Jeg føler med dere uansett! Den følelsen av at det går skeis for andre gang på rad er så kjip å forholde seg til. For min del ble en håpløs fortvilelse blanda inn i skuffelsen og sorgen over det som aldri ble noe. Nå som jeg er gravid for tredje gang er det som om hodet mitt har slått seg av, jeg tenker minimalt på graviditeten og blir helt satt ut når samboeren sier noe sånt som «har mini vært snill med deg i dag?» eller «god morgen min gravide kjæreste» Det er som om det ikke gjelder meg. Vi mennesker lager vel noen overlevelsesstrategier når ting er vanskelig, og på den måten kommer vi oss videre dag for dag.Tusen takk for råd og lykkeønskninger
Vi er begge 29 år og har bare prøvd siden mars i år, så gynekologen på sykehuset sa at vi ikke får utredning via det offentlige etter kun to aborter på rad. Men vi kan jo vurdere en privat utredning, selv om vi har blitt fortalt at det mest sannsynlig er helt tilfeldig..
Apropos utredning. Dersom man skal utredes for habituell abort tror jeg det må ha gått minimum 8 uker siden man mistet. Min erfaring med å ringe privat klinikk er iallfall å bli veldig godt tatt imot, så det skader jo ikke å ringe.
Lykke til til dere begge to