Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
"Godt" å høre at vi er flere som ikke har den berømte gravidgløden Har heldigvis ikke så mange "plager" i og for seg, bare lei av at kroppen ikke fungerer som normalt. Håper de finner ut av kløen din! Det kan ikke være noe så enkelt som at magen vokser litt fort for tiden og at huden strekker seg?Det er helt crazy! Det meste er på plass, ferie/permisjon begynner i morgen, vi teller ned og gleder oss stort! Jeg er heller ikke en av de som gløder og koser meg med graviditet, er litt for mange fysiske forandringer å forholde seg til. Så fort en «plage» forsvinner, kommer det noe nytt Denne uken er det intens kløe på magen, klorer snart hull inn til ungen (skal få det sjekket ut i dag).
Har dere landet mentalt og føler dere trygg på at dette nå går bra, eller er det fremdeles små bekymringer for den lille i disse innspurtsukene?
Nøyaktig det samme her, ingenting som gnager i meg men merker at jeg «minner» meg selv på at ingenting må tas for gitt og at vi må være forberedt på at alt ikke er/går perfekt"Godt" å høre at vi er flere som ikke har den berømte gravidgløden Har heldigvis ikke så mange "plager" i og for seg, bare lei av at kroppen ikke fungerer som normalt. Håper de finner ut av kløen din! Det kan ikke være noe så enkelt som at magen vokser litt fort for tiden og at huden strekker seg?
Kommer ikke til å føle meg trygg på at det går bra før jeg hører lille skrike og de har tatt sjekken. Men sånn er jeg! Dog går jeg ikke å bekymrer meg, men har en sånn "i tilfelle"-tankegang - sikkert for å bare være forberedt på at det kan skje/være noe selv om alt ser fint ut nå. Hva med deg?
Åh, alt er sååå spennende og nytt med første! Husker vi syntes det var sykt skummelt å skulle KJØRE hjem med lille. Plutselig ble bilen verdens skumleste doning, liksom. Men er mye å glede seg til, daNøyaktig det samme her, ingenting som gnager i meg men merker at jeg «minner» meg selv på at ingenting må tas for gitt og at vi må være forberedt på at alt ikke er/går perfekt
Har fått en ro på at vi skal klare oss fint når vi kommer hjem med baby, det var noe jeg tenkte mye på tidligere. Vi er førstegangsere og tanken på at vi skal passe på en nyfødt skremte meg litt. Nå bare gleder vi oss til den perioden.
Tror det er helt vanlig svangerskapskløe med lett utslett i strekkmerkesonene, men det virker på nettet som at eneste måte å være sikker på at det kun er kløe er å utelukke disse lever-påvirkningene. Orker ikke en natt til med googling av alle flekker og symptomer
Næææ, allerede?Så godt å høre! Har lurt på hvordan det gikk med deg.Tenk! På søndag kan vi si at vi har termin neste måned! Helt uvirkelig hvor fort denne tiden har fløyet!
For en spennende tid vi har i møte nå!
Jaaa! Kjenner igjen det med alt alt er sykt spennende første gang!! Jeg satt bak ved siden av babyen med førstemann - livredd for alt som kunne skje i trafikken på de 2 km med 30-50-sone fra Ullevål og hjem Torde ikke under noen omstendighet å sette meg foran i bilen de første turene Måtte se ham puste! Og husker den første gangen jeg våga meg alene ned fire etasjer for å hente noe i bilen mens pappan passa lille. Haha føltes som jeg var såå langt unna!Åh, alt er sååå spennende og nytt med første! Husker vi syntes det var sykt skummelt å skulle KJØRE hjem med lille. Plutselig ble bilen verdens skumleste doning, liksom. Men er mye å glede seg til, da
Krysser fingerene og håper på det beste! Kanskje får du noen gode tips og råd til hva som kan hjelpe og. Jeg har måttet slutte å google alt, blir helt snål av det
Haha, sant - i ettertid så innser man hvor utrolig hønemor det egentlig var! Vi hadde litt lengre reiseveg da, men siden jeg jobber i samme by som sykehuset er - så har jeg jo kjørt akkurat den veien x antall ganger før... Men jeg måtte også sitte bak og se at han pusta helt til vi kom hjem. Han måtte også være med på badet når jeg dusja, selv om samboer var hjemme de første ukene - så skjønner godt at veien ned til bilen ble utrolig langJaaa! Kjenner igjen det med alt alt er sykt spennende første gang!! Jeg satt bak ved siden av babyen med førstemann - livredd for alt som kunne skje i trafikken på de 2 km med 30-50-sone fra Ullevål og hjem Torde ikke under noen omstendighet å sette meg foran i bilen de første turene Måtte se ham puste! Og husker den første gangen jeg våga meg alene ned fire etasjer for å hente noe i bilen mens pappan passa lille. Haha føltes som jeg var såå langt unna!
Ja, herlighet! Det er skikkelig rart å tenke på hvor hønemor man var. Men den gangen var det bare helt naturlig å tenke sånn. Med nr. 2 var jeg et godt hakk mer avslappet. Morsomt hvor store de er nå ja! Mellomste hos oss er tre nå, og han som jeg måtte sitte i baksetet og se puste sier nå etter ei uke på skolen at «nå kan jeg snart gå helt alene til skolen - pappa trenger ikke følge meg så mange dager til nå!». Jeg får spader Men det er jo selvstendig man vil de skal bli!Haha, sant - i ettertid så innser man hvor utrolig hønemor det egentlig var! Vi hadde litt lengre reiseveg da, men siden jeg jobber i samme by som sykehuset er - så har jeg jo kjørt akkurat den veien x antall ganger før... Men jeg måtte også sitte bak og se at han pusta helt til vi kom hjem. Han måtte også være med på badet når jeg dusja, selv om samboer var hjemme de første ukene - så skjønner godt at veien ned til bilen ble utrolig lang
Det er så rart å tenke på at vår "selvstendige" treåring som gjør det meste selv nå var såå hjelpesløs og skjør (hvertfall føltes det sånn ut) bare for tre år siden
Antar at det blir litt mer avslappet stemning her også, denne gangen Åååh, som du sier - man vil jo at de skal bli selvstendige, men det er nok litt vemodig når de "plutselig" er store nok til å gå til skolen selv...!Ja, herlighet! Det er skikkelig rart å tenke på hvor hønemor man var. Men den gangen var det bare helt naturlig å tenke sånn. Med nr. 2 var jeg et godt hakk mer avslappet. Morsomt hvor store de er nå ja! Mellomste hos oss er tre nå, og han som jeg måtte sitte i baksetet og se puste sier nå etter ei uke på skolen at «nå kan jeg snart gå helt alene til skolen - pappa trenger ikke følge meg så mange dager til nå!». Jeg får spader Men det er jo selvstendig man vil de skal bli!
Så tullete dere er, det er selvfølgelig dødsviktig at jeg sitter bak med baby ;-) Vi har to timer å kjøre, og tenk om hun blir VARM på turen? Da må jeg være på pletten Håper jeg klarer å slappe av sånn passelig når det skal f.eks. soves hjemme. Jeg klarer en periode med lett angst og hjertebank, men ikke månedsvis vel.Jaaa! Kjenner igjen det med alt alt er sykt spennende første gang!! Jeg satt bak ved siden av babyen med førstemann - livredd for alt som kunne skje i trafikken på de 2 km med 30-50-sone fra Ullevål og hjem Torde ikke under noen omstendighet å sette meg foran i bilen de første turene Måtte se ham puste! Og husker den første gangen jeg våga meg alene ned fire etasjer for å hente noe i bilen mens pappan passa lille. Haha føltes som jeg var såå langt unna!
Man roer seg jo litt etter litt Hadde gjort akkurat det samme selv og sittet bak hos min første baby Nydelig magisk er det at man blir sååå tusseteSå tullete dere er, det er selvfølgelig dødsviktig at jeg sitter bak med baby ;-) Vi har to timer å kjøre, og tenk om hun blir VARM på turen? Da må jeg være på pletten Håper jeg klarer å slappe av sånn passelig når det skal f.eks. soves hjemme. Jeg klarer en periode med lett angst og hjertebank, men ikke månedsvis vel.
Næææ, allerede?Så godt å høre! Har lurt på hvordan det gikk med deg.
Haha veldig sant! Er så lei av å si «nei det er fortsatt to mnd igjen» når noen sier noeJeg er så diger at jeg syns det er veldig betryggende at jeg snart kan fortelle folk at det bare er 1 mnd igjen
Jeg har store planer om å sitte bak (les: trøkke meg mellom storebror og lillebrors seter ) sammen med babyen de fem minuttene det tar å komme seg hjem. Og her er det nummer 2 Men det er vel så mye fordi jeg synes det er litt stas å få SETT den første bilturen hans også, ikke bare ane at han er baki derSå tullete dere er, det er selvfølgelig dødsviktig at jeg sitter bak med baby ;-) Vi har to timer å kjøre, og tenk om hun blir VARM på turen? Da må jeg være på pletten Håper jeg klarer å slappe av sånn passelig når det skal f.eks. soves hjemme. Jeg klarer en periode med lett angst og hjertebank, men ikke månedsvis vel.