September 2025

[Otilde]

Kjenner meg igjen i mye av dette jeg også Har også holdt på med søskenforsøk i to år nå, og er så lei av hele IVF-greia… Aller mest av all logistikken, kontroller, innsett, uttak, og at alt annet må vike for det. Umulig å planlegge møter, jobbturer, feriereiser osv uten forbehold om at kan bli avlyst på kort varsel. Så nå begynner jeg å kjenne på en oppsamlet slitasje av det hele. Har også lovet meg selv at jeg skal stå i ett siste forsøk nå i høst, og blir det ikke noe da så kvitter vi oss med alt babyutstyr. Skjønner veldig godt at det er vanskelig å finne tid til dating oppi det hele også! For min del hjelper det å ha satt en deadline, slik at jeg vet jeg snart er ferdig, enten med baby eller for å kunne komme videre i livet uten søsken til barnet mitt Håper du også finner en måte å stå i det siste på nå, uansett utfall, for det er en tøff prosess over tid dette!

Takk! Det er «fint» å høre flere føler på det samme. ALT blir satt på vent. Kan tenke meg dette er tøft på partnerskap også for jeg hadde ikke hatt mye å gi. Jeg ga søskenforsøk i grunn kun 3 forsøk, men så følte jeg meg ikke ferdig det, og hadde et veldig bra forsøk med 2 høykvalitets embryo og ble gravid på første forsøk tross lav AMH med barnet mitt. Det ga håp som bare ble knust i kommende forsøk. Etter det har jeg hatt et IVF forsøk med et innsett og 4 avbrutte. Jeg har et sædstrå (samme donor som barnet mitt) på klinikken som jeg vil bruke. Og så har jeg 2 i sædbanken. Disse kan jeg selge videre om jeg ikke bruker de. Så det er jo evt bare 3 fullverdige forsøk til, men jeg tror ikke jeg har det i meg. Jeg skal stå ut dette forsøket om det blir noe av videre, men kjenner lysten på et vanlig liv frister. Jeg er veldig takknemlig for å ha barn og ville heller ikke vært foruten å ha prøvd. Masse lykke til i siste forsøk. Det er en altfor spennende tid!

 

[En_gang_kanskje]

Potensiell upopulær mening, men kjenner jeg må ventilere litt. Jeg kjenner meg sååå lei av denne IVF prosessen (som ikke har gått veien), og være i limbo mellom et normalt sosialt og aktivt liv og potensiell babyfase og graviditet. Sistnevnte er det som sliter mest. Jeg er singel, så for min del står også det å få en partner høyt, men jeg har prioritert å prøve å få et søsken pga alder i stedet. Jeg startet med første søskenforsøk i januar 2023, så tiden har dratt ut. Boden er full av babyutstyr og siden det er skikkelig skummelt å skulle begynne å date igjen, så har jeg ikke vært på en date siden før jeg fikk barn. Ironisk nok enklere med IVF enn dating. Nå ser det ikke så lovende ut for dette forsøket, men målet har hele tiden vært å få dette siste forsøket. Før sommer ble begge stimuleringene avbrutt for egguttak grunnet manglende respons, og nå ser det ut som dette forsøket ikke er så mye bedre (men heldigvis ikke avbrutt). Akkurat nå prøver jeg å finne siste motivasjon for å fortsette. Samtidig kjenner jeg på tristhet med å gi slipp på drømmen etter dette forsøket. Vanskelig å jobbe mot et mål med så små skader for å lykkes. Det kjenner vi vel alle på

Skjønner deg veldig godt og sender over en stor klem Jeg har ikke stått lenge i IVF prosess, men har vært lenge ufrivillig barnløs. Føler det er så små sjanser for å lykkes og må liksom ha to parallelle syn på fremtiden, en med barn og en uten. Jeg har egentlig satt meg selv en frist, 3 forsøk offentlig og 3 forsøk privat før jeg gir opp. Kan selvfølgelig være at jeg endrer det og kjører flere forsøk når den tid kommer, men må se det an da, dette blir veldig oppslukende. Håper likevel for deg at dette forsøket kan gi resultater, som du sier så er det jo ikke avbrutt

 

[Otilde]

Skjønner deg veldig godt og sender over en stor klem Jeg har ikke stått lenge i IVF prosess, men har vært lenge ufrivillig barnløs. Føler det er så små sjanser for å lykkes og må liksom ha to parallelle syn på fremtiden, en med barn og en uten. Jeg har egentlig satt meg selv en frist, 3 forsøk offentlig og 3 forsøk privat før jeg gir opp. Kan selvfølgelig være at jeg endrer det og kjører flere forsøk når den tid kommer, men må se det an da, dette blir veldig oppslukende. Håper likevel for deg at dette forsøket kan gi resultater, som du sier så er det jo ikke avbrutt

Takk for støttende ord. Det er tøft uansett situasjon. Føler med deg som har stått lenge i ufrivillig barnløshet. Prosessen er så altoppslukende at man nesten mister seg selv… Masse lykke til deg også.

 

[En_gang_kanskje]

Takk for støttende ord. Det er tøft uansett situasjon. Føler med deg som har stått lenge i ufrivillig barnløshet. Prosessen er så altoppslukende at man nesten mister seg selv… Masse lykke til deg også.

Det har heldigvis ikke vært så tøft lenge/tidligere, det ble intenst når jeg mistet mitt første svangerskap i april, og morsinnstinktet var slått på for full guffe, livet har ikke vært det samme siden, men håper det en gang blir fargerikt igjen

 

[Chocolatine]

I dag ringte jeg klinikken, bare for å dobbeltsjekke når svaret kommer. Var veldig forberedt på at de skal si jeg må vente på svar i Helsenorge. Men nei. Jeg fikk beskjed om at jeg skal begynne med Gonapeptyl i morgen. Så hvis det er noen som venter på svar fra Ullevål om noe som haster, er det best å ringe

 

[En_gang_kanskje]

I dag ringte jeg klinikken, bare for å dobbeltsjekke når svaret kommer. Var veldig forberedt på at de skal si jeg må vente på svar i Helsenorge. Men nei. Jeg fikk beskjed om at jeg skal begynne med Gonapeptyl i morgen. Så hvis det er noen som venter på svar fra Ullevål om noe som haster, er det best å ringe

Wow det er jo helt utrolig Men veldig bra du skal begynne imorgen da, det blir spennende - heia heia

 

[Chocolatine]

Wow det er jo helt utrolig Men veldig bra du skal begynne imorgen da, det blir spennende - heia heia

Takk jeg må si at egentlig er jeg glad for nå kan jeg gjøre noe. Og lettet at jeg ringte som var helt spontan beslutning.
Det kommer sikkert mer grusomme tider om noen uker men nå er jeg bare glad for at jeg begynner prosessen og så veldig spent på å se hvordan det går denne gangen. Og det føles litt lettere å stå i dette og kunne dele det med dere flinke damer som har så mye forståelse, som står i det samme og har alltid noen støttende ord

 

[En_gang_kanskje]

Takk jeg må si at egentlig er jeg glad for nå kan jeg gjøre noe. Og lettet at jeg ringte som var helt spontan beslutning.
Det kommer sikkert mer grusomme tider om noen uker men nå er jeg bare glad for at jeg begynner prosessen og så veldig spent på å se hvordan det går denne gangen. Og det føles litt lettere å stå i dette og kunne dele det med dere flinke damer som har så mye forståelse, som står i det samme og har alltid noen støttende ord

Ja ble helt sjokkert her, tenk hvis du ikke hadde ringt Vi skal heie på deg og støtte deg underveis

 

[En_gang_kanskje]

Takk for støttende ord. Det er tøft uansett situasjon. Føler med deg som har stått lenge i ufrivillig barnløshet. Prosessen er så altoppslukende at man nesten mister seg selv… Masse lykke til deg også.

Du har veldig rett i det at man nesten mister seg selv, det har jeg følt på flere ganger uten å egentlig satt ord på det. Så at fertilitetscoachen på medicus har laget en app for et fellesskap for de som står i IVF og at de får veiledning fra henne i appen med fokus på psykisk helse. Tror det kan faktisk være veldig bra og hjelpe mange, ikke alle som har råd til mange private terapitimer, men medlemskap i en slik app månedlig var vel 5-600 kr og det er mer gjennomførbart for de fleste. Hun skulle videreutvikle det til og å passe for de som blir gravide, da med spesielt fokus på gravide etter tap, så tror hun har en bra greie på gang

 

[Heidiha]

Takk! Det er «fint» å høre flere føler på det samme. ALT blir satt på vent. Kan tenke meg dette er tøft på partnerskap også for jeg hadde ikke hatt mye å gi. Jeg ga søskenforsøk i grunn kun 3 forsøk, men så følte jeg meg ikke ferdig det, og hadde et veldig bra forsøk med 2 høykvalitets embryo og ble gravid på første forsøk tross lav AMH med barnet mitt. Det ga håp som bare ble knust i kommende forsøk. Etter det har jeg hatt et IVF forsøk med et innsett og 4 avbrutte. Jeg har et sædstrå (samme donor som barnet mitt) på klinikken som jeg vil bruke. Og så har jeg 2 i sædbanken. Disse kan jeg selge videre om jeg ikke bruker de. Så det er jo evt bare 3 fullverdige forsøk til, men jeg tror ikke jeg har det i meg. Jeg skal stå ut dette forsøket om det blir noe av videre, men kjenner lysten på et vanlig liv frister. Jeg er veldig takknemlig for å ha barn og ville heller ikke vært foruten å ha prøvd. Masse lykke til i siste forsøk. Det er en altfor spennende tid!

Jeg 3. Jeg har vært SÅ klar på at jeg "må" ha et søsken, men etter at vi ble enige om å kjøpe en 3pk ivf og avtalte stopp etter det, så har det faktisk roet seg litt for meg. Nå er det opp til skjebnen. Jeg tenker at jeg får ta det som en kjempebonus om vi skulle lykkes, men om ikke annet så får vi hvertfall gitt det et skikkelig siste forsøk.

Kjenner at nå som lille nærmer seg 4, så frister det også mindre å begynne på nytt igjen og jeg begynner å føle meg i grenseland for alder. Jeg tror derimot jeg fort kunne tenkt annerledes dersom jeg ikke hadde en fra før. Og bare det å føle at jeg har en plan med en slutt hjelper også.

Jeg håper folliklene dine skyter fart frem mot fredag og at du finner en beslutning du kan leve med, være seg på den ene eller andre måten

 

[Chocolatine]

Potensiell upopulær mening, men kjenner jeg må ventilere litt. Jeg kjenner meg sååå lei av denne IVF prosessen (som ikke har gått veien), og være i limbo mellom et normalt sosialt og aktivt liv og potensiell babyfase og graviditet. Sistnevnte er det som sliter mest. Jeg er singel, så for min del står også det å få en partner høyt, men jeg har prioritert å prøve å få et søsken pga alder i stedet. Jeg startet med første søskenforsøk i januar 2023, så tiden har dratt ut. Boden er full av babyutstyr og siden det er skikkelig skummelt å skulle begynne å date igjen, så har jeg ikke vært på en date siden før jeg fikk barn. Ironisk nok enklere med IVF enn dating. Nå ser det ikke så lovende ut for dette forsøket, men målet har hele tiden vært å få dette siste forsøket. Før sommer ble begge stimuleringene avbrutt for egguttak grunnet manglende respons, og nå ser det ut som dette forsøket ikke er så mye bedre (men heldigvis ikke avbrutt). Akkurat nå prøver jeg å finne siste motivasjon for å fortsette. Samtidig kjenner jeg på tristhet med å gi slipp på drømmen etter dette forsøket. Vanskelig å jobbe mot et mål med så små skader for å lykkes. Det kjenner vi vel alle på

Tror mange av oss som har prøvd å få barn lenge, og som har stått i IVF-prosessen uten å lykkes, skjønner veldig godt hva du føler. Man har ikke kontroll over livet sitt da alt styres av medisiner og ul. Emosjonelt går det opp og ned hele tiden, masse håp kan bli til fullstendig desperasjon på bare ett minutt.
Jeg prøver å fokusere på det gode jeg har i livet, og på alt jeg egentlig bør være veldig takknemlig for. Jeg vet at det kan føles lite i forhold til savnet, men det hjelper litt.

 

[Otilde]

Jeg 3. Jeg har vært SÅ klar på at jeg "må" ha et søsken, men etter at vi ble enige om å kjøpe en 3pk ivf og avtalte stopp etter det, så har det faktisk roet seg litt for meg. Nå er det opp til skjebnen. Jeg tenker at jeg får ta det som en kjempebonus om vi skulle lykkes, men om ikke annet så får vi hvertfall gitt det et skikkelig siste forsøk.

Kjenner at nå som lille nærmer seg 4, så frister det også mindre å begynne på nytt igjen og jeg begynner å føle meg i grenseland for alder. Jeg tror derimot jeg fort kunne tenkt annerledes dersom jeg ikke hadde en fra før. Og bare det å føle at jeg har en plan med en slutt hjelper også.

Jeg håper folliklene dine skyter fart frem mot fredag og at du finner en beslutning du kan leve med, være seg på den ene eller andre måten

Ja, det er noe i å føle jeg gir det et skikkelig forsøk. Da er det lettere å gå videre. Men her kommer roten til frustrasjonen: avbrutte forsøk. Det så bortkastet tid, energi og penger. Og ikke en reell sjanse…

Jeg går inn med litt vaklende mot denne stimulering og håper jeg får et ordentlig forsøk. Da tror jeg at jeg klarer å gå videre om det ikke går. Heldigvis er livet fint allikevel.

Hvordan er status hos deg om dagen?

 

[Morellakris]

Jeg fikk satt inn tredagers i dag Rart å tenke på at egget ble befruktet for over tre år siden.

 

[Fjellbuer]

@aninewe da kan jeg flyttes til ruger

Ruger på en fin hatching blasto

 

[aninewe]

@aninewe da kan jeg flyttes til ruger

Ruger på en fin hatching blasto

Så bra!! Flytter deg nå
Når planlegger du å teste?

 

[aninewe]

Jeg fikk satt inn tredagers i dag Rart å tenke på at egget ble befruktet for over tre år siden.

Kjemperart! Jeg har søsken som er 3 år mellom men laget samme dag

 

[Fjellbuer]

Så bra!! Flytter deg nå
Når planlegger du å teste?

I morgen? Haha! Joda, skal teste ut ovitrellen nå tenker jeg. Testdato er ikke før om 10 dager - syyykt lenge til

 

[A-Dreamer]

Hei! Jeg fikk resultatene mine i dag, jeg er offisielt gravid 9dp5dt, 4 uker på vei, og beta hCG var 93. Tror dere det er en bra verdi?

Jeg har kontroll på Ullevål 17.10
Hva bør jeg gjøre videre? Bør jeg også ta kontakt med fastlegen?

Sender kjærlighet og styrke til dere alle

 

[Heidiha]

Ja, det er noe i å føle jeg gir det et skikkelig forsøk. Da er det lettere å gå videre. Men her kommer roten til frustrasjonen: avbrutte forsøk. Det så bortkastet tid, energi og penger. Og ikke en reell sjanse…

Jeg går inn med litt vaklende mot denne stimulering og håper jeg får et ordentlig forsøk. Da tror jeg at jeg klarer å gå videre om det ikke går. Heldigvis er livet fint allikevel.

Hvordan er status hos deg om dagen?

Så bra. Jeg krysser hvertfall fingre og venter spent på oppdatering på fredag.

Joda, jeg er nå 8dp3dt, så 11 dpo. Føler meg ikke noe særlig gravid, og venter noen dager til med å teste.

 

[Feb2021]

Hei! Jeg fikk resultatene mine i dag, jeg er offisielt gravid 9dp5dt, 4 uker på vei, og beta hCG var 93. Tror dere det er en bra verdi?

Jeg har kontroll på Ullevål 17.10
Hva bør jeg gjøre videre? Bør jeg også ta kontakt med fastlegen?

Sender kjærlighet og styrke til dere alle

Herlighet så gøy!! Gratulerer så mye Ingen spesielle tips, men jeg ville nok kanskje kontaktet fastlegen og gitt beskjed, og evt. tatt noen blodprøver(min ville sjekke vitaminene mine ofte under mitt første svangerskap). Deretter tenker jeg tidlig ultralyd osv. enten privat eller offentlig er fint!