Det står ikke at det er greit å lære å avvise barn - det står tvert i mot det motsatte:
"Du bør unngå å forby barnet ditt å være sammen med en venn. Det er et drastisk tiltak, pluss at det lærer barnet ditt at det er greit å fullstendig avvise andre."
Jeg trur at flere her leser mer av artikkelen enn hva som blir sagt. Jeg trur ikke de mener at det er greit at foreldre til enhver tid skal bestemme hvilke venner barnet skal ha. Men at det i enkelte situasjoner kan være greit å prøve å styre unna, typ "venner" som har dårlig innflytelse på barnet, eller får det til å gjøre dumme, ulovlige og farlige ting.
Det handler om å passe på barnet sitt, forhindre at det kommer opp i uønskede situasjoner. Og i artikkelen skilles det også mellom å forhindre barnet å være sammen med vennen sin, og å tilbringe tid sammen med familien til barnets venn.
Ikke kom her å si at dere er helt likegyldige til hvem barna deres er venn med, eller hvordan familieforholdene til barnets venn er.
Er ikke likgyldig nei, barnet mitt har også hatt vanskelige venner som stjeler fra butikker er slem mot andre osv. Da forslår annen aktivitet for eksempel heller ønsker at de finner på noe på hytta, eller hjemme hos oss, samt prøver og følge bedre med.
Prøver ikke og stikke kjepper i hjulene for vennskapet!
Barn som har lite oppgående foreldre, er gode på bunnen det er min erfaring. Og det er heller motsatt i mitt hode om et barn er på vei ut på ville veier, vil jeg heller stille opp mer for det barnet! Jeg ønsker at barnet mitt er la med det barnet. Har aldri angret meg på at har gjort mye for andres barn. Tvert om har jeg ved flere tilfeller angret meg på at ikke stilte opp mer.
Da jeg selv var barn var det ei jente som var ekstremt masete klengete. Hun klang seg på alle. Var heller ikke alltid særlig hyggelig, hun kunne være masete uhøflig og tok så absolutt ikke ett nei for et nei. Hun var slitsom. Moren min sa nei til overnatting. Faren min sa det var på tide at hun dro hjem, det var jo sent, skole i morgen.
Denne jenta kom ofte på døren kl 10 om kvelden.
I ettertid vet en at denne jenta hun ble utsatt for vold i hjemmet slått masse, var ofte redd, og hennes foreldre drakk. Moren hennes var inn og ut fra sykehus pga hun ble banket opp. Jenta pleide faktisk og ringe på alle dørene til alle hun kjente og viste om. Sa alle i nabolaget nei, pleide hun og ta bussen, hun hadde slikt busskort slik at hun kunne ta buss så mye hun ville en hel måned for en bestemt sum.
Hun pleide og ta bussen frem og tilbake frem og tilbake hele natten. For og slippe og dra hjem.
Mine foreldre og meg angrer oss så masse på at ikke lot henne overnatte hos oss. det hadde kostet oss så lite! Lett og være etterpåklok og hva hadde litt mas gjort oss? ikke noen ting!
Hvis en stiller opp for andres barn så vinner jo eget barn masse på det også. Ekte vennskap det beholder ofte barna hele livet. Så får det heller være om det er slik at må gi litt mye og få litt lite en periode, tror en vinner på det til slutt uansett.
