Skuffet over mamma..

F

filiol

Forelsket i forumet
Huff.. Jeg skal til ul over helga, mannen min kan ikke være med pga reisejobb. Jeg spurte mamma om hun ville være med og regnet med at hun ville bli hoppende glad.. Men neida, hun bare tenkte på alt som kunne komme i veien.. :( kanskje vi kunne ta det på sparket hvis hun var ledig...? :-p Jeg sa at hvis ikke hun kunne ville jeg spørre noen andre for jeg vil ikke gå alene, så hun måtte bestemme seg snart. og i dag fikk jeg endelig svar at hun blir ikke med for hun og typen har bestemt at de skal ta en tur og besøke moren hans som bor fire timer unna. Er det lov å være skuffet for at hun ikke er mer begeistret? Dette er mitt barn nr to og hennes barnebarn nr to. Det er lite sannsynlig at hun noen gang får oppleve ul igjen for jeg er hennes eneste datter.. Jeg er veldig lei meg og jeg vet liksom ikke hvem jeg skal spør, har ikke lyst til å ha med noen av venninnene mine og jeg vil heller ikke gå alene.. Er det bare hormonene som gjør at jeg tar meg så nær av dette? ;) Hvordan hadde dere reagert hvis det var deres mamma? Beklager at det ble så langt innlegg, måtte bare få ut tankene!
 
Huff, jeg hadde helt seriøst blitt kjempelei meg!!!! emoticon
Men du, det er ikke sikkert at hun skjønner hvor viktig dette er for deg.. kan du ikke ringe henne en gang til og fortelle henne at du er lei deg og skuffet, og helst ville hatt henne med deg? Kjæresten hennes kan vel besøke moren alene denne gangen?
Jeg er sikker på at hvis du forteller henne at det betyr mye for henne om hun blir med deg så vil hun være med deg. Og hun kommer nok til å synes det er helt fantastisk!!! Stoooor klem til deg!!!!!!!!!!!! Jeg syns IKKE du er hormonell som blir skuffet og lei deg over dette! Ikke i det hele tatt!!!
 
Hei:) Jeg forstår deg veldig godt og hadde reagert på samme måte! Har du prøvd å fortelle henne hvorfor du ikke vil gå alene? Alt er helt sikker i skjønneste orden, men at du ønsker å ha noen som er deg nær med deg? Skjønner også at d ikke er d samme å ha med en venninne, men tror jeg hadde heller gjort d enn å gått alene.. Håper moren din ombestemmer seg og at du får en kozelig ultralyd:) Klemmer til deg
 
Jeg hadde blitt lei meg uansett mengde hormoner altså! Enig med frøkna over her, kanskje du skal si ifra hvor mye dette betyr for deg?
 
Kjenner meg litt igjen, for min mamma har vært lite engasjert i mine svangerskap. Det jeg fant ut med min mamma er at hun ikke klarer å forholde seg til at det faktisk er en liten baby som kommer og at det er hennes barnebarn fordi hun henger seg litt opp i at jeg er hennes datter og at svangerskap og fødsel innebærer en liten risiko for meg. Hun grudde seg som bare til fødselen min sist. Var skuffet over henne sist og redd for at hun ikke brydde seg om snuppa mi, men det sekundet hun var ute og alt var bra med meg snudde hun på flisa og har vært superengasjert siden:) Jeg hadde håpet at hun skulle engasjere seg mer i svangerskapene mine rett og slett fordi de er viktige for meg, men sånn er hun ikke. Jeg trøster meg med at hun er verdens fineste bestemor når den tid kommer:) Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det samme med din mamma, men du kan iallefall vite at du ikke er helt alene. Og det er helt normalt at du blir lei deg, og helt forståelig. Dette er utrolig viktig for deg, og da er det en selvfølge at du vil at mamman din skal være like glad som deg;) Stor trøsteklem fra ei som vet hvordan du har det:)
 
Jeg tenkte kanskje jeg skulle be mannen ringe henne (uten at jeg visste det liksom.. Hehe..) og fortelle hvor skuffet og lei meg jeg ble.. Sånn at hun liksom kunne rette opp feilen sin og si at hun var kommet på bedre tanker, selfølgelig må hun jo være med på ultralyd!! Jeg vet at han hadde sagt det på en fin måte ovenfor henne og at hun sannsynligvis hadde tenkt seg om på nytt.. Var det nå så nødvendig å besøke den dama akkurat den dagen? Det er jo ett av de store øyeblikkene i livet! I alle fall for meg.. Jeg tror ikke jeg bør ringe ho selv for jeg får nok ikke frem noe fornuftig, det blir nok helst bare stortuting på meg, klarer ikke å snakke om følelser overhode for tiden, er skikkelig overfølsom. Spesielt p? den typen følelser.. :-P
 

filiol skrev:
Jeg tenkte kanskje jeg skulle be mannen ringe henne (uten at jeg visste det liksom.. Hehe..) og fortelle hvor skuffet og lei meg jeg ble.. Sånn at hun liksom kunne rette opp feilen sin og si at hun var kommet på bedre tanker, selfølgelig må hun jo være med på ultralyd!! Jeg vet at han hadde sagt det på en fin måte ovenfor henne og at hun sannsynligvis hadde tenkt seg om på nytt.. Var det nå så nødvendig å besøke den dama akkurat den dagen? Det er jo ett av de store øyeblikkene i livet! I alle fall for meg.. Jeg tror ikke jeg bør ringe ho selv for jeg får nok ikke frem noe fornuftig, det blir nok helst bare stortuting på meg, klarer ikke å snakke om følelser overhode for tiden, er skikkelig overfølsom. Spesielt p? den typen følelser.. :-P
Det skjønner jeg godt, jeg hadde nok også begynt og gråte hvis jeg skulle fortelle mamma hvor skuffet jeg var over at hun ikke ville være med. Og hvis mannen din er villig til å ta den telefonen og de har et greit forhold så du ikke tror ting vil bli verre av den samtalen syns jeg det høres ut som en fin plan :)
 
Ja, det blir nok sånn at han ringer ho.. Det stakk en liten djevel i mannen og han spurte om jeg ikke kunne ta med hans mor isteden, altså svigermor! Hehe.. Da måtte jeg flire mitt oppi det hele for da hadde nok mamma steilet! ;-) Men det hadde kanskje vært til pass for henne når hun velger å prioritere kjæresten foran meg og sier nei. Da må jeg jo erstatte henne med noen og det er jo tross alt svigermor sitt barnebarn også. Jeg syns faktisk at det var ett godt alternativ for vi har ett bra forhold og hun hadde nok satt veldig stor pris på det! ;-)
 

filiol skrev:
Ja, det blir nok sånn at han ringer ho.. Det stakk en liten djevel i mannen og han spurte om jeg ikke kunne ta med hans mor isteden, altså svigermor! Hehe.. Da måtte jeg flire mitt oppi det hele for da hadde nok mamma steilet! ;-) Men det hadde kanskje vært til pass for henne når hun velger å prioritere kjæresten foran meg og sier nei. Da må jeg jo erstatte henne med noen og det er jo tross alt svigermor sitt barnebarn også. Jeg syns faktisk at det var ett godt alternativ for vi har ett bra forhold og hun hadde nok satt veldig stor pris på det! ;-)

Ja, hvis du syns det er like greit å ha svigermor der så gå for det! :) Ellers får mannen ta den samtalen med moren din :)
 
Hvis du kunne tenke deg å ha med din svigermor så synes jeg at du skal spørre henne, sånn i steden for at mammaen din som egentlig ikke vil være med skal "tvinges til dårlig samvittighet" for å være med.. 

Men lykke til med å velge hvem du vil ha med deg..

Kanskje mammaen din blir sjalu hvis hun får høre at svigermora di skal få være med, sånn at hun også vil være med.. så kan du plutselig få følge av to stykker ;)
 
skjønner deg godt! Hadde blitt veldig lei meg... Moren min jobber, og kunne sagt nei pga.det, men det blir litt annet. Håper du finner noen du kan ha med som vil vise mer glede over å få lov :)
 
skjønner deg godt! Hadde blitt veldig lei meg... Moren min jobber, og kunne sagt nei pga.det, men det blir litt annet. Håper du finner noen du kan ha med som vil vise mer glede over å få lov :)
 
Kjedelig situasjon :( Tror nok jeg hadde gått for svigermor om min mor hadde prioritert å besøke kjærestens mors kontra bli med på ul.. Hadde rett og slett blitt utrolig skuffet! Når har jo selvfølgelig alle forskjellige forhold til moren sin, men jeg hadde blitt knust!

Jeg har spurt min mor om hun vil være med når jeg skal ta keisersnitt som en ekstra støtte. Sambo skal selvsagt være med! Min morfar fyller 90 år akkurat i de tider og bor langt unna. De har planlagt en stor fest for han og det har vært planlagt lenge. Hun har sagt at hun må se ting litt ann i forhold til dette.. Det er jo kanskje forståelig siden han fyller 90 år og man vet aldri hvor lenge han lever, men likevel føler jeg at det er litt trist at hun ikke blir hoppende glad og sier: Selvfølgelig blir jeg med deg!!

Poenger er: Jeg skjønner skuffelsen:)
Håper du finner ut av det og at du gleder deg masse til ul!!!
 
Tusen takk for alle svarene. Det hjelper å høre andres mening. :) Jeg har bestemt meg for å spørre svigermor og jeg tror (og håper) at hun blir kjempeglad! :) Som sagt av en annen over her så er det ikke noe gøy å måtte tvimge sin egen mor med dårlig samvittighet når hun ikke vil. Da tror jeg det blir bedre å ha med ei som er positivt overrasket og sannsynligvis beæret over å få lov.. :)
 
Jeg forstår deg kjempegodt, jeg hadde reagert på samme måte, gravid eller ei. 
Men mamma hadde gjort alt hun kunne for å få være med, hun er helt vill og gal etter barnebarna sine, også har hun bare fått vært på 1 UL selv, med min lillesøster som er 7 år yngre enn meg, med oss 2 eldste hadde de ikke UL enda. Men mest av alt så hadde hun jo gjort det fordi at hun vet at jeg trenger henne når jeg spør om slikt. 
Så jeg synes dette er veldig ufølsomt gjort av moren din, får håpe hun er litt distré om dagen og at det heller er ubetenksomhet, uansett synes jeg du skal si hva du mener/ føler om saken til henne, det er ikke alltid de ser sånt selv.
Ellers hadde jeg tatt med svigermor dersom hun hadde lyst, det hadde nok vært et lite stikk i siden til moren din og dersom din svigermor feks har bare sønner (som min hadde) så hadde nok det vært veldig gjevt for henne. :-)
 

filiol skrev:
Tusen takk for alle svarene. Det hjelper å høre andres mening. :) Jeg har bestemt meg for å spørre svigermor og jeg tror (og håper) at hun blir kjempeglad! :) Som sagt av en annen over her så er det ikke noe gøy å måtte tvimge sin egen mor med dårlig samvittighet når hun ikke vil. Da tror jeg det blir bedre å ha med ei som er positivt overrasket og sannsynligvis beæret over å få lov.. :)

Så bra!! Jeg håper hun blir kjempeglad for å bli spurt og at hun blir med deg! Få høre hvordan det går da! :)
 
Off, tror eg hadde blitt kjempe skuffet eg også! Man forventer automatisk litt engasjement fra de kommende besteforeldre, uansett hvordan man vrir og vender på det....
Men, hva med din svigermor? Kanskje hun ville blitt glad for å være med? Eg vet at min svigermor ville blitt i ekstase om hun hadde fått spørsmålet...  :o)
 
oi! jeg fatter av og til ikke at det er mulig...
Venter spent på å høre reaksjonen til svigermor!
Godt du har fått gode råd på veien og kommet frem til en god alternativ løsning. *klem*
 
Jeg skjønner at du er kjempeskuffet. Hadde du vært min venninne, så hadde jeg vært henrykt over å få være med. Jeg synes sånt er kjempespennende uansett Er det ingen du kan ta med deg? huff, så leit at det skal være slik
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp