Frida kom hjem fra ferie på fredag og siden har vi hatt det gående. hun har søvnvansker og våkner på nettene. På dagtid er hun så sliten at det er grining og grining, sammenbrudd og raserianfall for hver minste ting. hun takler ingenting fordi hun er så sliten. Vi legger henne tidlig, men hun er så vanskelig å legge fordi hun gjerne bryter sammen i gråt både fire og fem ganger fordi hun er så utslitt og da holder hun det gjerne gående en stund også. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne.
Noen ganger trenger hun visst bare å få lettet på trykket og dikter opp ting som "du klep meg" som hun begynner å gråte for selv om jeg er flere meter unna. Jeg har sluttet å nekte og bare begynt å si unnskyld for det jeg ikke har gjort men som hun sier at jeg har gjort fordi hun gjerne roer seg da.
Nå har vi hatt en uke med grining hver eneste ettermiddag og når hun våkner på natten og ofte på morgenen også. Det er mange timer med gråt og det tærer sånn på oss alle. Nå har hun begynt med selvskading også. Hun dunker hodet sitt for hun er så opprørt. det er helt forferdelig å se henne sånn og ikke kunne gjøre noe for å hjelpe henne. Hun har begynt å sovne på sofaen etter barnehagen nå. Nå har vi bestemt oss for at det ikke går lenger. Hun får heller bare legge seg enda tidligere, men så kommer leggingen og griningen som bare varer og varer. Klokka går og hun blir enda mer sliten og har enda større problemer med å roe seg ned igjen. Jeg aner ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe henne. Hun trenger søvn og det kan jeg ikke hjelpe henne med.
Noen ganger trenger hun visst bare å få lettet på trykket og dikter opp ting som "du klep meg" som hun begynner å gråte for selv om jeg er flere meter unna. Jeg har sluttet å nekte og bare begynt å si unnskyld for det jeg ikke har gjort men som hun sier at jeg har gjort fordi hun gjerne roer seg da.
Nå har vi hatt en uke med grining hver eneste ettermiddag og når hun våkner på natten og ofte på morgenen også. Det er mange timer med gråt og det tærer sånn på oss alle. Nå har hun begynt med selvskading også. Hun dunker hodet sitt for hun er så opprørt. det er helt forferdelig å se henne sånn og ikke kunne gjøre noe for å hjelpe henne. Hun har begynt å sovne på sofaen etter barnehagen nå. Nå har vi bestemt oss for at det ikke går lenger. Hun får heller bare legge seg enda tidligere, men så kommer leggingen og griningen som bare varer og varer. Klokka går og hun blir enda mer sliten og har enda større problemer med å roe seg ned igjen. Jeg aner ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe henne. Hun trenger søvn og det kan jeg ikke hjelpe henne med.