Sannsynlighet for at det går bra

[Elleah]

Jeg kommer selvfølgelig til å bli skuffet og lei meg hvis det ikke går denne gangen, graviditeten er ønsket. Samtidig så er det første gangen jeg er gravid, og jeg ser på abort som kroppens måte å rydde opp i noe som ikke fungerer. Foreløpig tenker jeg ikke på at jeg har et barn i magen, men at det er noe som skjer meg kroppen som kanskje resulterer i en baby. Prøver å ha et avslappet og realistisk forhold til at sa kan skje.

Hvordan er dette for deg? Tenker dere på spiren som barnet deres, eller litt mer avventende?

Spør fordi jeg er nysgjerrig på hvordan andre har det!

Enig med deg der
Eg mista i veke 12 første gong og er veldig glad for at eg ikkje såg på fosteret som ein baby. Brukte aldri det ordet.
Blir nok ei stund før eg tenker at "me skal ha barn" og det er ikkje bevisst. Kanskje kroppen sin måte å skåne seg sjølv i tilfelle det går galt?
Dette til tross så er eg veldig optimistisk og har trua på at det skal gå bra, men eit steg om gongen

 

[Mattemamma]

Ca 77 %

 

[Kamillete]

84,4 %

 

[MIT90]

Jeg kommer selvfølgelig til å bli skuffet og lei meg hvis det ikke går denne gangen, graviditeten er ønsket. Samtidig så er det første gangen jeg er gravid, og jeg ser på abort som kroppens måte å rydde opp i noe som ikke fungerer. Foreløpig tenker jeg ikke på at jeg har et barn i magen, men at det er noe som skjer meg kroppen som kanskje resulterer i en baby. Prøver å ha et avslappet og realistisk forhold til at sa kan skje.

Hvordan er dette for deg? Tenker dere på spiren som barnet deres, eller litt mer avventende?

Spør fordi jeg er nysgjerrig på hvordan andre har det!

Enig med deg, tenker ikke på meg som gravid og har et litt distansert forhold til det foreløbig, og er realistisk nok til å greie å se at en SA er kroppens måte å kvitte seg med et «feilprodukt» og ikke jeg som har gjort noe feil. Men kjenner jeg blir veldig skuffet om det ikke går, mest fordi det har tatt så lang til å lage nr 2, og jeg hadde lyst at barna mine skulle være tette.. blir minimum ca 4 år mellom, hadde ønsket under 2

 

[Anni5]

Enig med deg, tenker ikke på meg som gravid og har et litt distansert forhold til det foreløbig, og er realistisk nok til å greie å se at en SA er kroppens måte å kvitte seg med et «feilprodukt» og ikke jeg som har gjort noe feil. Men kjenner jeg blir veldig skuffet om det ikke går, mest fordi det har tatt så lang til å lage nr 2, og jeg hadde lyst at barna mine skulle være tette.. blir minimum ca 4 år mellom, hadde ønsket under 2

Ja klart man blir skuffet om det ikke går! Spesielt når man har prøvd en stund. Jeg synes det er fint å høre at det er flere som har et litt distansert til det som vokser i magen i begynnelsen. Vil nok tro det kommer sterkere følelser og tilknytning etter hvert som det vokser til og man kan begynne å glede seg til babytiden

 

[MIT90]

Ja klart man blir skuffet om det ikke går! Spesielt når man har prøvd en stund. Jeg synes det er fint å høre at det er flere som har et litt distansert til det som vokser i magen i begynnelsen. Vil nok tro det kommer sterkere følelser og tilknytning etter hvert som det vokser til og man kan begynne å glede seg til babytiden

Ja det pleier å bli bedre når man føler seg litt tryggere, og begynner å kjøpe ting/klær og gjør klart til bebis

 

[Martemor2015]

77,5

81,9

 

[Sammi]

77%

 

[Mana92]

86,1%

 

[Mana92]

86,8

 

[Fjellgeiti]

80,2%

 

[Juletre34]

78,9! Snart 80 % nå

 

[VirrVarr84]

86,5

 

[Kamillete]

85,1 %

 

[Tillea]

92,1% i dag

 

[Juletre34]

79,8 I dag

 

[Mattemamma]

Ca 77 %

78.4 %

 

[FrøkenFin]

72.8% <3

 

[Fjellgeiti]

81,1%

 

[Leari]

76.6%