Samsoving

[Babynrto]

Vi har ei jente på snart 4 år, som vi samsover en del med. Hun har sitt eget rom også, og ligger der en del. Men hver gang hun blir syk, det er ferie osv havner hun i dobbeltsenga, og blir der en stund før vi får henne tilbake til eget rom. Vi sover godt når vi samsover alle mann, og synes egentlig det er veldig koselig. Og jenta vår vil helst sove med oss.

Men så kommer jo disse kommentarene da, om at hun må lære seg å sove for seg selv, at hun blir bortskjemt, og at hun kan bli lite selvstendig av å sove med oss. Så da blir jeg jo redd for at dette skal være tilfellet.

Hva tenker dere om samsoving? Hvor lenge er det ok? Og dere som samsover, hva svarer dere til kritiske kommentarer?

 

[Aoede]

Hvis dere trives med det så ser jeg ingen grunn til at noen andre skal blande seg i hvordan dere sover.

Har ingen erfaring med kommentarer osv(mini er bare 3 mnd), men jeg tenker at så lenge dere er fornøyde så er det vel egentlig ingen grunn til å diskutere det med noen andre, og da slipper man jo også å få kommentarer

 

[Ørkenrev]

Her samsoves det med han på 2,5.
Så lenge dere alle sover godt og trives med det er det fint synes jeg. Og så fint for henne å vite at hun kan finne den tryggheten hos dere [emoji170]

 

[Siadle]

Jeg har samsovet med alle mine. Noen i halvannet år, de fleste en god del lengre, og fjerdemann sov i senga mi til han var fem og et halvt (hadde eget rom, og sov der om han "måtte"). Nå samsover vi med ei på 3,5år og en på snart seks måneder (deler av natta). Jeg bryr meg katta om hva folk sier og mener om hva jeg gjør.

 

[Klussedull]

Samsover enda (det meste av natta, ofte hele og) med en på 2,5 år. Han legges på eget rom de fleste kvelder, men kommer inn til oss alt mellom 22-04, som oftest mellom 22-00 egentlig. Vi og sover alle godt, og da tenker jeg at folk bare får tenke det de vil - men det er jo ubehagelig å få høre kommentarer om det. Ang bortskjemthet tenker jeg at nærhet kan man aldri bli bortskjemt av. Og trygghet skaper (god) selvstendighet, man kan ikke tvinge det frem! I andre kulturer er det jo vanlig at man samsover frem til barna velger det selv, og jaggu blir det både småsøsken og selvstendige voksne mennesker i andre deler av verden.

Jobber endel med søvnvansker hos voksne, og har enn så lenge ikke møtt noen hvor søvnproblemene handler om samsoving som barn

 

[Nøstet]

Vi har samsovet lenge med våre, de var vel 5-6 år før de sov rundt. Nå hender det en sjelden gang at yngste våkner om natten og da kommer hun inn til meg om mannen er på nattevakt. Når noen blandet seg inn i det, sa jeg bare at de kommer til å slutte lenge før konfirmasjonen, og frem til da kan de sove hvor de vil. Det er forresten ikke sant at de blir uselvstendige, tvert i mot er det slik at trygge unger blir mer selvstendige, så samsov med god samvittighet.

 

[BMC]

Sover sammen med han på snart 5 og 2,5 åringen hver natt her. Han største er av og på med samsoving i perioder. Sov i grunnen i egen seng fra han var 6 mnd til han var 3 år, da begynte han å komme over til meg og lillebror i løpet av natten. Ingen av mine barn er utrygg og lite selvstendig av å sove sammen med meg på natta, og jeg regner med de kommer til å slutte med det før tenårene

 

[Cosacita]

Om dere syns det er ok så må dere jo bare kjøre på. Syns ikke det er noen fasit på dette. Bortskjemt og lite selvstendig tror jeg hun ikke blir. Hun kan vel fortsatt spise selv og kle på seg på egenhånd selv om hun sover med dere?

 

[Babynrto]

Jeg har samsovet med alle mine. Noen i halvannet år, de fleste en god del lengre, og fjerdemann sov i senga mi til han var fem og et halvt (hadde eget rom, og sov der om han "måtte"). Nå samsover vi med ei på 3,5år og en på snart seks måneder (deler av natta). Jeg bryr meg katta om hva folk sier og mener om hva jeg gjør.

Så godt å høre at det er flere av oss [emoji173]️ Samsover med hu på snart 4 og minstemann på 8 mnd vi også. Jeg må bry meg litt mindre kjenner jeg.. Tydeligvis ikke så vanlig å samsove i mine kretser, for vi får en del blikk og enkelte ganger kommentarer når vi sier det

 

[Babynrto]

Samsover enda (det meste av natta, ofte hele og) med en på 2,5 år. Han legges på eget rom de fleste kvelder, men kommer inn til oss alt mellom 22-04, som oftest mellom 22-00 egentlig. Vi og sover alle godt, og da tenker jeg at folk bare får tenke det de vil - men det er jo ubehagelig å få høre kommentarer om det. Ang bortskjemthet tenker jeg at nærhet kan man aldri bli bortskjemt av. Og trygghet skaper (god) selvstendighet, man kan ikke tvinge det frem! I andre kulturer er det jo vanlig at man samsover frem til barna velger det selv, og jaggu blir det både småsøsken og selvstendige voksne mennesker i andre deler av verden.

Jobber endel med søvnvansker hos voksne, og har enn så lenge ikke møtt noen hvor søvnproblemene handler om samsoving som barn

Takk, du sier akkurat det jeg tenker selv! Trygghet og kjærlighet blir man ikke bortskjemt av [emoji173]️ Hun er jo selvstendig på alle andre måter man kan forvente av en på hennes alder. Så sånn sett er jeg ikke bekymra. Det kommer vel en tid der hun låser seg inne på eget rom og bare vil være for seg selv også..

 

[Babynrto]

Vi har samsovet lenge med våre, de var vel 5-6 år før de sov rundt. Nå hender det en sjelden gang at yngste våkner om natten og da kommer hun inn til meg om mannen er på nattevakt. Når noen blandet seg inn i det, sa jeg bare at de kommer til å slutte lenge før konfirmasjonen, og frem til da kan de sove hvor de vil. Det er forresten ikke sant at de blir uselvstendige, tvert i mot er det slik at trygge unger blir mer selvstendige, så samsov med god samvittighet.

Takk for fint svar! Da fortsetter vi å samsove med god samvittighet [emoji173]️

 

[Babynrto]

Om dere syns det er ok så må dere jo bare kjøre på. Syns ikke det er noen fasit på dette. Bortskjemt og lite selvstendig tror jeg hun ikke blir. Hun kan vel fortsatt spise selv og kle på seg på egenhånd selv om hun sover med dere?

Hehe, ja, hun er jo selvstendig på alle andre områder der man kan forvente det i forhold til hennes alder [emoji85] Så sånn sett er det ikke noe problem. Men tydelige at samfunnet rundt oss «forventer» at hun skal sove for seg selv nå, og synes det er rart at vi tillater det ‍

 

[Syn=)]

Ungene har egne rom hvor vi legger de, men hender ofte de våkner og da ligger de med oss. 5 og snart 3år.

 

[Sasty]

Barn blir selvstendige av tryggende omsorgspersoner, ikke motsatt! Dessuten hvorfor er det så viktig å sove alene? Liker du å sove alene? Det gjør ikke jeg heller.... det er langt ifra naturlig. Utrolig irriterende med sånne folk som skal ha en mening, samtidig så utrolig deilig å tenke at det er mitt barn, min seng, mine meninger, og så lenge det ikke plager andre har de fint lite med det

 

[Sasty]

Og... for ei heldig jente dere har som får lov å komme inn og sove sammen med mamma og pappa <3

 

[VictoriaH]

Så lenge de vil Og din jente er da trygg på egen seng da hun sover der ofte?

 

[Me&mini]

Eldste begynte å våkne og komme inn til oss da hun ble 3,og byttet fra sprinkelseng til vokseseng. Hun er 3 år og 4 mnd nå. Hun går på autopilot inn til oss. Hadde en periode en madrass på gulvet, men ofte ble hun løftet opp av pappaen uten at han husket det. Jeg sov nesten ikke med hun på en side og lillebror på den andre siden.
Nå som han har flyttet over i sprinkelsenga ved siden av meg fungerer det bedre, og hun kommer gjerne inn hver natt.
Jeg klarer ikke å finne noen grunn for at hun skal måtte sove alene på eget rom, når resten av familien sover på samme rom, så om hun føler seg tryggere så er det det beste.
Når vi flytter, så blir vi nok å sove med hver vår unge i hver vår dobbeltseng, om det er behov for det da, for vi sover egentlig veldig dårlig sammen.

Men argument mot kommentarer er vel; "hvorfor skal et lite barn måtte ligge alene å føle seg utrygg, om det kan føle seg trygg sammen med mamma og pappa?"

 

[Mammapanda]

Eldste på 6 år kommer enda i senga vår når hun er syk eller har mareritt å det skal hun få fortsette med så lenge hun har behov. Det hender det blir trangt med alle 4 men da flytter pappaen seg i hennes seng for natten.

 

[Prinsessa*]

Vi Samsov lenge , fikk den beste søvnen alle mann. Og endte ungen opp i senga hos oss i 3 års alder, så sov vi alle sammen der. Orket ikke stå opp å legge da. Vi sov godt

Det gikk veldig av seg selv her , så man trenger ikke lære de. Har verdens mest selvstendig 9 åring som sover på sitt rom. Av Og til spør barna om å sove i dobbeltsenga. Sier ja av og til , nå er de så store at de tar mer plass, en snorker , en er varm og en har armer og bein over alt , så sier nei av og til.

 

[Tigerlilje]

Vi samsover med vår på 20 mnd. Skal flytte nå og tenker å ha dobbeltseng på barnerommet, men har ingen hast med at ungen sover der enda.