Skravletråd :)

Har dere fortalt om graviditeten til omverdenen enda? :Heartred
Nei, ingen som vet foreløpig. Annet enn at førstemann fant en positiv g-test og lurte på om det betydde baby. Dette var før mannen hadde fått vite det… Jeg sa det var for å teste etter UVI :knegg: Egentlig lyst til å holde det mer eller mindre hemmelig til etter OTUL og NIPT, men kommer noen situasjoner fremover som gjør at det blir vanskelig å skjule det..
 
Ne, holder på å røpe meg daglig, oppblåst som en hval (og elsker det) men mannen insisteeeeerer på å vente… skjønner ikke hvorfor..
Hadde vi mista nå hadde jeg ikke skjult dt akkurat
Haha, ja! Hvor langt på vei er du?
 
Har fortalt det til familie og nærmeste venner :Heartred er i uke 11 nå. Ikke fortalt noe på jobb enda, men det er nok ikke altfor lenge til jeg gjør det
 
Har dere fortalt om graviditeten til omverdenen enda? :Heartred

Jeg har fortalt til ei venninne at jeg har fått positiv test. Hun visste jeg ville begynne å prøve, og spurte når neste gang jeg skulle teste var. Prøvde å lyve først, men det ble så rart så jeg bare sa det. Jeg har også sagt til hun at jeg ikke tør å tro på at det faktisk blir noe før etter otul, og det har hun forståelse for.
 
Jeg har sagt det til mine nærmeste venner. Har ikke sagt det til familie enda, venter til etter oul tenker jeg :happy119
 
Jeg føler jeg må fortelle det på jobb denne uken (er 9+2 i dag). Vi skal ha opplegg med en aktivitet, middag og vin denne uken. Og jeg må stå over både aktiviteten og vin - og det er ikke helt likt meg. Så jeg må enten fake syk den dagen eller bare fortelle det.
 
Har dere fortalt om graviditeten til omverdenen enda? :Heartred

Mine foreldre og søsken. Mamma så det på meg forrige helg, og jeg kjente blikket på magen, så da var det like greit å fortelle det. Mine søsken fordi det er prøverør og de er så utrolig støttende (mine foreldre og, men de visste ikke om det denne gangen).

Mine nærmeste på jobb vet det, ene og alene fordi jeg er så sliten og trøtt, da var det bedre å fortelle.

En av mine venninner vet det også, hun er i prøverørsprosess selv og siden jeg har 'erfaring' vi snakket en del sammen om prosessen, medisiner etc.

Svigerfar får vite det snart, men han har vært mye bortreist og vi synes det er greit å si det ansikt til ansikt.

Ellers så tipper jeg at jobben finner det ut neste uke når vi er på jobbreise. Jeg trenger en hvil før middag, drikker ikke alkohol. De kommer til å lukte lunta, men da er jeg 9 uker + så det går greit..

Du da?
 
Mine foreldre og søsken. Mamma så det på meg forrige helg, og jeg kjente blikket på magen, så da var det like greit å fortelle det. Mine søsken fordi det er prøverør og de er så utrolig støttende (mine foreldre og, men de visste ikke om det denne gangen).

Mine nærmeste på jobb vet det, ene og alene fordi jeg er så sliten og trøtt, da var det bedre å fortelle.

En av mine venninner vet det også, hun er i prøverørsprosess selv og siden jeg har 'erfaring' vi snakket en del sammen om prosessen, medisiner etc.

Svigerfar får vite det snart, men han har vært mye bortreist og vi synes det er greit å si det ansikt til ansikt.

Ellers så tipper jeg at jobben finner det ut neste uke når vi er på jobbreise. Jeg trenger en hvil før middag, drikker ikke alkohol. De kommer til å lukte lunta, men da er jeg 9 uker + så det går greit..

Du da?
Aha! Ja, greit å slippe masse små løgner.
Jeg er jo 11+3 idag, og vi fortalte det til noen av våre nærmeste venner med engang. Og nærmeste familie har fått vite det nå de siste ukene. Blir å fortelle det til resten nå etter toul på tordag, da jeg er 12+0 på fredag.
 
Forteller det etter TUL om 2 uker. Er 11+2 nå, men vil bare være mer sikker på at det er noe der før jeg sier noe. Kommer antakelig til å dele det med nærmeste venninner først, så familie og så jobben. Jeg jobber et sted der det skjer mye sosialt og enkelte er veldig påpasselige med å påpeke det hvis man ikke drikker alkohol, så jeg gleder meg til å endelig fortelle det. :smiley-bounce012
 
Kjenner jeg er spent og nervøs for ultralyd i morgen. Tror og håper at alt går som det skal, men er så redd for at det plutselig skal ha stoppet opp noe. Selvom man nærmer seg en god grense nå, så er det veldig nervepirrende :(
Skjønner veldig godt du er bekymret, man hører jo om så mye, men de absolutt aller fleste tilfellene går det jo bra! Masse lykke til i morgen :Heartred
 
Har dere fortalt om graviditeten til omverdenen enda? :Heartred
Vi fortalte til familie og nære venner ganske tidlig denne gangen uke 8-10. sist ventet vi til etter tul og over 12 uker, men jeg hadde hyperemesis og syns det var forferdelig vanskelig å holde det skjult da jeg ikke kunne være med på noe og prøvde å unngå alle for å ikke avsløre noe. Vi fortalte det tidlig nå for å få forståelse og hjelp med 1åringen om det trengs. Og på jobb skjønte alle det så fort jeg ble sykemeldt, hehe. Synes det er skummelt siden vi ikke har vært på tul, men hvis det er MA eller abort senere ønsker jeg støtte fra de nærmeste.
 
Kjenner jeg er såååååå misunnelig på det fine, grønne banneret noen her har begynt å få :laughing002 (ingen kritikk av tilgangsansvarrlige i gruppa her altså, de har sendt videre og jeg er bare utålmodig…)
 
Back
Topp