Da var han vel på vei ut allerede? ja, liker det selv
Skravletråd Januar
- Trådstarter Ruli
- Opprettet
Godt det går fremover med en ting og håper at de kan hjelpe deg med nav [emoji4]
Nam. Bare brus her
Storesøster liker å sove på morgen og før var det amming osv, men nå er det henne som er treg og trasser før vi går [emoji13]
De viste jeg ikke, var på tide dersom jeg ikke husker historien din helt feil.Fikk ufør i sommer
Dog når det er sagt, jeg er livredd for å bli uføre selv. Dersom jeg blir det går økonomien til h***
Ja
føles urettferdig. At jeg har slitt med nok gjennom livet siden barndommen. Men måtte få litt til. Og må bare klare å takle det på et vis. Sying er en måte jeg takler noe av det
det er terapi for meg og utrolig gøy
Kanslje litt offtopic. Men ang økonomien. Har du uføreforsikring?
Livet er desverre ikke rettferdig.Ja
Sying er en måte jeg takler noe av det
jeg har hatt en god og trygg barndom , men tøff ungdomstid og etter det på og av. Men er lykkelig og takknemlig . Opplevelsene og det vonde har jo formet meg og gjort meg bedre tror jeg . Nå babla jeg litt mye hehe. Godt du har syingen 
Ja. Da stod han med jakke på seg [emoji848]
Mhm. Men psykologen sier og at så lenge jeg har de fysiske utfordringene og spesielt smertene, vil det ta lengre tid med alt. Og blir ikke «frisk» psykisk sett siden jeg blandt annetikke kan gjøre de tingene som hjelper mot depresjon
Håndball
Norge mot Frankrike
Japp. Bare synd jeg fikjk det på slutten av svangerskapet. Hadde jeg fått det før så hadde jeg blitt spart mye styr fra Nav
L liker å sove lengre i mørketiden. Men da sliter hun ekstra med nattesøvnen.
Har mye gjennom jobber.
Burde nok hatt en egen en siden jeg tjener over 6G og har hovedinntekten her i huset.
Problemet er at det ofte krever en slik erklæring som sier hvor frisk/syk du er og min sykdomshistorie er ganske lang.
Hallo, lenge trodde man jeg skulle vært død for over 10 år siden.....
Du kommer til det.
Sånn ja. det skal ikke være lett [emoji173]
Livet er desverre ikke rettferdig.
Babl i vei du[emoji173]️
Ordene psykologen brukte om min barndom var at det var en av de verste historiene hun hadde hørt, og hun hadde jobbet med vanskelige ungdom som kom fra trøblete hjem i årevis før. Jeg har alltid vært «sterk» og prøvd å tenke at det gjør meg sterkere. Men da mitt andre barn kom, slo alt ned som olja lyn da jeg ikke klarte være sterk lengre. Bor på et sted som er giftig for meg. Barndomsområdet. Det hindrer meg å komme meg videre i livet pga bostedet vårt. Det vonde har forma meg ja. Dessverre litt for mye i den forstand at jeg sliter med alt den dag i dag :/ men søker hjelp for at jeg skal være frisk og den beste versjonen av meg selv for ungene mine [emoji173]️ De får den barndommen og det trygge hjemmet jeg aldri fikk, men satt fast i helvetet
Delte mye nå. Men er blitt litt åpen bok etter dette. Orker ikke holde ting skjult lengre. Det har jeg gjort i 26 år og det har ikke fått meg noen steder
Jeg reagerer og veldig når min mann gjør det. spesielt om jeg har vært aktiv den dagen [emoji58]
Det vi har nå er ganske stort, men hjelper ikke med et mindre heller. Var bare blass til en knyttneve mellom setene bak mannen.
Har nok litt å si at det var sportseter forran også.
Japp. Bare synd jeg fikjk det på slutten av svangerskapet. Hadde jeg fått det før så hadde jeg blitt spart mye styr fra Nav
Ja har jo skjønt du enda styrer med nav. Og sliter. Uten at jeg ver historien. Men det er så slitsomt. Jeg har ikke lang fartstid med nav enda, men synes allerede det er slitsomt. Og lite hjelp. Får virkelig medfølelse i din sak for at du har slitt med dem så lenge oppå sykdom