Jeg fødte på fredag kveld, og det virket som hun sugde da hun ble lagt til brystet. På lørdag forsøkte jeg legge henne til brystet, og hun sugde litt. Jeg antok det ikke var så mye melk der, men det er tross alt vanlig at de ikke spiser så mye første dagen. Søndag var det like ille, og hun skrek MYE - omtrent sammenhengende fra 11 til 17 og fra 20 til midnatt. Vi trodde det var luftsmerter, men naturligvis var hun sulten - hun roet seg veldig fort da jeg fikk hjelp til å håndpumpe ut 10 ml.
Etter noen forsøk på håndpumping, som ikke resulterte i mer enn 5 ml når jordmor hjalp til, spurte jeg om pumpe kunne være et alternativ - og det var det. Pumpe ble trillet inn, jeg fikk spørsmål om en eller to bryst om gangen, og that's it. Ingen instruksjoner, ingen hjelp utover en kjapp intro, ingen informasjon om forventa eller ønska mengder etc.
Men pumpinga funka iallfall, jeg fikk ut 20-30 ml totalt omtrent hver 3. time, og ungen fikk det med kopp. Jeg var fornøyd, men skjønte da de spurte for andre gang om mengdene et drøyt døgn etterpå at det ikke var helt bra - rett og slett for lite melk. Etter en veiing der ungen hadde gått ned 7.7% fra fødsel (og hun var 4.2 kg) ble de plutselig veldig fokusert på millilitrene, og mente vi burde gi MME i tillegg. Jeg har ingenting prinsippielt mot det, men ble veldig paff over spørsmålet - det virker ikke som det er det samme fokuset overfor ammende kvinner, i bøker og brosjyrer er det fremstilt som at det kan ta flere daqger før produksjonen er i gang osv, og ingenting om at man SKAL gi MME (ikke til såpass store barn når de ikke har gått ned mer enn 10-12% av fødselsvekta, iallfall).
Okkesom, jeg ble et døgn ekstra på barselhotellet, fortsatte å pumpe, nå hver 3. time (men fikk ikke hente ekstra flasker og bokser til å ha melka i gjennom natta - det var jo åpent på vaktrommet hele natta, så det var bare å komme å hente. Veldig lyst til det, ja.), og mengden var fremdeles altfor liten. Etterhvert klarte vi å fravriste jordmor et tall på hvor mye barnet burde ha til hvert måltid og gjennom døgnet, og det gjorde det jo litt enklere å forholde seg til.
Så var det utskriving. Amme kunne jeg fremdeles ikke - ungen drar tunga for langt bak og har dårlig sugetak, sannnsynligvis kombinert med lite melk - så vi var enige om at jeg skulle kontakte ammepoliklinikken for hjelp.
Ingen informasjon om mengder mat fremover, ingen informasjon om at sykehuset faktisk leier ut pumper (Trondheim: kontakt "kundesenteret" på St Olav, de holder til på Forsyningssenteret. Koster 23 kr døgnet pluss 300-380 for selve pumpeflaskene, det er samme type pumpe som de har på barsel.), ingen informasjon om teknikk for å tømme brystet og/eller unngå brystbetennelse etc. (All informasjonen man får om pumping I(i infomappa på rommet) er at det er en mulighet dersom man ikke kan amme.)
Jeg kom hjem, og satte meg ned med min manuelle Avent-pumpe. Ikke en eneste dråpe. Nedtur.
Etter en del diskusjon med ei venninne og noen telefoner fant jeg ut at sykehuset faktisk leide ut pumper, så Mannen ble sendt ned dit for å leie ei. Ammepoliklinikken ble kontaktet for å høre om Syntocinon kunne ha noe for seg, men de mente det var for tidlig.
Fastlegen min mente derimot det var greit å prøve, og sendte respet til mitt lokale apotek. Sprayen skal testes nå, kanskje den lille frøkna slipper Hipp i kveld (den stinker!!).
Kjenner at jeg blir skikkelig frustret og sint over den lemfeldige behandlinga pumping får på barsel, og kommer garantert til å lire av meg mer om det i andre fora. Det er greitt at bryst er best og alt det der, men pumping gir tross alt også brystmelk, og selv om det er masse jobb og helt sikkert minsker sannsynligheten for full ernæring på brystmelk frem til 6 mnd så fortjener tross alt de som vil eller må pumpe også informasjon og kunnskap. Det ER ikke bare å sette pumpa på brystet og så har du en mett unge foran deg 10 minutter etterpå.