Det er helt merkelig å tenke på, men samtidig så kjenner jeg det at det virkelig er på tide at det _faktisk_ nærmer seg fullgått. Både kropp og hode er slitent, og jeg lengter virkelig etter å få startet opp den nye hverdagen som tobarnsmamma. Den kommende storebror er også svært motivert for den kommende oppgaven, og prater masse både til og om lillesøster - så nå er det på tide at hun blir litt mer virkelig snart!
Jeg er ikke den som synes det er så "gøy" å gå gravid - selv om dette svangerskapet har vært lettere enn første - så for min del har ikke tiden hit fløyet så fort, men den resterende ventetiden kan gjerne fly så fort den bare kan.