Bkno1076532
Forelsket i forumet
På fredag skjedde det jeg aldri trodde skulle skje.
Den ene sønnen min på 9 skulle ned og hente brød i fryseren og glemte grinden åpen. Etter han kom ei ivrig lillesøster i gåstolen sin.
vi er alle veldig nøye med grinden
Skjønte med en gang hva som skjedde da jeg førte ett forferdelig rabalder i stua og en fortvilt gutt som rope navnet til lillesøsteren med panikk i stemmen. Jeg løp Til og nesten nederst i trappen finner jeg lillesøster i gåstolen me ansiktet ned mot trinnet. Storebror klarte og stoppe henne fra og rase ned hele trappen. Etter det gikk alt fort. Løftet en hylene jente ut av stolen og inn på bade. Ut av soverommet kom en hysterisk pappa som hadde blitt vekket av bråket. Det ble kaos. De to største skreik, pappaen og jeg ble livredde og lillemor skrek. Så ble ho helt rolig og slapp og sløv i blikket. Fikk gitt ho til pappaen for så og springe opp etter telefonen.
Da jeg kom i kontakt med 113 kom panikken min. Skreik i telefonen mens jeg snakket me en hyggelig dame i andre enden som prøver og holde meg rolig. Ambulansen var på tur sa ho.
Sjekket til guttene og lille som satt i stua i lag me pappaen og skreik. Det føltes som en evighet. 15 min etter jeg ringte var ambulansen der. Lille var heldigvis rolig men skrek av smerter. Ho ble undersøkt før det bar til legesenteret( bor 1 time og 15 min fra Sykehuse) ingen tegn til hjernerystelse eller noe brud. Ikke en blåflekk på kroppen. På legesenteret ble ho undersøkt mere. Sår under nesen, forslått i ansiktet og blødde fra munnen. Pga såret i munnen ble det ambulanse til sykehuset for kontroll i tilfelle de måtte sy og ha ho i narkose.
Påtur til sykehuset sover ho i biln. Godt og se at ho fikk sove på tross av smertene. Men det eneste jeg tenkte på var at det var 15 timer siden ho hadde fått mat.
På sykehuset ble vi tatt godt i mot og undersøkt en gang til. Såret var så lite at det ville gro av seg selv. 18 timer siden kveldsmat fikk jenta endelig mat. Slukte en hel flaske mme og sovnet i armene mine. Fikk beskjed om og være på observasjon i 24 timer. Heldige som vi var fikk vi rom alene. Natten var lang. 3 timer brukte jeg på og få ho til og sover og har ikke tall på hvor mange ganger ho var oppe om natta.
Formen og humøret til den lille jenta som seg fort. Etter og hadde Sovet litt spiste ho nesten 1/2 pannekake. Bare det og se at ho klarte og spise noe annet en melk var godt. Humøret vokste etter hvert som ho fikk mat og hvile.
Kl 06.00 lørdag var det morgen og jeg ble vekket av en sol fra senga ved siden av meg. Godt og se at det gikk så bra som det gikk med ho. Så 11.00 ble vi hentet av pappaen og fikk dra hjem.
Hjemme satt en 9 års gammel gutt meg enorm skyldfølelse. Har snakket mye med han i helga og tror han har skjønt at det kunne skjedd hvem som helst og at han ikke må tenke på det.
Ho er enda litt urolig på natta, noe jeg tror kommer av smerter i ansiktet. Hevelsen er nesten borte men vil tro det enda er ømt.
Men jenta er like blid på dagtid som til vanlig.
Utrulig hvor fort ting kan skje.
Så til alle som leser dette. Pass på om dere har trapp.
Her berget nok gåstolen jenta fra og ikke slå seg mye mere, da ho enda satt i stolen da jeg fant ho. Stolen Jar nok tatt av for mye av skadene som kunne ha vært om ho ramlet ned uten.
Har ikke klart og tatt i bruk stolen oppen enda.
Kom i fra det med skrekken og lykkelig over at det gikk så bra som det gikk.
I ambulanse
Stakkars Pia mi
Utslått etter ei flakse med mme
Humøret er bedre samme kveld
Ble vekket av ei sol som enda var hoven
Kos med flaska i senga
Den ene sønnen min på 9 skulle ned og hente brød i fryseren og glemte grinden åpen. Etter han kom ei ivrig lillesøster i gåstolen sin.
vi er alle veldig nøye med grinden Skjønte med en gang hva som skjedde da jeg førte ett forferdelig rabalder i stua og en fortvilt gutt som rope navnet til lillesøsteren med panikk i stemmen. Jeg løp Til og nesten nederst i trappen finner jeg lillesøster i gåstolen me ansiktet ned mot trinnet. Storebror klarte og stoppe henne fra og rase ned hele trappen. Etter det gikk alt fort. Løftet en hylene jente ut av stolen og inn på bade. Ut av soverommet kom en hysterisk pappa som hadde blitt vekket av bråket. Det ble kaos. De to største skreik, pappaen og jeg ble livredde og lillemor skrek. Så ble ho helt rolig og slapp og sløv i blikket. Fikk gitt ho til pappaen for så og springe opp etter telefonen.
Da jeg kom i kontakt med 113 kom panikken min. Skreik i telefonen mens jeg snakket me en hyggelig dame i andre enden som prøver og holde meg rolig. Ambulansen var på tur sa ho.
Sjekket til guttene og lille som satt i stua i lag me pappaen og skreik. Det føltes som en evighet. 15 min etter jeg ringte var ambulansen der. Lille var heldigvis rolig men skrek av smerter. Ho ble undersøkt før det bar til legesenteret( bor 1 time og 15 min fra Sykehuse) ingen tegn til hjernerystelse eller noe brud. Ikke en blåflekk på kroppen. På legesenteret ble ho undersøkt mere. Sår under nesen, forslått i ansiktet og blødde fra munnen. Pga såret i munnen ble det ambulanse til sykehuset for kontroll i tilfelle de måtte sy og ha ho i narkose.
Påtur til sykehuset sover ho i biln. Godt og se at ho fikk sove på tross av smertene. Men det eneste jeg tenkte på var at det var 15 timer siden ho hadde fått mat.
På sykehuset ble vi tatt godt i mot og undersøkt en gang til. Såret var så lite at det ville gro av seg selv. 18 timer siden kveldsmat fikk jenta endelig mat. Slukte en hel flaske mme og sovnet i armene mine. Fikk beskjed om og være på observasjon i 24 timer. Heldige som vi var fikk vi rom alene. Natten var lang. 3 timer brukte jeg på og få ho til og sover og har ikke tall på hvor mange ganger ho var oppe om natta.
Formen og humøret til den lille jenta som seg fort. Etter og hadde Sovet litt spiste ho nesten 1/2 pannekake. Bare det og se at ho klarte og spise noe annet en melk var godt. Humøret vokste etter hvert som ho fikk mat og hvile.
Kl 06.00 lørdag var det morgen og jeg ble vekket av en sol fra senga ved siden av meg. Godt og se at det gikk så bra som det gikk med ho. Så 11.00 ble vi hentet av pappaen og fikk dra hjem.
Hjemme satt en 9 års gammel gutt meg enorm skyldfølelse. Har snakket mye med han i helga og tror han har skjønt at det kunne skjedd hvem som helst og at han ikke må tenke på det.
Ho er enda litt urolig på natta, noe jeg tror kommer av smerter i ansiktet. Hevelsen er nesten borte men vil tro det enda er ømt.
Men jenta er like blid på dagtid som til vanlig.
Utrulig hvor fort ting kan skje.
Så til alle som leser dette. Pass på om dere har trapp.
Her berget nok gåstolen jenta fra og ikke slå seg mye mere, da ho enda satt i stolen da jeg fant ho. Stolen Jar nok tatt av for mye av skadene som kunne ha vært om ho ramlet ned uten.
Har ikke klart og tatt i bruk stolen oppen enda.
Kom i fra det med skrekken og lykkelig over at det gikk så bra som det gikk.
I ambulanse
Stakkars Pia mi
Utslått etter ei flakse med mme
Humøret er bedre samme kveld
Ble vekket av ei sol som enda var hoven
Kos med flaska i senga
ikkje nåke kjekt å lesa! Men godt at ho har ei mamma me rask reaksjonsevne og masse omsorg 
