kommune så hadde jeg hatt 1 time kjøring hver veg, og måtte redusert stillingen min, pga jeg måtte rekke barnehagen før den stenger.
Så føler det er en STOR forskjell.
 

ludine skrev:
Hva er problemet med at hun begynner i en annen barnehage da?




Han mener dette er omvei for han.
 

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?

Du har jo helt tydelig ikke peilig på hva det vil si å være i konflikt med far. Sånne innlegg som DETTE reagerer JEG på.. Det er ikke alltid det funker å snakke med far. Du vet jo ingenting om denne situasjonen, så jeg skjønner egentlig ikke hvordan man kan uttale seg om mor og fars forhold. Far skal ha VARSEL. Far skal ikke godkjenne. Det er mange grunner til at folk må flytte.
 

Hysj... skrev:

Dollface skrev:
han kan ikke nekte deg å flytte noe som helst sted, men det ble nye regler for ikke lenge siden om at samværsforeldren skal ha seks ukers varsel før du flytter....
ang barnehage og sånne ting så er det sånn at om man har felles foreldreansvar så tar man den avgjørelsen sammen...
men så lenge barnet går i en barnehage i tilknyting til nytt bosted, og som ikke på annen måte "strider" med noen av deres personlige oppfatninger så er det ingen ting som tilsier at du har gjort noe galt...
Du har flyttet, og da må man faktisk bytte barnehage om man bytter kommune... sånn er det..

Jeg antar at dere har felles foreldreansvar iom at dere har bodd sammen.. når man bor sammen ved fødsel (har felles folkeregistrert adresse) får man dette automatisk...

"Felles foreldreansvar betyr at foreldrene sammen skal ta alle beslutninger av stor betydning for felles barn. Beslutninger av stor betydning er blant annet valg av navn, valg av barnehage og skole og valg av trosretning.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, må de begge gi sitt samtykke til søknad om pass, flytting til utlandet og eventuelle større medisinske inngrep,. Foreldre står imidlertid fritt til å flytte hvor de vil innen Norges grenser selv om de har felles foreldreansvar. Den som vil flytte, må imidlertid varsle den andre foreldre senest seks uker før flytting. Dette gjelder selv om foreldrene ikke har felles foreldreansvar, forutsatt at de har en avtale om samvær."

http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/hva-innebarer-felles-foreldreansvar/


Problemet her er ikke egentlig det at vi flytter, men at datteren vår skal gå i en annen barnehage.
Selv om jeg varsler han om flytting 6 uker før, så har det null og ingen betydning.

Da hadde jeg bare sagt at sånn er det, sånn blir det - sånn er det med den saken.. Noen ting er det bare idiotisk å diskutere og krangle videre på..
Jeg regner med han har nok i topplokket til å ikke la det gå utover barnet..
Omvei? Seriøst... Han er bortskjemt. Venninna mi kjører 3 timer 3.hver helg for at ungen skal se faren sin. Han er egentlig ikke interessert, men så lenge hun går med på å kjøre så stiller han opp.. selv om hun er student uten bil.. han tjener 1 mill i året og kjører feit mercedes...
 

Hysj... skrev:

ludine skrev:
Hva er problemet med at hun begynner i en annen barnehage da?




Han mener dette er omvei for han.
Så han tar ikke hensyn til hva som er best for barnet, men hva som er enklest for han selv? Skal han si det i rettssaken han truer med eller?

Er samarbeidet mellom dere bra ellers da? Eller er det noe annet som ligger bak her.
 

Lissyjane skrev:

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?

Du har jo helt tydelig ikke peilig på hva det vil si å være i konflikt med far. Sånne innlegg som DETTE reagerer JEG på.. Det er ikke alltid det funker å snakke med far. Du vet jo ingenting om denne situasjonen, så jeg skjønner egentlig ikke hvordan man kan uttale seg om mor og fars forhold. Far skal ha VARSEL. Far skal ikke godkjenne. Det er mange grunner til at folk må flytte.


Jeg uttaler meg ikke spesifikt om akkurat denne situasjonen. Reiser mer spørsmål vedr denne type innlegg. Syns det iblant er innlegg hvor mor forventer at hun kan gjøre som hun vil med barnet, mens far ikke har noe å si. Ikke halshugg meg kun fordi jeg stiller spørsmålstegn ved en sak.
 

ludine skrev:

Hysj... skrev:

ludine skrev:
Hva er problemet med at hun begynner i en annen barnehage da?




Han mener dette er omvei for han.
Så han tar ikke hensyn til hva som er best for barnet, men hva som er enklest for han selv? Skal han si det i rettssaken han truer med eller?

Er samarbeidet mellom dere bra ellers da? Eller er det noe annet som ligger bak her.


Samarbeidet er strålende. Snakker mye sammen. Hjelper hverandre når det gjelder datteren vår.

Før bodde vi i en kommune, men hun gikk i barnehage i en annen kommune. Så beg han med det at hu måtte gå i den barnehagen fordi at hun skulle få gå på skolen med de som hun kjenner fra barnehagen. Men når hun begynner på skolen får hun ikke gå med de, pga det er en annen kommune. så jeg mener at det burde være bedre å få henne inn i en barnehage her vi bor nå, slik at hun får seg venner før hun beg på skolen, istedetfor å gå i den andre barnehagen til hun beg på skolen, deretter å flytte henne, å at hun ikke skal kjenne noen. (dårlig forklart, men dere skjønner sikker).

 

Hysj... skrev:

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?


Hva vet du om vår situasjon? Hvordan kan du uttale deg om ting uten å vite så mye?

Vi har alltid hatt et godt forhold oss i mellom, å begge ønsker såklart det beste for datteren vår.

Hadde det vært omvendt hadde det vært noe helt annet.
Det pga hans jobb ligger i nærheten av der vi har flyttet, sånn rundt 15 minutter å kjøre, så ikke noe stress for han egentlig.
Hadde han flyttet henne til hans kommune så hadde jeg hatt 1 time kjøring hver veg, og måtte redusert stillingen min, pga jeg måtte rekke barnehagen før den stenger.
Så føler det er en STOR forskjell.


Som jeg sier i innlegget over, jeg uttaler meg ikke spesifikt om din situasjon. Jeg vil tro at det vil løse seg for deg når din ex får tenkt seg om vedr det praktiske her. Snakket du grundig med han om dette før du gjennomførte det?
 

Kleo79 skrev:

Lissyjane skrev:

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?

Du har jo helt tydelig ikke peilig på hva det vil si å være i konflikt med far. Sånne innlegg som DETTE reagerer JEG på.. Det er ikke alltid det funker å snakke med far. Du vet jo ingenting om denne situasjonen, så jeg skjønner egentlig ikke hvordan man kan uttale seg om mor og fars forhold. Far skal ha VARSEL. Far skal ikke godkjenne. Det er mange grunner til at folk må flytte.


Jeg uttaler meg ikke spesifikt om akkurat denne situasjonen. Reiser mer spørsmål vedr denne type innlegg. Syns det iblant er innlegg hvor mor forventer at hun kan gjøre som hun vil med barnet, mens far ikke har noe å si. Ikke halshugg meg kun fordi jeg stiller spørsmålstegn ved en sak.


Jeg har da ikke flyttet til andre siden av jordkloden heller.
Jeg har flyttet 20 minutter fra der jeg bodde.
Jeg mener ikke at jeg kan gjøre hva jeg vil, men jeg har jo faktisk flyttet nærmere HANS JOBB. ser ikke problemet.
Hadde det vært omvendt, at han flyttet nærmere min jobb, hadde jeg vært SUPER HAPPY.

PRØV å se det fra min side da.

Han forlanger, ja virkelig forlanger, at jeg skal bo i den kommunen jeg bodde i, ALLTID.

 

Kleo79 skrev:
Er det bare meg som reagerer på slike innlegg? Ønsker man ikke best mulig forhold mellom mor og far? Kan man ikke bruke tid på å bli enige om slikt på forhånd, og ikke bare forvente at far skal bøye seg for mors avgjørelse? Hvordan tror du du selv ville reagert hvis situasjonen var omvendt?

Hva vet vel du om deres situasjon?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp