Skravletråd
- Trådstarter MammaMaya
- Opprettet
Heffalomp
Glad i forumet
Har GU til uka, oppfølging av hpv og etter celleforandringer. Pleier alltid å ta innvendig ul.
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste??
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste??
Ja, vi burde bli flere her! Blir det få januarbabier tro?Bare 3600 innlegg igjen til vi får skjult forum
Merker at dette er et forum med mye mindre medlemmer enn ellers
Håper å vente til etter tidlig ul og tester, men får se. Sist ventet vi til ordinær ul uke 20. Kommer noen dårlig timet jobbmiddager før, så litt usikker nåHar GU til uka, oppfølging av hpv og etter celleforandringer. Pleier alltid å ta innvendig ul.
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste??
Er jo mange som unngår å prøve på babyer i desember og januar.
Har ikke tenkt å fortelle noe som helst før etter tidlig ultralyd og nipt test. Så da snakker vi vel i starten av juli kanskje... men da er det ferie.. så mulig jeg kan utsette det til starten av august før de nærmeste får vite det.Har GU til uka, oppfølging av hpv og etter celleforandringer. Pleier alltid å ta innvendig ul.
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste??
Håper du får sett noe på UL. Hvor langt er du på vei da?
Jeg har fortalt min bestevenninne, og så fortalte jeg to venninner på jobben i dag. Synes at det er godt at noen jeg stoler på på jobben vet. Ellers tenker vi å vente til etter privat ultralyd uke 9+0 med å fortelle familie. Mulig jeg forteller broren min litt før siden vi henger så mye. Får se, han burde i hvert fall merke det haha.Har GU til uka, oppfølging av hpv og etter celleforandringer. Pleier alltid å ta innvendig ul.
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste?
Det er jo kjempefint, blir ikke så travelt på sykehuset når man skal føde! Husker jeg hadde fødsel i juli…… Fikk ikke rom med en gang nei, ble sendt ut med flere cm åpning…
Vi har fortalt de nærmeste. Pga. at det er jo en glede for oss selv om det er stor risiko, vi kan få god støtte, og spesielt hvis det ikke går… Godt at de vet. Da skjønner de kanskje hvorfor jeg er anderledes også. Og mtp å bli dårlig igjen, jeg kan jo ikke ha omgangssyke på ukes- eller månedsvis, hehe…Har GU til uka, oppfølging av hpv og etter celleforandringer. Pleier alltid å ta innvendig ul.
Er så spent på om de kan se noe pittepitte lite, evt bare et hulrom, for å få det liiiiitt mer reelt
Skal til legen noen dager senere for å ta hcg, bare for å roe meg ned litt. Uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å forstå at jeg faktisk er gravid.
Når skal dere fortelle de nærmeste??
Samme her
Angret ikke på at vi sa det tidlig før vi mistet heller. Åpenhet har hjulpet oss så mye! Hadde nok vært langt nede om ikke 
Heldigvis blir det mer og mer normalisert og ikke like "tabu" lenger.
Jeg tenker at jeg misunner litt de som kan tenke at det er greit å unngå noen prøveperioder. De har en ganske bekymringsløs tilnærming til det å få barn, og de er heldig
For mange av oss som har lidd tap eller prøvd lenge så føles det som om klokken tikker ekstra fort og en pause i prøving er en luksus vi ikke kan unne oss.
Jeg håper egentlig mest at jeg er ferdig i god tid før julaften bare, siden jeg vet at jeg ikke får gå til Januar. Hadde foretrukket januar framfor desember om jeg kunne velge. Men det viktigste er å få et levende barn i armene
Heffalomp
Glad i forumet
Ifølge menstermin er jeg 5+3, men jeg hadde senere eggløsning enn vanlig, så tror jeg i realiteten idag ikke er mer enn 4+2/4+3, men om de så bare ser et hulrom er jeg fornøyd
Tror vi forteller mine foreldre, svigers og noen venner det etter den undersøkelsen, ellers kan 17.mai bli strevsom for meg
er kjent for å være veldig glad i bobler, vin og en fest, så å skjule det for de jeg skal være med den kvelden, blir umulig! Ja, ser perspektivet ditt, det er en luksus ikke alle kan unne seg. Prøver å ikke bekymre meg, selv om det selvfølgelig er umulig. Prøver å ikke bekymre meg FOR mye, det tar så mye energi som jeg trenger nå. Tenker at jeg er 60% gravid, pga risikoen, heheJeg tenker at jeg misunner litt de som kan tenke at det er greit å unngå noen prøveperioder. De har en ganske bekymringsløs tilnærming til det å få barn, og de er heldig
For mange av oss som har lidd tap eller prøvd lenge så føles det som om klokken tikker ekstra fort og en pause i prøving er en luksus vi ikke kan unne oss.
Jeg håper egentlig mest at jeg er ferdig i god tid før julaften bare, siden jeg vet at jeg ikke får gå til Januar. Hadde foretrukket januar framfor desember om jeg kunne velge. Men det viktigste er å få et levende barn i armene
Man må prøve å bekymre seg mindre. Jeg vet jo at det bare er 50% sjanse for å kommer forbi uke 12, og så kommer risken med alder i tillegg. Så jeg er bare glad jeg er gravid. Tenk om vi hadde skippet den prøveperioden. Jeg bekymrer meg lite, men det er fordi jeg er litt kald og likegyldig. Tar det ikke helt innover meg, og er ganske sikker på at jeg kommer til å miste. Finnes liksom ingen god grunn til at det plutselig skal gå bra...
Skjønner det godt at du gjør det. Tror det skjer automatisk, og at det på en måte er bra. Man klarer ikke så mye «berg og dalbane» på kort tid, så det er nok helt naturlig og nesten nødvendig for å fungere tenker jeg.
Jeg prøver selv å distansere meg litt, men det er ikke så lett… jeg ser innom forumet hele tiden, ser på gravid tøy på nettet, leser mange artikler, hører på podcaster om graviditet, prøver klær (hvilke kan jeg bruke fremover, ubehagelig allerede med stramme bukser over livmorområdet)
Osv osv.
Kanskje bra jeg har mye annet å fokusere på i helga og neste uke… hehe…
Håper bare formen holder. So far so good. Tok Xonvea i dag tidlig og nå i kveld. Er ikke kvalm pr.nå! *bank i bordet*
Sliter med å få sovet nok da, spesielt innsovningen er vanskelig, på tross av at jeg er så trøtt hele dagen. Våkner av flere ulike livaktige drømmer og/eller mareritt. Hvordan er søvnen nå hos deg? Og andre her inne..?
Forumet er jeg dessverre altfor ofte innom da jeg sliter med å få dagene til å gå. Og dere er de eneste jeg tørr å dele med. Selv om jeg prøver å ikke dele for mye da jeg er redd andre her vil bli mer bekymret av min historie. Men noe annet gravidrelatert har jeg ikke begitt meg ut på. Sitter å moter meg opp til å ringe jordmor fordi hun må jo igang med prosessen for å søke svangerskapspenger.
Søvnen er veldig opp og ned. Er trøtt så må alltid ha en power nap eller to på dagen. Søvnen på natten er veldig opp og ned. Våkner ofte våt av svette og må ofte på do. Har endel drømmer jeg og, men de våkner jeg heldigvis ikke av. Bare er komplett forvirret når jeg våkner for jeg bruker litt tid på å forstå om jeg er våken eller drømmer.
Kjenner igjen å våkne komplett forvirret ja, hehe, huff det er mye som foregår i kropp og sinn om dagen. Føler seg mer eller mindre koko til tider. F.eks når jeg er ute blant folk føler jeg at d nærmest oooser at jeg er gravid av meg..
Skjønner at du passer på hva/hvor mye du deler her, det er jo helt vanvittig og uforståelig vondt det du har vært igjennom… Og vi er jo alle mer eller mindre på tuppa om dagen (og natten) med våre 5+2, 4+3, 5+5 osv… De fleste kjenner nok på usikkerheten og svingende følelser rundt den situasjonen vi er i… Heldigvis finnes forum som dette, mye støtte i det kjenner jeg, føler seg mye mindre «alene» i det. Hormonene øker jo i rekordfart, og det kjennes..! Håper alle klarer å være en god forumvenn, kan se for meg at man kan bli nærtagende hvis hodet koker og noen skriver «noe feil» i en tråd, hehe, huff…
Jeg driver forresten også å mote meg opp til å ringe jordmor. Tenker samme jordmor som jeg hadde sist. Tenker på alderen min og at det er så usikkert enda… Men fornuften sier jo herremin da, ta nå den telefonen, helt sikkert bare støtte og beroligende ord i den andre enden av tråden……. *smil*
Ja sosiale arenaer hvor det er naturlig å ta et glass vin, en øl etc. blir en utfordring… Ikke kan jeg jo kjøre akkurat nå pga medisinen, så kan jo ikke si jeg er sjåfør heller… Haha, men når jeg tenker meg om, så orker jeg nok ikke slike sosiale treff på en stund….! Kommer d tilbud om det så har man alltids «syke barn», «omgangssyke»… flere unnskyldninger mottas med stor takknemlighet forrestenIfølge menstermin er jeg 5+3, men jeg hadde senere eggløsning enn vanlig, så tror jeg i realiteten idag ikke er mer enn 4+2/4+3, men om de så bare ser et hulrom er jeg fornøyd
Tror vi forteller mine foreldre, svigers og noen venner det etter den undersøkelsen, ellers kan 17.mai bli strevsom for meg
Jeg har enda ikke opplevd noe særlig negativt her inne. Og jeg har vært her i mange år, men med andre brukernavn. Jeg har fremdeles kontakt med damer jeg møtte her inne da jeg var gravid med ungdommene mine. Masse hyggelige damer her inne. Og en helt annen stemning enn andre forum.
Jeg får ikke samme jordmor som fulgte meg i det forrige svangerskapet da hun bare var vikar der, så hun er nå tilbake på fødeavdelingen. Men baksiden med å bo på en liten plass er at jeg kjenner begge jordmødrene fra andre arenaer. Så vet hun er koselig og kun vil møte med meg omsorg. Kanskje litt for mye omsorg siden jeg har kjent henne i 14 år... men det å bestille timen blir så konkret, og så må den jo evt. Avbestilles igjen.. og det blir tungt. Men regner med jeg får tilsendt time til ultralyd snart, jeg ser på helsenorge at de skal tildele meg en time. Så får sikkert beskjed i morgen.
