Jeg har nettopp delt nyheten med familien min, og det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde kameraet klart og sa "Når jeg teller til tre må alle sammen si: ...... (Navnet mitt) er gravid!"Så knipset jeg bildet. Det kom ikke en eneste reaksjon. Halvparten hadde ikke fått med seg hva jeg sa, og den andre halvparten fikk liksom ingen reaksjon. Jeg spurte om det ikke var noen som hørte hva jeg sa, og et par mumla at joda, hva da, var det sant? Jeg fikk et par klemmer og gratulasjoner, men jeg hadde allrede begynt å gråte av rein skuffelse, og så følte jeg meg som en dust som gråt (jada, hormoner), så jeg gikk på badet en tur. Det tok meg tjue minutter å roe meg (igjen, hormoner, jeg vet det ikke er noe å bli SÅ lei seg for), og så tuslet jeg ut i stua igjen og prøvde å late som ingenting til alle hadde reist. Fikk lang trøsteklem av mannen da alle var ute av døra, og da åpnet kranene seg igjen, og jeg har småsippa i en time nå. Føler meg bare dum og liten. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men ikke dette, i alle fall. Tror en graviditet var helt forventet og at alle syns det er koselig, det ble bare rart og dumt av en eller annen grunn. Æsj, dette som skulle bli så bra.... 
".....