Skravletråden

Klarer ikke å holde tilbake nyheten :wacky: Tror snart alle arbeidskollegaer vet om det, og snart hele familien. Var fast bestemt på at jeg ikke skulle si noe før det begynte å synes, men har visst svært dårlig impulskontroll om dagen:hilarious: haff, håper virkelig det ikke går galt denne gangen
Jeg føler så på dette selv, har lyst til å fortelle det til søstrene mine - de har jo spurt om barn i årevis. Men det er så tidlig i første trimester og jeg vil ikke gi meg selv noe unødvendig press. Allikevel klarte jeg å la det plumpe ut i samtale med to venninner tidligere i dag så jeg kan heller ikke skryte av noen impulskontroll :eek:
Krysser fingrene for at det går bra for deg denne gangen ❤️
 
Hahaha, sånn var jeg også da jeg var gravid med nr. 2! :hilarious::Heartred Helt herlig!!
Hehe ja! Nå vet man jo litt hva man går til, og hvilke glede og stor kjærlighet det er (for det meste av tiden) :love017 Har også venta litt lengre med å prøve på andremann enn jeg egentlig ønsket fordi jeg skulle bli ferdig med utdannelse, så føler jeg er langt på overtid og er kjempe utålmodig:hilarious:
 
Takk ❤️ Alt er veldig spennende og overveldende. Siden det ikke er planlagt, har jeg ikke blitt vant til tanken om å bli mor, så jeg lar egentlig alle følelsene bare ta plass. Men jeg må innrømme at første reaksjon var at jeg gliste og gråt av glede. Det vanskeligste er at jeg bor med flere som ikke vet (er altfor tidlig å dele), og det er vanskelig å skjule hvor kvalm/dårlig jeg er...
Blir vidunderlig og uforglemmelig tid framover, med verdens mest støttende og varme barnefar
Så herlig reaksjon :love017 :love017 Kos deg denne tiden, det går så fort etterhvert (usigelig treigt 1. trimester :laughing002).
 
Klarer ikke å holde tilbake nyheten :wacky: Tror snart alle arbeidskollegaer vet om det, og snart hele familien. Var fast bestemt på at jeg ikke skulle si noe før det begynte å synes, men har visst svært dårlig impulskontroll om dagen:hilarious: haff, håper virkelig det ikke går galt denne gangen
Er ikke det bare greit at folk vet da? Når jeg mistet visste bare vi. Og det var litt trasig å ikke dele det med noen. Godt å ha støtte og forståelse rundt seg om det skulle gå galt. Håper for all drt at det ikke gjør det da :Heartpink
 
Er ikke det bare greit at folk vet da? Når jeg mistet visste bare vi. Og det var litt trasig å ikke dele det med noen. Godt å ha støtte og forståelse rundt seg om det skulle gå galt. Håper for all drt at det ikke gjør det da :Heartpink
Jeg var veldig glad jeg ikke hadde fortalt det til noen da vi mistet, for jeg trengte tid før jeg orket å fortelle at vi hadde mistet til noen. Fortalte at vi hadde mistet til to vennepar som visste vi prøvde, og svigermor og svigerfar, men ikke før flere uker etterpå. Og mine nærmeste venninner (uten om de to venneparene) fikk ikke vite det før i jula. Mistet i august. Så har trengt tid, da jeg har tatt det så tungt. Familien min vet det ikke ennå, for da skjønner de at vi prøver, og det vil jeg ikke de skal vite. For hvis de får vite det, får alle vite det, og da blir det jo ikke en overraskelse når vi skal ha bebis. Men skjønner jo veldig godt at andre har andre behov, så har full forståelse for at folk ønsker å prate om det. :Heartred
 
Hehe ja! Nå vet man jo litt hva man går til, og hvilke glede og stor kjærlighet det er (for det meste av tiden) :love017 Har også venta litt lengre med å prøve på andremann enn jeg egentlig ønsket fordi jeg skulle bli ferdig med utdannelse, så føler jeg er langt på overtid og er kjempe utålmodig:hilarious:
Det er sant! :love017 Haha, skjønner den! :laughing002
 
Vi fortalte det til søsteren min nesten med en gang, og i helga i forbindelse med morsdag, forteller vi det til mine foreldre og svigers :Heartpink De får beskjed om å ikke dele det videre enda, det er jo fortsatt så tidlig. Jeg tror ikke jeg kan vente til uke 12 heller akkurat, for alle vennene og kollegaene mine vet at vi prøver :laughing002
 
Er bare 5 uker så er vel for tidlig med ul…
Jeg har hatt småblødninger hver dag siden positiv test frem til i dag. Her ser det så langt ut til å gå fint. Testene stiger og flere og flere symptom dukker opp. Krysser fingrene for at det er helt uskyldig hos deg også. :Heartred :smiley-angelic001
 
Jeg har hatt småblødninger hver dag siden positiv test frem til i dag. Her ser det så langt ut til å gå fint. Testene stiger og flere og flere symptom dukker opp. Krysser fingrene for at det er helt uskyldig hos deg også. :Heartred :smiley-angelic001
Oi det må være tøft å gått sånn i dagevis? Men så bra testene stiger og flere og flere symptomer :) tusen takk ❤️ ikke noe mer magesmerter forløpig…
 
Oi det må være tøft å gått sånn i dagevis? Men så bra testene stiger og flere og flere symptomer :) tusen takk ❤️ ikke noe mer magesmerter forløpig…
Ja, jeg er i ferd med å bli helt paranoid, gal og koko på en gang. Utrolig slitsomt selv om jeg vet at det slettes ikke er unormalt. Mistet i uke 6 sist, så det gjør meg jo også stresset. Men nå må jeg bare ta en dag om gangen frem til UL om ti dager 6+1 :smiley-ashamed004
 
Jeg jobber som lærer på videregående og jeg er så spent på hvordan i aller dager jeg skal holde dette hemmelig for kollegaer og elever... Har god kontakt med klassene mine, så jeg er redd for at de gjennomskuer meg raskt
Spørs om jeg ikke tar en prat med tillitsvalgt fra UDF - da er det ihvertfall én på jobben som vet.
Til dere andre: hvordan er det å bære en så stor hemmelighet på jobb?
 
Back
Topp