Skryte av egne barn

Prox

Gift med forumet
Skryter du mye av egne barn? Tenker du over hvor mye du snakker med andre om barna dine?

Har nå trukket meg tilbake fra to vennskap fordi det eneste det prates om er deres barn.. Syns det er veldig trist at det skal gå ut over vennskapet, men det er så ekstremt mye fokus på egne barn så de klarer ikke samtale om noe uten å dra inn barna sine.. Jeg syns det er en uting når det blir så mye, men kanskje de ikke er klar over at de gjør det! :o
 
Det gjør jeg, spesielt om det er folk jeg ikke har noe til felles med, eller kanskje ikke har sansen for. Når begge parter har barn, så har man alltid noe å prate om :p
Men skryter ikke av dem bestandig da, kan gjerne prate om vedkommendes barn.
 
Jeg er av og til bevisst på det. Det blir ofte barneprat mellom meg og svigerinnen min og mellom meg og min venninne. (Begge de to har barn) Vi snakker også om andre ting, da, men snakk om ungene er et ganske aktuelt emne da de tar opp ganske mye av ens liv. :P

Skryter igrunn lite, blir mest snakk om utfordringer ved å ha barn og at de som regel har egen vilje. :P
Er godt å høre at en ikke er den eneste som kan være på nippet til å rasere alt rundt seg i sinne og frustrasjon av og til. ;)
 
Hos oss er det oftest andre som skryter av barna våre.
Noen ganger synes jeg nesten det blir litt "flaut", men veldig koselig da! :-)
Jeg kan skryte litt om det har vært noe ekstraordinært, (som da eldste hoppet over et klassetrinn osv. :p ), men da ser jeg an hvilke mennesker vi er sammen med.
Det er mange uten barn, og jeg er veldig flink til å spørre mest om andres ve og vel.
Jeg skryter egentlig lite. Det er mest "oppdateringer" av hva barna og vi har gjort. :-)

En liker jo ikke bare skryt hele tiden selv, så vil jo andre skal slippe det også! :-)
 
Jeg er av og til bevisst på det. Det blir ofte barneprat mellom meg og svigerinnen min og mellom meg og min venninne. (Begge de to har barn) Vi snakker også om andre ting, da, men snakk om ungene er et ganske aktuelt emne da de tar opp ganske mye av ens liv. :P

Skryter igrunn lite, blir mest snakk om utfordringer ved å ha barn og at de som regel har egen vilje. :P
Er godt å høre at en ikke er den eneste som kan være på nippet til å rasere alt rundt seg i sinne og frustrasjon av og til. ;)
Ja, snakk om barn er veldig greit spesielt når den andre parten kan relatere :)
Men konstant skryting, i alle sammenhenger, til både kjente og ukjente blir mye :o selv om man har barn bør det går an å prate om andre ting og tenker jeg :p
 
Veldig sjelden, syns det er en uting når andre bare prater om barna sine hele tiden. Når jeg endelig får tid til å møte venner vil jeg helst snakke om andre ting :-)
 
Jeg skryter av barna mine, men snakker ikke for mye om dem. Snakket gjerne om dem til folk som spør
 
Selvsagt skryter jeg av barnet mitt, det gjør mine venner også med sine barn. Noe annet villevært rart i grunn
 
Prater ofte om barna mine, men skryter ikke like ofte :p
Men snakker ikke så mye om barna mine at det er til bryderi for andre..
Liker å dele erfaringer, og snakke om det som ikke barna selv trenger å høre om seg selv :p få ut litt frustrasjon..
 
Ja, snakk om barn er veldig greit spesielt når den andre parten kan relatere :)
Men konstant skryting, i alle sammenhenger, til både kjente og ukjente blir mye :o selv om man har barn bør det går an å prate om andre ting og tenker jeg :p

Ja, det blir veldig mye. ;) Sånn er ikke jeg! :O
 
Skryter heller for lite egentlig. Hater de som skryter av alt barna gjør og bare er opptatt av egne barn. Prater en del om barna med andre som har barn, men helst om de andre tar opp temaet først. Barna er 90% av livet mitt så merker at det er vanskelig å holde kontakt med venner uten barn.
 
Veldig sjelden, syns det er en uting når andre bare prater om barna sine hele tiden. Når jeg endelig får tid til å møte venner vil jeg helst snakke om andre ting :-)
Signerer. Mange av mine venninner har ikke barn enda heller så. Kjekt å prate om annet enn bare barn da ;)
 
Er veldig bevisst på å ikke snakke for mye om barnet mitt, med mindre noen spør. Har aldri interessert meg for andres barn, så vil heller ikke plage folk med "sønnen min ditt og sønnen min datt".
 
Klart jeg prater om og skryter av barna mine. Jeg er også oppriktig glad i mine venners barn og vil gjerne høre om dem :)
 
Ja, det gjør jeg! De er de jeg er mest stolt av, og det er også de som får meg til å ville rive av meg håret og stange hodet i veggen innimellom.. Det er de som får frem hele følelsesregisteret mitt, og det er de hverdagen min dreier seg om. Jeg har ikke så mye å snakke om dersom jeg skulle latt være å snakke om ungene. Jeg snakker mye om andres barn også. Jeg elsker unger. Jeg snakker selvsagt ikke utelukkende om barn. Jeg har sosiale antenner og klarer å oppfatte om jeg sporer av, og lytteren er uinteressert.

Jeg kommer aldri til å tenke meg om før jeg skryter av ungene mine. Om det er fordi jeg er så fantastisk glad i dem, eller fordi de har tegnet med tusj på veggen - OG forstått at det ikke er greit, så tenker jeg at det er verdt å skryte av.
 
Tja, hva skal jeg si.
Jeg kan skryte masse og prate veldig mye om guttene mine. Men jeg prøver å se det litt an hvem jeg snakker med . F.eks har jeg nå studert med en haug med "ungdommer" som var 10 år yngre enn meg. Der gikk det ikke mye i barneprat kan du si. Jeg har også venninner som ikke har unger, da prøver jeg å ikke si for mye uten at det blir spurt om de.

Men til familie og venner med barn så kan jeg kanskje ta litt av innimellom. Spesielt hvis det er noe veldig bra/dårlig som har skjedd.
 
Jeg pleier alltid å se ann hvem jeg snakker med. Generelt snakker jeg ikke mye om barn, med mindre noe uten om det vanlige har skjedd. Har ei venninne som konstant snakker om mann og barn uansett, og så intressant er det faktisk ikke :)
 
Snakker om han ja .. skryter ?? Njah ikke så mye i grunnen. . Faren hans som skryter mest :P men blir jo mye snakk om barn, graviditet når det er ting man har til felles :P ;) Deler gjerne gullkorn og sånn da han har gjort / sakt. . Men lar jo og lytter på når de forteller og skryter om sine barn :) litt pinlig om det blir kun enveis kommunikasjon :P
 
Jeg er av og til bevisst på det. Det blir ofte barneprat mellom meg og svigerinnen min og mellom meg og min venninne. (Begge de to har barn) Vi snakker også om andre ting, da, men snakk om ungene er et ganske aktuelt emne da de tar opp ganske mye av ens liv. :p

Skryter igrunn lite, blir mest snakk om utfordringer ved å ha barn og at de som regel har egen vilje. :p
Er godt å høre at en ikke er den eneste som kan være på nippet til å rasere alt rundt seg i sinne og frustrasjon av og til. ;)
Slik er det her også! Og da jeg ikke er i jobb, går på skole el. så dreier livet mitt seg stort sett om familien. Får litt for lite nye innpulser til og ha veldig mye annet og snakke om ofte. :p
 
Back
Topp