Skal foreldre velge barnetsvenner?

Agnete

Forumet er livet
http://m.klikk.no/foreldre/skolebarn/article835272.ece
Jeg leste denne artikkelen nå og må si jeg sitter litt sjokkert igjen!
Her står det at det er fint at barnet lærer å avvise andre mennesker i tidlig alder.
Og at man skal velge barnetsvenner om jeg som mamma ikke liker de, har hullete klær, utagerende osv :o

Hva tenker dere? Er det riktig at vi skal bestemme barnet sine venner?
 
Greide ikke lese hele artikkelen engang!
Barn er da egne individ og vis man ikke liker barna's venner får man ta litt tak i seg selv!
Hadde venner selv som ikke var av de beste når jeg var yngre men de har lært meg mye, skal jeg da unngå at min datter lærer det samme?
Utrolig hva noen foreldre kan få seg til å gjøre eller si!
 
Det er AKKURAT slik barn lærer å mobbe. Små barn er ikke så nøye på hullete klær ol, men plukker fort opp voksnes holdninger til et barn og behandler dette barnet deretter. Jeg har noen gang syntes at enkelte barn har dårlig innflytelse på min sønn, men da snakker jeg med sønnen min om at han må passe sin atferd uansett hva andre gjør og så tar jeg gjerne med disse vennene ofte hjem slik at jeg kan veilede barna sammen. Men nå er jo jeg pedagog og vant til å "gå inn å jobbe med problemaituasjoner".

Jeg synes det er skremmemde at de oppfordrer til at man skal fryse ut barn som helt tydelig blir utsatt for omsorgssvikt. Disse barna trenger ikke å bli avvist og venneløse - de trenger andre voksne utenfor hjemme som ser de og kan hjelpe de.
 
Det er AKKURAT slik barn lærer å mobbe. Små barn er ikke så nøye på hullete klær ol, men plukker fort opp voksnes holdninger til et barn og behandler dette barnet deretter. Jeg har noen gang syntes at enkelte barn har dårlig innflytelse på min sønn, men da snakker jeg med sønnen min om at han må passe sin atferd uansett hva andre gjør og så tar jeg gjerne med disse vennene ofte hjem slik at jeg kan veilede barna sammen. Men nå er jo jeg pedagog og vant til å "gå inn å jobbe med problemaituasjoner".

Jeg synes det er skremmemde at de oppfordrer til at man skal fryse ut barn som helt tydelig blir utsatt for omsorgssvikt. Disse barna trenger ikke å bli avvist og venneløse - de trenger andre voksne utenfor hjemme som ser de og kan hjelpe de.
Signerer.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Det er AKKURAT slik barn lærer å mobbe. Små barn er ikke så nøye på hullete klær ol, men plukker fort opp voksnes holdninger til et barn og behandler dette barnet deretter. Jeg har noen gang syntes at enkelte barn har dårlig innflytelse på min sønn, men da snakker jeg med sønnen min om at han må passe sin atferd uansett hva andre gjør og så tar jeg gjerne med disse vennene ofte hjem slik at jeg kan veilede barna sammen. Men nå er jo jeg pedagog og vant til å "gå inn å jobbe med problemaituasjoner".

Jeg synes det er skremmemde at de oppfordrer til at man skal fryse ut barn som helt tydelig blir utsatt for omsorgssvikt. Disse barna trenger ikke å bli avvist og venneløse - de trenger andre voksne utenfor hjemme som ser de og kan hjelpe de.

vil signere litt her jeg selv om min bare er 2,5 år og jeg ikke har stått oppe i det selv. jeg tenker at det er jo bedre og åpne sitt hjem slik at de da vil være der sammen med oss, at også de barna kan føle på gode, trygge voksne som hvertfall prøver å være gode forbilder med gode holdninger, lære barna mine at alle mennesker i utgangspunktet er verdt noe.
har barnet mitt venner jeg mener har dårlige holdninger, dårlig innflytelse på mine barn håper jeg at jeg hele veien har oppdratt/oppdrar barna mine til å bli trygge, selvstendige mennesker som tør å stå opp for seg selv, ta egne, gode valg osv. tar de dårlige valg vil jeg da heller prøve å veilede de i riktig retning. har selv en god oppvekst, god oppdragelse og gode foreldre som alltid har gjort det helt klart at jeg alltid kan komme til de, at om jeg ikke har noen andre har jeg hvertfall de i ryggen, samme har sambo. jeg har også opplevelser bak meg i oppveksten og ungdomstiden som viser meg at dette virker :-)
 
Moren min bestemte hvem jeg kunne være med og ikke. Er faktisk ganske glad for det nå,for flere av dem hun valgte bort er enten langt langt nedi rusens verden eller så er dem døde :-/ Så hun gjorde ett godt valg for meg.

Om jeg kommer til å gjøre det samme med sønnen min? Vet ikke. Kommer helt ann på om jeg ser at han havner i feil type gjeng eller i spesielle vanskeligheter.
 
Vi har begrenset ett vennskap her. Det skyldes at vennen til vårt barn er 5 år eldre, og har en tendens til å finne på ting/ skape situasjoner som vi ser at vårt barn ikke er klar for, men barnet vårt er veldig lettpåvirkelig og blir med på det de eldre barna foreslår. Vårt barn er 7 år og denne vennen er altså 12 år gammel. De to får leke sammen her hos oss eller på lekeplassen som vi ser fra kjøkkenvinduet og terrassen, men ikke hjemme hos vennen eller andre steder i nabolaget hvor vi ikke kan se dem. Grunnen til at de heller ikke kan være hjemme hos vennen, er blant annet at der er det null kontroll fra voksne når barna sitter med pc, og de er ofte alene hjemme. Det handler absolutt ikke om omsorgssvikt fra foreldrenes side, men de to barna er rett og slett på helt forskjellige steder i livet... Sånn sett er det jo egentlig litt rart at de har så mye interesse av å leke sammen. Snakker såklart mye med barnet vårt om å ta egne valg og å kjenne på magefølelsen om noe er rett eller galt, og at det er lov å gå hvis ting ikke føles helt ålreit.
 
Jeg trur at dere som er så "sjokkerte" over artikkelen nok hadde tenkt litt annerledes dersom barnet deres virkelig valgte feile venner. Hva hvis det viser seg at barnet er med i en "negativ" gjeng? Hva hvis vennene har dårlig innflytelse og får barnet til å mobbe eller gjøre ulovlige/ kriminelle ting? Hva hvis denne såkallede vennen utnytter barnet ditt?

Uansett, så er det jo råd som går an å følge i artikkelen, typ la barna leke hjemme hos dere men ikke hjemme hos vennen og lignende. Det er forskjell på å begrense et vennskap og på å begrense kontakt med den eventuelle vennens "negative" familie.
 
Jeg trur at dere som er så "sjokkerte" over artikkelen nok hadde tenkt litt annerledes dersom barnet deres virkelig valgte feile venner. Hva hvis det viser seg at barnet er med i en "negativ" gjeng? Hva hvis vennene har dårlig innflytelse og får barnet til å mobbe eller gjøre ulovlige/ kriminelle ting? Hva hvis denne såkallede vennen utnytter barnet ditt?

Uansett, så er det jo råd som går an å følge i artikkelen, typ la barna leke hjemme hos dere men ikke hjemme hos vennen og lignende. Det er forskjell på å begrense et vennskap og på å begrense kontakt med den eventuelle vennens "negative" familie.

Min mamma har aldri begrenset mine vennskap med noen, og alle mine venner fra barne og ungdomsskolen er i dag narkomanes, sitter i fengsel osv.
Jeg ble oppdratt til å være selvstendig å tørre å gå andre veier. Jeg har ikke engang luktet på hasj! Har aldri gjort noe kriminelt osv.
Hvorfor begrense eller lære barnet sitt at Ola med hullete klær er ikke verdt noe! Hvorfor ikke lære barnet sitt at alle barn er verdt noe og alle kan vi leke sammen. Det står også om barnehagebarn der. Hadde du syntes det var greit at mitt barn avviste ditt og fikk også de andre til å følge etter? Det er snakk om barn som er 5 år gamle. Ja dette sjokkerer meg!
 
Det er AKKURAT slik barn lærer å mobbe. Små barn er ikke så nøye på hullete klær ol, men plukker fort opp voksnes holdninger til et barn og behandler dette barnet deretter. Jeg har noen gang syntes at enkelte barn har dårlig innflytelse på min sønn, men da snakker jeg med sønnen min om at han må passe sin atferd uansett hva andre gjør og så tar jeg gjerne med disse vennene ofte hjem slik at jeg kan veilede barna sammen. Men nå er jo jeg pedagog og vant til å "gå inn å jobbe med problemaituasjoner".

Jeg synes det er skremmemde at de oppfordrer til at man skal fryse ut barn som helt tydelig blir utsatt for omsorgssvikt. Disse barna trenger ikke å bli avvist og venneløse - de trenger andre voksne utenfor hjemme som ser de og kan hjelpe de.


signerer jeg og :)
 
Bare skumleste dette, syns det var tøvete og til dels provoserende.

I forhold til dette med barn som kan være dårlig innflytelse, kan man heller ikke tenke at ditt barn og din familie kan være en god innflytelse på barn som har behov for det?
 
Jeg trur at dere som er så "sjokkerte" over artikkelen nok hadde tenkt litt annerledes dersom barnet deres virkelig valgte feile venner. Hva hvis det viser seg at barnet er med i en "negativ" gjeng? Hva hvis vennene har dårlig innflytelse og får barnet til å mobbe eller gjøre ulovlige/ kriminelle ting? Hva hvis denne såkallede vennen utnytter barnet ditt?

Uansett, så er det jo råd som går an å følge i artikkelen, typ la barna leke hjemme hos dere men ikke hjemme hos vennen og lignende. Det er forskjell på å begrense et vennskap og på å begrense kontakt med den eventuelle vennens "negative" familie.
Jeg var en sånn unge de snakker om i artikkelen!
Jeg hadde hullete klær og viste ikke hvordan jeg skulle oppføre meg, noe som for meg gjorde at jeg ble veldig sjenert!
Vis det er dette de foreldrene gjorde som gjorde at jeg ble mobbet og lignende når jeg var yngre så syns jeg det er grunn til å bli sjokkert!
Dette er snakk om barn ned i bhg alder!
 
Er delvis enig.... Jeg lar ungen min velge venner sjøl,men det er ett par hvor det "ikke passer i dag" at kommer hjem til oss. Det er fordi de ikke eier oppdragelse. De er vanvittig frekke og jeg orker bare ikke å ha de hjemme hos oss... Det er kanskje ikke riktig,men jeg orker ikke å ha de i hus.
 
Har vi lest samme artikkel? Det står da absolutt ikke at man skal fryse ut barn med hullete klær? Men tvert i mot at man heller kan oppfordre barna til å leke hjemme hos dere i stedet for hjemme i den dysfunksjonelle familien. Og noen tips til hvordan man kan prøve å bryte opp dårlige vennskap. Et barn som hadde fått ungen min med på å plage dyr, mobbe noen som var mindre enn seg, smugrøyke (noen gjør dette allerede i barnehagealder), har jeg ikke veldig lyst at barnet mitt skal knytte seg sterkere til. Skyt meg.
 
Her får alle mine velge sine egne venner,ikke alle jeg liker like godt,men behandler de likt uansett:-)

Sent from my GT-P7310 using BV Forum
 
Men uansett hva man velger å gjøre:
Bli kjent med familien til vennene. Sier ikke at dere skal bli bestevenner,men jeg mener at før ungene mine skal bli med noen hjem etter skolen,så skal jeg ha møtt foreldrene først. Og gjerne ett par ganger før de får overnatte... Da får man ett inntrykk av hvordan familien er og om det er en familie du syns det er greit å sende ungene dine til. Er det uhygenisk f.eks.,så hadde jeg vært veldig skeptisk...
 
Skremmende og veldig trist artikkel...:(

Sent from my HTC Desire S using BV Forum mobile app
 
http://m.klikk.no/foreldre/skolebarn/article835272.ece

Jeg leste denne artikkelen nå og må si jeg sitter litt sjokkert igjen!

Her står det at det er fint at barnet lærer å avvise andre mennesker i tidlig alder.

Og at man skal velge barnetsvenner om jeg som mamma ikke liker de, har hullete klær, utagerende osv :eek:



Hva tenker dere? Er det riktig at vi skal bestemme barnet sine venner?

Det står ikke at det er greit å lære å avvise barn - det står tvert i mot det motsatte:
"Du bør unngå å forby barnet ditt å være sammen med en venn. Det er et drastisk tiltak, pluss at det lærer barnet ditt at det er greit å fullstendig avvise andre."

Jeg trur at flere her leser mer av artikkelen enn hva som blir sagt. Jeg trur ikke de mener at det er greit at foreldre til enhver tid skal bestemme hvilke venner barnet skal ha. Men at det i enkelte situasjoner kan være greit å prøve å styre unna, typ "venner" som har dårlig innflytelse på barnet, eller får det til å gjøre dumme, ulovlige og farlige ting.
Det handler om å passe på barnet sitt, forhindre at det kommer opp i uønskede situasjoner. Og i artikkelen skilles det også mellom å forhindre barnet å være sammen med vennen sin, og å tilbringe tid sammen med familien til barnets venn.

Ikke kom her å si at dere er helt likegyldige til hvem barna deres er venn med, eller hvordan familieforholdene til barnets venn er.
 
What!!!!!!!
Nei har ikke ord. Har også jobbet i barnehage aldri fått forespørsel om "Er du redd et barn har uheldig påvirkning på barnet ditt kan du ta en prat med personalet i barnehagen og be de om å splitte barna i blant. Om du ikke sier ifra vil kanskje barnehagen fortsette å koble de sammen"
Husker forresten ei jente på barneskolen som var slik at foreldrene valgte barna, var ikke alle barna som alltid velkommen der. Vet ikke hvem som var verst om det var barnet eller moren. Jenta lot vertfall være og invitere 3 personer i sitt bursdagsselskap da hun var 12 år. Den ene fordi hun var tykk, den andre fordi ikke var særlig populær, den tredje fordi denne jenta hadde mistet lillebroren sin i en ulykke, denne jenta gråt en del på skolen. Og jenta som inviterte var redd hun skulle være litt lei seg i sitt bursdagsselskap.- Og ødelegge hennes bursdagselskap!

Tiden etterpå er det enda sånn (dette er veldig lenge siden) at alle i klassen er godt likt den mest bråkete til den frekkeste den rampete den umulige. Men denne jenta er svært dårlig likt! Folk som gikk i klassen hennes misliker henne enda. De som ble invitert og de som ikke ble invitert spiller ingen rolle. Folk liker henne ikke. De fleste beskriver henne som "Forjævlig." "alle hater henne, ikke alle tør og si det"
Så blir det også litt spørsmål om hvilke venner en vil ha, vil du velge venner? Og hadde du likt om det var omvendt om folk ikke ville være venn med deg fordi vinden blåste en annen vei?

Og jeg mener det er slik at utestenger du andre ender du med og utestenge deg selv. uansett grunn.
 
Det står ikke at det er greit å lære å avvise barn - det står tvert i mot det motsatte:
"Du bør unngå å forby barnet ditt å være sammen med en venn. Det er et drastisk tiltak, pluss at det lærer barnet ditt at det er greit å fullstendig avvise andre."

Jeg trur at flere her leser mer av artikkelen enn hva som blir sagt. Jeg trur ikke de mener at det er greit at foreldre til enhver tid skal bestemme hvilke venner barnet skal ha. Men at det i enkelte situasjoner kan være greit å prøve å styre unna, typ "venner" som har dårlig innflytelse på barnet, eller får det til å gjøre dumme, ulovlige og farlige ting.
Det handler om å passe på barnet sitt, forhindre at det kommer opp i uønskede situasjoner. Og i artikkelen skilles det også mellom å forhindre barnet å være sammen med vennen sin, og å tilbringe tid sammen med familien til barnets venn.

Ikke kom her å si at dere er helt likegyldige til hvem barna deres er venn med, eller hvordan familieforholdene til barnets venn er.



Er ikke likgyldig nei, barnet mitt har også hatt vanskelige venner som stjeler fra butikker er slem mot andre osv. Da forslår annen aktivitet for eksempel heller ønsker at de finner på noe på hytta, eller hjemme hos oss, samt prøver og følge bedre med.
Prøver ikke og stikke kjepper i hjulene for vennskapet!
Barn som har lite oppgående foreldre, er gode på bunnen det er min erfaring. Og det er heller motsatt i mitt hode om et barn er på vei ut på ville veier, vil jeg heller stille opp mer for det barnet! Jeg ønsker at barnet mitt er la med det barnet. Har aldri angret meg på at har gjort mye for andres barn. Tvert om har jeg ved flere tilfeller angret meg på at ikke stilte opp mer.


Da jeg selv var barn var det ei jente som var ekstremt masete klengete. Hun klang seg på alle. Var heller ikke alltid særlig hyggelig, hun kunne være masete uhøflig og tok så absolutt ikke ett nei for et nei. Hun var slitsom. Moren min sa nei til overnatting. Faren min sa det var på tide at hun dro hjem, det var jo sent, skole i morgen.
Denne jenta kom ofte på døren kl 10 om kvelden.

I ettertid vet en at denne jenta hun ble utsatt for vold i hjemmet slått masse, var ofte redd, og hennes foreldre drakk. Moren hennes var inn og ut fra sykehus pga hun ble banket opp. Jenta pleide faktisk og ringe på alle dørene til alle hun kjente og viste om. Sa alle i nabolaget nei, pleide hun og ta bussen, hun hadde slikt busskort slik at hun kunne ta buss så mye hun ville en hel måned for en bestemt sum.
Hun pleide og ta bussen frem og tilbake frem og tilbake hele natten. For og slippe og dra hjem.

Mine foreldre og meg angrer oss så masse på at ikke lot henne overnatte hos oss. det hadde kostet oss så lite! Lett og være etterpåklok og hva hadde litt mas gjort oss? ikke noen ting!


Hvis en stiller opp for andres barn så vinner jo eget barn masse på det også. Ekte vennskap det beholder ofte barna hele livet. Så får det heller være om det er slik at må gi litt mye og få litt lite en periode, tror en vinner på det til slutt uansett.;)
 
Back
Topp