Det er jo stort sett snille mennesker som jobber der, da.. [:)] som kun vil det beste for deg. Det er jo et omsorgsyrke de har valgt, som de nærmest føler som et kall. Men det er klart at et mindre sykehus kan nok tilby deg litt mer "personlighet" enn et stort, men det er ikke de som jobber der sin feil. De gjør jo egentlig bare så godt de kan i en stresset hverdag.
Jeg lå selv på sykehus da jeg var 7 år, og husker det veldig godt. Da havnet jeg inn med sprukken blindtarm, og ble operert i all hast. Det jeg husker aller best, selv om det er så lenge siden, er alle de kjekke sykesøstrene! De skrev i minneboken min - som jeg selvsagt ikke har lenger... [&o] Samtidig husker jeg LUKTEN av sykehus så godt, og den liker jeg fortsatt ikke.... Er noe med den sykehuslukta...
Samtidig tror jeg at når fødselen setter i gang og du tar avgårde til sykehuset, har du nok å tenke på angående det som skjer med kroppen din, og den lille krabaten som vil ut i verden, at den aller verste skrekken gir seg. Tror ikke du har så mye tid til å grue deg.
Kanskje du skulle tatt deg et par turer på barselavdelingen?? Og sett på alle de søte små? [:)]