Skravletråd rød
- Trådstarter Hemmeligfrøken
- Opprettet
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
Rubia
Forelsket i forumet
Nei, jeg gjør dessverre ikke det. Må ta trikk eller t-bane for å komme til skogen. Kan selvfølgelig gå dit, men det tar meg nok rundt 40 minutter en vei. Jeg får finne meg en koselig runde i et eneboligområde kanskje. Det er litt hyggeligere å gå der det ikke er så mye biler.Skjønner deg veldig godt. Jeg ligger 30 min under varme først og det var jævlig i starten. Uten varme kunne jeg glemme at noen var nær meg. Skjønner også at det å finne motivasjon er utfordrene. Jeg liker best å gå runder. Men tenk i starten at 15 min annen hver dag er faktisk en start feks. Etterhvert øker du enten til 20 min eller hver dag feks. Å gå er veldig medisinsk bra får både kropp å helse. Bor du i nærheten av no skogløype i oslo eller no?
Jeg gikk på cipralex i 8 år. Etter jeg hadde fått barn og skulle begynne på igjen. Hadde pause under graviditeten spurte jeg om vi kunne prøve en som var bedre for vekta. Jeg føler meg faktisk enda bedre psykisk også på disse ny. Cipralex fungerte veldig bra de og, borsett fra vekta. Skader ikke å spørre legen
Jeg skal prøve å huske å spørre legen om å få prøve noe annet. Jeg har trappet ned fra 20 til 10 mg, og nå tar jeg de bare hver tredje dag. Kunne sikker tatt enda mindre dose, men vanskelig å dele de i mindre biter. Jeg prøvde å slutte helt for et år siden. Da ble jeg helt hysterisk, bare gråt og ble opprørt for ingen ting. Kjeftet på mannen min hele tiden for at han ikke brydde seg nok om meg og alt mulig tull. Han var ikke noe annerledes enn før, så da begynte jeg på de igjen.
Det føles nesten umulig å gå ned i vekt nå. Jeg vet ikke om det er jeg som spiser helt feil, eller om det er kombinasjonen av medisiner og sykdommer som gjør det. Jeg prøver å spise riktig, så da er det kanskje på tide å revurdere medisinene. Fikk du beskjed av legen om at du ikke kunne gå på det mens du var gravid? Hvordan gikk det å slutte?
Rubia
Forelsket i forumet
Den kommer straks, har veid meg, men ikke fått registrert endaNå mangler vi bare vekta til Rubia
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
Jeg ønsket å prøve å slutte når jeg ble gravid. Hadde da gått på de i 8 år. Gikk bra under graviditet og barsel perioden. Men når jeg skulle begynne å jobbe igjen fungerte der ikke lenger. Gråt hele tiden her også. Og blir overfølsom og analyserer hva jeg tror alle andre tenker om meg. Så da ble det på medisiner igjen. Jeg og legen har konkludert at jeg må nok gå på det resten av livet. Hvertfall arbeidslivet. Har ødelagt litt for mange jobber pga depresjonen og angst får at noen skal se meg gråte når jeg er nede.
Jeg kunne gå rett over på de nye. Trengte ikke å trappe ned på de gamle og opp på de nye. Begynte på cipralex først igjen pga amming og så byttet vi når jeg var ferdig med ammingen. Legen min sa disse var en av de snilleste mot vekt. Noen kunne også gå ned i vekt på di. Ring legen din til uka å hør. Er bare å kaste seg ut i det
Rubia
Forelsket i forumet
Så braJeg ønsket å prøve å slutte når jeg ble gravid. Hadde da gått på de i 8 år. Gikk bra under graviditet og barsel perioden. Men når jeg skulle begynne å jobbe igjen fungerte der ikke lenger. Gråt hele tiden her også. Og blir overfølsom og analyserer hva jeg tror alle andre tenker om meg. Så da ble det på medisiner igjen. Jeg og legen har konkludert at jeg må nok gå på det resten av livet. Hvertfall arbeidslivet. Har ødelagt litt for mange jobber pga depresjonen og angst får at noen skal se meg gråte når jeg er nede.
Jeg kunne gå rett over på de nye. Trengte ikke å trappe ned på de gamle og opp på de nye. Begynte på cipralex først igjen pga amming og så byttet vi når jeg var ferdig med ammingen. Legen min sa disse var en av de snilleste mot vekt. Noen kunne også gå ned i vekt på di. Ring legen din til uka å hør. Er bare å kaste seg ut i det
Jeg skal ta kontakt med legen til uka. Bare litt dumt at legen min har vikar for øyeblikket, og jeg har bare møtt henne en gang. Men kanskje hun vil gi meg resept på en pakke så jeg kan prøve det. Jeg er ikke akkurat suicidal, så hun stoler forhåpentligvis på meg. Jeg gråt også mye på jobb. Og fikk plutselige panikkanfall hvor jeg ikke greide å puste eller slutte å gråte. Hadde en kollega som hadde opplevd det samme, så han hjalp meg alltid å puste og roe meg ned. Jeg greide å skjule det for de andre tror jeg. Gjemte meg på møterom og do når jeg måtte gråte. Sto hjemme og gråt mens jeg hang opp klesvasken og lagde middag. Det ble for mye til slutt. Jeg var innlagt på dps i 3 måneder mens jeg jobbet 50%. Var på jobb på dagtid og pratet med psykolog på ettermiddagene. Jeg tror det hjalp, for jeg har ikke slitt så mye etter at jeg kom hjem. Annet enn at jeg blir overfølsom når jeg prøver å slutte på medisiner.
Det er vanskelig å velge mellom psykisk og fysisk helse. Jeg har valgt den psykiske frem til nå, og har stått nesten på stedet hvil i fire år når det gjelder vekten. Jeg har prøvd mange ganger, men kommer meg ikke under 100 kg. Spiser jeg karbohydrater ligger jeg på rundt 108 kg. Går ikke mer opp, men går heller ikke ned. Utrolig frustrerende. Jeg kutter ut karbohydrater og prøver å trene og tenker at denne gangen går det. Så stopper jeg rett ved 100 kg og blir der i mange uker. Ender opp med å tenke at jeg driter i det og begynner å spise karbohydrater igjen. Lurer på om jeg bare skal sende en e-post til legekontoret med en gang mens jeg husker det. Hvis ikke tar det fort flere uker før jeg får gjort det.
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
Så bra
Jeg gråt også mye på jobb. Og fikk plutselige panikkanfall hvor jeg ikke greide å puste eller slutte å gråte. Hadde en kollega som hadde opplevd det samme, så han hjalp meg alltid å puste og roe meg ned. Jeg greide å skjule det for de andre tror jeg. Gjemte meg på møterom og do når jeg måtte gråte. Sto hjemme og gråt mens jeg hang opp klesvasken og lagde middag. Det ble for mye til slutt. Jeg var innlagt på dps i 3 måneder mens jeg jobbet 50%. Var på jobb på dagtid og pratet med psykolog på ettermiddagene. Jeg tror det hjalp, for jeg har ikke slitt så mye etter at jeg kom hjem. Annet enn at jeg blir overfølsom når jeg prøver å slutte på medisiner.
Det er vanskelig å velge mellom psykisk og fysisk helse. Jeg har valgt den psykiske frem til nå, og har stått nesten på stedet hvil i fire år når det gjelder vekten. Jeg har prøvd mange ganger, men kommer meg ikke under 100 kg. Spiser jeg karbohydrater ligger jeg på rundt 108 kg. Går ikke mer opp, men går heller ikke ned. Utrolig frustrerende. Jeg kutter ut karbohydrater og prøver å trene og tenker at denne gangen går det. Så stopper jeg rett ved 100 kg og blir der i mange uker. Ender opp med å tenke at jeg driter i det og begynner å spise karbohydrater igjen. Lurer på om jeg bare skal sende en e-post til legekontoret med en gang mens jeg husker det. Hvis ikke tar det fort flere uker før jeg får gjort det.
Send en epost. Og ikke gi opp. Det vil gå til slutt. Skjønner hva du mener om at du føler du må velg. Men hvis det er noe trøst så er psykisk helse viktigere. Det hjelper ikke å være tynn hvis en ikke klarer å fungere i hverdagen. Men vet også at det er tøft når en ikke trives med kroppen sin. Men som sagt gi ikke opp. Krysser fingrene for at du får prøve nye med fort.
og motivasjon din når du går små turer er at dette hjelper på forbrenningen og fibromyalgien etterhvert Du kan faktisk få drømmekroppen til slutt. Jeg lover.
Rubia
Forelsket i forumet
Jeg har sendt e-postSend en epost. Og ikke gi opp. Det vil gå til slutt. Skjønner hva du mener om at du føler du må velg. Men hvis det er noe trøst så er psykisk helse viktigere. Det hjelper ikke å være tynn hvis en ikke klarer å fungere i hverdagen. Men vet også at det er tøft når en ikke trives med kroppen sin. Men som sagt gi ikke opp. Krysser fingrene for at du får prøve nye med fort.
Så nå krysser jeg fingrene for at jeg får en resept. Tusen takk for tipset. Jeg har ikke noe problem med å være overvektig, det påvirker ikke selvtilliten min heldigvis. Jeg har aldri vært opptatt av vekt, og mannen min behandler meg ikke noe annerledes enn da jeg var slank Men jeg må ned i vekt om jeg skal kunne bli gravid. Det skal hjelpe på cystene på eggstokkene og hormonbalansen å gå ned i vekt. Og jeg kan ikke få prøverør om jeg veier for mye. Også gleder jeg meg til å kunne gå i butikken og kjøpe de klærne jeg liker og ikke bare de jeg får på meg
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
Jeg har sendt e-post
Jeg heier på deg. Og håper det hjelper å bytte. Jeg trodde ikke jeg ville klare å gå ned så mye, men ble inspirert til å prøve og broren min har tilbudt meg hjelp til å realisere drømmen om å klare å gjennomføre Birken samme med han og pappa itillegg
Rubia
Forelsket i forumet
Så bra
Birken på sykkel? Hvor mye har du gått ned hittil?
Rubia
Forelsket i forumet
Da er klokka over 19.00, så det ble tre som leverte vekt denne gangen. Jeg tror vi er så få igjen i slankekrigen at det ikke blir noen lag etter denne runden. Jeg håper ingen av vi tre som er igjen på rødt lag ryker denne gangen. Skal regne på det og sende tallene til Sylvanas nå
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
På ski. Kansje sykkel til sommeren ogSå bra
veide 104 når jeg ble gravid. 112 i mai 15 når minste ble født. Gikk ned til 95 i mai 16. Byttet medisiner i feb, mars. Gikk inn for slanking og begynte å gå tur og etterhvert trene i mai. I dag veide jeg 74,9. På bilder kan du ikke gjette at det er samme person hadde det ikke vert for tattoo mine. Jeg har satt meg et drømmemål på 69.9.
Rubia
Forelsket i forumet
Så bra du får det tilPå ski. Kansje sykkel til sommeren og
Og birken på ski er virkelig tøft gjort. I alle fall med fibro. Jeg er imponert!Så vi hadde litt likt utgangspunkt. Målet mitt er 70 kg. Det var det jeg veide før jeg begynte på Cipralex. Niesene mine på 4 og 7 kjenner meg ikke igjen på 5 år gamle bilder. De greier ikke å se at det er samme person. Og de jeg har blitt kjent med etter at jeg gikk opp i vekt får sjokk når de ser gamle bilder av meg.
Nå ble jeg veldig spent på å prøve ny medisin. Jeg håper det virker like bra for meg. Skjønner at det ikke er magisk og at jeg må spise riktig og holde meg i litt aktivitet, men bare tanken på å kanskje komme meg under 100 kg gjør meg glad.
mamma til 2 rakkarunger :)
Flørter med forumet
Så bra du får det til
Så vi hadde litt likt utgangspunkt. Målet mitt er 70 kg. Det var det jeg veide før jeg begynte på Cipralex. Niesene mine på 4 og 7 kjenner meg ikke igjen på 5 år gamle bilder. De greier ikke å se at det er samme person. Og de jeg har blitt kjent med etter at jeg gikk opp i vekt får sjokk når de ser gamle bilder av meg.
Nå ble jeg veldig spent på å prøve ny medisin. Jeg håper det virker like bra for meg. Skjønner at det ikke er magisk og at jeg må spise riktig og holde meg i litt aktivitet, men bare tanken på å kanskje komme meg under 100 kg gjør meg glad.
Ja det er mye jobb selv om medisinene hjelper på
men det tror jeg du klarer. Og tenk at gullerota eller premien til slutt er jo økt sjanse får å få barn jeg har alltid vert litt overvektig og ble mer en litt på cipralex. Nå er første gang jeg kan gå i butikken å kjøpe de klæra jeg faktisk har lyst på og de sitter fint på Ja spent på kroppen etter på, men den responderer bra på trening og fysio biten. Så må prøve
Rubia
Forelsket i forumet
Jeg gikk litt opp i vekt det siste året jeg studerte mens vi holdt på mad bachelor-oppgave. Det ble mange lange timer og mye kaffe og sjokolade for å holde det gående. La på meg 10 kg, men gikk ned igjen da oppgaven var levert og jeg begynte å leve som normalt.Ja det er mye jobb selv om medisinene hjelper på
Ja spent på kroppen etter på, men den responderer bra på trening og fysio biten. Så må prøve
Jeg har aldri hatt helt flat mage, men var generelt slank og brukte størrelse 28 i bukser. Nå aner jeg ikke hva jeg måtte ha kjøpt. Har ikke giddet å prøve noen bukser etter vektoppgangen. Må sikkert ha 38. Det hadde vært deilig å komme meg inn i alle de fine klærne jeg har liggende i boden. Masse kjoler og olabukser som jeg sikkert ikke får lengre opp enn til knærne. Ikke sikkert at de noen gang kommer til å passe igjen, men jeg kan kanskje en dag finne noen nye som passer
Du greier det helt sikkert, og det er jo gøy å prøve. Greier du ikke fullføre oppdager du kanskje hva som er grunnen og kan prøve igjen neste år
Da er tallene levert
Mangler bare bekreftelse på svaret mitt, så er alt klart
