Uffda det er jo ikke noe særlig, får håpe det er en helt uskyldig blødning og at det går bra. Men skjønner du kan slite med å sovne nå da ja.. hvor langt er du på vei?
Det er bare en veldig vanskelig tid nå og så hjalp det ikke så veldig med praten som jeg hadde meg jentungen. Ikke lett å være 8 år og skulle bli storesøster samtidig som hun skulle ønske at meg og faren var sammen. Samtidig som hun er glad i stemoren sin. Og så er det slutt mellom meg og bf til lille i magen så i følge frøkna så har ikke han en pappa... det er jo på en måte riktig men vondt for en 8 åring at lillebroren ikke skal ha en pappa...
Det skjønner jeg.. krysser fingrene for at det går bra for deg![]()
Vi snakket litt om det og alt hun egentlig ønsker seg er jo en familie men sånn egentlig så trengte det ikke å være faren da. Men hun savnet han jeg var sammen med. Og jeg skjønner jo det, det er vanskelig når det blir slutt og de ikke lenger har kontakt heller... det skal jammen ikke være lett å være mamma...
Er ingen lett situasjon dette. Her er eg stemor og når bonusjenta skulle bli storesøster (7år da) for første gong (på mor side) klarte ho ikkje heilt å skille mellom pappane. Og ønsket og trangen til at mor og far vart saman igjen vart stor.
Når me vart gravide var det enklare å forstå, men fortsatt kom ønsket om ein samla familie. No er det tredje gongen ho blir storesøster (blir 9 i år) og har fått ønsket sitt om søstre virkar som det er enklare.
Lykke til