Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Så enig. Veldig bra skrevet!Som barnevernspedagog: nei nei NEI. Ikke bare strider det mot instinkter og grunnverdier hos de fleste av oss, det strider også mot all nyere seriøs forskning. Ja, barnet vil slutte å gråte etterhvert, fordi det vil ha lært seg at de voksne ikke er der når barnet trenger dem. At barnet ikke gråter betyr ikke nødvendigvis at barnet har det bra. Gråt er barnets språk. Det er måten barnet kommuniserer sine behov på. At barnet til slutt slutter å gråte etter en skrikekur betyr ikke at barnet er rolig, den lille kroppen er fortsatt full av stresshormoner og barnet risikerer faktisk å få varige skader i hjernen.
Skrikekurer er vel gjerne noe som anbefales av velmenende mødre/svigermødre/bestemødre som igjen har fått det anbefalt av sine mødre, men noen ganger er det helt greit å ikke høre på morra si og heller stole på egne instinkter Det er som å legge babyen til å sove på magen. Det var det som var "riktig" en gang i tiden, men i dag vet vi heldigvis bedre.
Godt å høre at det er flere som ikke synes det er noen god idé.!
Vi kommer aldri til å gjøre noe sånt, men merker press fra besteforeldregenrasjonen som mener at babyen min ikke har vondt av å ligge å skrike litt hjelper ikke at svogeren og familien kjører skrik og trøst etter klokka på gutten sin og har gjort det siden han var rett over halvåret stakkars
Han begynte å sove natta gjennom etter det, så de bruker liksom det som bevis på at det funker.
Vi er inne hos gutten vår med én gang han forsøker å kommunisere at han trenger oss, og legging foregår stort sett ved at vi stryker på han til han sover. Han gråter i blant rett før han sovner, spesielt ved utviklingstrinn eller når det har skjedd mye på dagen, men han er aldri alene når han gråter og blir det mye vugger jeg han i søvn.
Vår jente har aldri grått seg i søvn og sovner alene på et blunk. Hun er trygg i den rutinen vi har skapt rundt legging med sang og kos, og dermed vet hun at det er ok å sove når mor/far går ut av rommet. Hun er 8 mnd.
Det var litt jobb, ja, men ærlig talt, det er jo jobb med barn.
Om man tenker at det er ok å la en baby skrike seg i søvn kan man godt la være å få unger etter min mening!
Ja, jeg er helt enig! Jeg vil heller få til at han sovner alene fordi han føler seg trygg på at vi kommer fremfor at han sovner fordi han skjønner at vi uansett ikke kommer.
Vi har strevd lenge med søvnen på minsten, og det var pga magevondt. Det endte med at vi bar mye på ham, trøstet og styrte. Når magevondten endelig ga seg, så var han vant til det.
Da innførte vi at en av oss var på rommet når han skulle legge seg. Vi klappet på rumpa og gjorde det som funket for at han roet seg. Når han roet seg, la seg ned og blundet, så trakk vi oss unna. Da han begynte å gråte igjen, var vi der, klappet og trøstet. Slik gjentok det seg helt til han sovnet.
Det er jo ikke skrikekur, men han "måtte" lære seg å finne søvnen selv. Hvis han ikke sovnet selv så våknet han veldig fort igjen, og våknet mange ganger om natta.
Jeg er imot skrikekur som går ut på hva navnet sier, det er ikke greit! Det finnes jo så mange milde alternativer der ungen ikke trenger å hyle seg i søvn
Godt å høre at det er flere som ikke synes det er noen god idé.!
Vi kommer aldri til å gjøre noe sånt, men merker press fra besteforeldregenrasjonen som mener at babyen min ikke har vondt av å ligge å skrike litt hjelper ikke at svogeren og familien kjører skrik og trøst etter klokka på gutten sin og har gjort det siden han var rett over halvåret stakkars
Han begynte å sove natta gjennom etter det, så de bruker liksom det som bevis på at det funker.
Vi er inne hos gutten vår med én gang han forsøker å kommunisere at han trenger oss, og legging foregår stort sett ved at vi stryker på han til han sover. Han gråter i blant rett før han sovner, spesielt ved utviklingstrinn eller når det har skjedd mye på dagen, men han er aldri alene når han gråter og blir det mye vugger jeg han i søvn.
Skrikekurer funker jo, men årsaken til at de funker er jo ikke spesielt trivelig. Bare stå på ditt, nyere forskning advarer jo mot skrikekurer. Det er et stort tillitsbrudd å ikke høre på babyens signaler, tenk så stressa og fortvilet de må være når det står på. Føler seg sikkert forlatt og alene. Usj, aldri i verden!
Nei, finnes andre måter å jobbe med det på - alt etter hvorfor barnet gråter. Blir skikkelig lei meg når jeg hører om skrikekurer og at det fortsatt praktiseres. Jeg er så glad for at jeg, i alle fall enn så lenge, har en som sovner lett selv så jeg slipper å få den type råd. Ikke at jeg hadde fått de rådene fra moren min, for hun er helt i mot det hun også. Men vet ikke med svigers og ev. andre ... Svigerfar mener jo at babyer kan bli bortskjemte, så jeg stoler ikke helt på at ikke skrikekur hadde blitt lagt fram som en god ide.