Alle fornøyd klarer vi ikke når jeg fant meg en som har foreldrene sine 35-40 mil unna mine.
Dvs, det var sikkert bedre da vi bodde 40 mil fra begge heimer. Men det var ikke så praktisk for oss, og jeg trives med at vi har flyttet. Og vi drar virkelig på ferie, men det er utrivelig når hun skal gå på UNGENE for å gi dårlig samvitighet for at vi reiser hjem (sånn som da mannen var arbeidsledig og jeg i permisjon. Vi hadde likevel andre ting vil ville gjøre den sommeren også. Faktisk. To uker er for introverte meg mer enn nok, særlig siden hun somvregel er på plass her innen en uke for en uke til. I år ble hun desverre syk da hun skulle komme, så hun kom nå i vinterferien i stedet. Eller, altså, det er jo 2018 nå. Vel, i fjor sommer ble hun syk, rettsagt skadet, hun brakk ribbena og klarte ikke sitte så lenge i bil)
Men det er ekkelt når det blir sånn. Får legge en klar plan og ta det ve hornene.
I år har vi jo faktisk ikke så mye ferie da, trolig ikke all ferie sammen og nei, vi setter ikke igjen ungene der hos henne . Faktisk.
(Og nei, at jeg ikke har lyst å dra fra lillemor i 6 dager på korpstur løses ikke ved å sette henne igjen hos svigermor. Å ha lillemor, som ikke var en dag hjemme i vinterferien, i seks dager hos svigermor, hvordan skulle det være bedre enn at hun er 6 dager sammen med mannen?)