Hei,
Jeg håper noen her vil ta seg tid til å lese og ikke minst svare på innlegget mitt.
Jeg har bestandig ønsket med «mange» barn (3-4), og har per i dag to nydelige småttiser. Etter mye om og men ble mannen og jeg enige om å få et til. Dette har tatt litt tid på grunn av uregelmessig mens etter siste covid-vaksine. Og nå viser det seg at jeg er 6 uker på vei… Vi hadde nå mer eller mindre gitt opp å forsøke.
Selvsagt et hav av følelser og diverse som foregår daglig i hodet etter jeg tok testen for par dager siden, men jeg er brått usikker på om det vil være rettferdig å beholde barnet? Deler noen tanker under.
-Eldste av oss er 43 år i år
-Eldste barnet er straks 6 år gammelt, og har ved flere anledninger ytret ønske om at vi ikke skal få flere barn da oppmerksomheten må deles
-Yngste fyller straks 3 år og begynner å bli ganske selvstendig.
-Jeg opplever det blir urettferdig i den forstand at babyen må i en lang periode prioriteres så det vil gå utover de eldste. Enten det skal være legging, dagsoving, aktiviteter eller liknende.
-Jeg er generelt lei livet mitt akkurat nå… jeg er lei barna mine, mannen, forholdet, jobben, hverdagen… Alt.
Jeg må nevne at jeg skal til fastlegen i kommende uken av ulike årsaker, men kommer også til å ta opp dette.
Noen som kan komme med noen råd/tips/anything?
På forhånd tusen takk.
Jeg håper noen her vil ta seg tid til å lese og ikke minst svare på innlegget mitt.
Jeg har bestandig ønsket med «mange» barn (3-4), og har per i dag to nydelige småttiser. Etter mye om og men ble mannen og jeg enige om å få et til. Dette har tatt litt tid på grunn av uregelmessig mens etter siste covid-vaksine. Og nå viser det seg at jeg er 6 uker på vei… Vi hadde nå mer eller mindre gitt opp å forsøke.
Selvsagt et hav av følelser og diverse som foregår daglig i hodet etter jeg tok testen for par dager siden, men jeg er brått usikker på om det vil være rettferdig å beholde barnet? Deler noen tanker under.
-Eldste av oss er 43 år i år
-Eldste barnet er straks 6 år gammelt, og har ved flere anledninger ytret ønske om at vi ikke skal få flere barn da oppmerksomheten må deles
-Yngste fyller straks 3 år og begynner å bli ganske selvstendig.
-Jeg opplever det blir urettferdig i den forstand at babyen må i en lang periode prioriteres så det vil gå utover de eldste. Enten det skal være legging, dagsoving, aktiviteter eller liknende.
-Jeg er generelt lei livet mitt akkurat nå… jeg er lei barna mine, mannen, forholdet, jobben, hverdagen… Alt.
Jeg må nevne at jeg skal til fastlegen i kommende uken av ulike årsaker, men kommer også til å ta opp dette.
Noen som kan komme med noen råd/tips/anything?
På forhånd tusen takk.
