samsoving...


filledokka skrev:
Mennesker er flokkdyr så det ligger i vår natur å sove sammen. Er jo ikke rart barna vil sove sammen med foreldrene når foreldrene sover sammen. Jeg syns iallefall det er litt stusselig å sove alene..

Såå enig i dette! Jeg hater virkelig å sove alene. Spesielt på eget rom. Så om hun vil sove i vår seng er hun hjertelig velkommen 
 
jeg har vært så heldig å ha en gutt som har sovet godt alene helt fra starten av, men forstår i grunnen godt de som samsover. Barn har forskjellige behov:)
 

Jeg kan bare snakke for meg selv. Lillebror har hatt en litt turbulent start på livet, først fikk han feber rundt to mnd og ble innlagt på sykehuset, og når han var 4 mnd fikk han dobbelsidig ørebetennelse, og eneste måten å få han til å sove var en pupp i munnen.

Så jeg har ikke særlig valg, han har ørebetennelse inni mellom, og kan kalles et ørebarn.. Skal noen av oss få sove så velger vi det som funker.

Storesøster sov hele natten alene fra dag 1, så det er stor forskjell på barna, husk på det.

 
Jeg hadde Magnus i senga mi fra start, sov greit begge to da men det ble trangt når mannen flytta inn og jeg klarte ikke få han ut av den før han var over 4 år..

Tara og Liam har derfor aldri sovet fast hos oss( kun ved sykdom o.l) og de har sovet godt i sengene sine og sovner av seg selv. Har aldri hatt barn som sover hele natta uansett da men..er ikke så altfor langt unna nå
 
poenget mitt var ikke at samsoving var en dårlig eller nagativ ting... ikke sagt noe om at jeg var i mot samsoving i det hele tatt jeg, men er oxo en grunn når du har samsovet med barne i over ett halvt år og barnet ikke vil sove i egen seng da sier det seg selv, hvorfor.Trenger ikke være den grunnen, men det som høres mest logisk ut for MEG, men det er meg.  

Men det innleget jeg leste var det ikke så mange som i det hele tatt tenkte på det. 

Og hun eldste sov i senga med meg den første uka, for hadde ikke noe annen plass hun kunne sove. for fødte i en by som var over 7 timer kjøretur fra der jeg bodde og hadde alt klart.  Så jeg har faktisk noe erfaring. Hadde ikke skrivd det innlegget her hadde jeg ikke hatt det. 

Og jeg personlig, vil heller ha Mannen min i senga VÅR enn og ligge med barn i mellom oss, når vi har gått rundt med barna hele dagen og kost og dalla med de hele dagen, og endelig får tid til oss. Da vil jeg helst kose meg med han. Da det er det eneste fristedet vi har sammen. 

Var ikke meninga og tråkke på noens tær sa bare hva jeg mente, og det var ikke at samsoving var en dårlig ting. Beklager hvis jeg gjorde.... 
 

Nawroz skrev:

filledokka skrev:
Mennesker er flokkdyr så det ligger i vår natur å sove sammen. Er jo ikke rart barna vil sove sammen med foreldrene når foreldrene sover sammen. Jeg syns iallefall det er litt stusselig å sove alene..

Såå enig i dette! Jeg hater virkelig å sove alene. Spesielt på eget rom. Så om hun vil sove i vår seng er hun hjertelig velkommen 

Enig.
Nå har vår gutt stort sett sovnet i egen seng, men kommer alltid inn til oss i løpet av natten, og det skal han få lov til å fortsett med en stund til synes jeg =)
 
Jeg har alltid startet med samsoving med alle tre barna mine, og så har de fått ligge i min seng så lenge de har ønsket. Enkelt. Jeg liker å ligge med mannen min i sengen, så hvorfor skulle ikke en baby, som har lagt inni meg i ni mnd, elske å ligge nærme? Synes det er så kaldt og meningsløst å legge dem i egen seng. Vi har ikke fått barn for at de skal være alene liksom. 
 
det er her er så laaaaaangt utafor poenget at det her gidder jeg ikke engang.....!!!!!!
 
Vi samsov frem til hun var rundt 2 måneder gammel. Etter det så hadde vi senga hennes helt inntil vår, slik at om hun var urolig så kunne jeg enten løfte henne over til oss eller jeg bare la armen bort og koste på henne sånn hun sovnet igjen. Men hun sov som regel rundt hver natt når hun var 2 måneder gammel.
Kommer til å samsove med mini som er i magen også.
 
Her samsover med med guten vår enda, han er 15 mnd. MEN, me legg han i si eiga seng, og så tar me han inn til oss når me legg oss, eller viss han våknar om natta.
Pga at han er blitt vant til å sove med oss, hender det at han ikkje vil legga seg, reknar med at det er den problemstillingen du siktar til.
Sjølvsagt skjønnar eg at det er pga samsoving at han ikkje vil legga seg aleina, heldigvis er dette ikkje eit stort problem for oss, viss det blir det, må me slutte å samsove.
Håpar det ikkje blir eit problem, for det e så veeeeldig koselig :o))))
 

Det har jeg aldri hørt om før. Tror ikke det er noen sammenheng.
Å slenge en nyfødt i egen seng fra første nattan hjemme av høres ondskapsfullt ut i mine ører. Stakkars baby som trenger hudkontakt og mamman sin døgnet rundt. Her samsov jeg med første til 4mnd.. så vugge ved siden av senga, så vugga inn på sitt rom, så over i sprinkelseng. Har ikke hatt no mer problemer med søvn og henne enn andre med barn på samme alder. Hun sover enda ikke nattan helt igjennom... men det er pga tenner og alt som plager henne i lange perioder.

 

sogn78 skrev:
Her samsover med med guten vår enda, han er 15 mnd. MEN, me legg han i si eiga seng, og så tar me han inn til oss når me legg oss, eller viss han våknar om natta.
Pga at han er blitt vant til å sove med oss, hender det at han ikkje vil legga seg, reknar med at det er den problemstillingen du siktar til.
Sjølvsagt skjønnar eg at det er pga samsoving at han ikkje vil legga seg aleina, heldigvis er dette ikkje eit stort problem for oss, viss det blir det, må me slutte å samsove.
Håpar det ikkje blir eit problem, for det e så veeeeldig koselig :o))))

du skjønte poenget her da ;P men finnes noen som ikke skjønner at det er derfor, på det innlegget jeg leste på : p virka det veldig sånn, selvfølgelig er det koslig og ha barna i senga med seg. 3åringen min kan godt sove i senga mi innimellom hvis hun vil, men hun er vant til og ligge aleine og vil helst sove aleine :) samsoving er ikke en dårlig ting var ikke det jeg skulle fram til ; p
 

TonjeJenta skrev:

Det har jeg aldri hørt om før. Tror ikke det er noen sammenheng.
Å slenge en nyfødt i egen seng fra første nattan hjemme av høres ondskapsfullt ut i mine ører. Stakkars baby som trenger hudkontakt og mamman sin døgnet rundt. Her samsov jeg med første til 4mnd.. så vugge ved siden av senga, så vugga inn på sitt rom, så over i sprinkelseng. Har ikke hatt no mer problemer med søvn og henne enn andre med barn på samme alder. Hun sover enda ikke nattan helt igjennom... men det er pga tenner og alt som plager henne i lange perioder.


"ja jeg er skikkelig ondskapsfull..." barna mine er glade og fornøyde og har det utrolig bra, så de har ikke tatt skade av og sove aleine..... 
 

chrispoo skrev:

sogn78 skrev:
Her samsover med med guten vår enda, han er 15 mnd. MEN, me legg han i si eiga seng, og så tar me han inn til oss når me legg oss, eller viss han våknar om natta.
Pga at han er blitt vant til å sove med oss, hender det at han ikkje vil legga seg, reknar med at det er den problemstillingen du siktar til.
Sjølvsagt skjønnar eg at det er pga samsoving at han ikkje vil legga seg aleina, heldigvis er dette ikkje eit stort problem for oss, viss det blir det, må me slutte å samsove.
Håpar det ikkje blir eit problem, for det e så veeeeldig koselig :o))))

du skjønte poenget her da ;P men finnes noen som ikke skjønner at det er derfor, på det innlegget jeg leste på : p virka det veldig sånn, selvfølgelig er det koslig og ha barna i senga med seg. 3åringen min kan godt sove i senga mi innimellom hvis hun vil, men hun er vant til og ligge aleine og vil helst sove aleine :) samsoving er ikke en dårlig ting var ikke det jeg skulle fram til ; p
Hehe, det er lett å hisse på seg BV damene skjønnar du ;o))
Syns det er rart at dei ikkje forstod at det var derfor barna ikkje fekk sove, i allefall viss dei holdt på med samsoving lenge, det er jo ganske logisk spør du meg :o))
 

sogn78 skrev:

chrispoo skrev:

sogn78 skrev:
Her samsover med med guten vår enda, han er 15 mnd. MEN, me legg han i si eiga seng, og så tar me han inn til oss når me legg oss, eller viss han våknar om natta.
Pga at han er blitt vant til å sove med oss, hender det at han ikkje vil legga seg, reknar med at det er den problemstillingen du siktar til.
Sjølvsagt skjønnar eg at det er pga samsoving at han ikkje vil legga seg aleina, heldigvis er dette ikkje eit stort problem for oss, viss det blir det, må me slutte å samsove.
Håpar det ikkje blir eit problem, for det e så veeeeldig koselig :o))))

du skjønte poenget her da ;P men finnes noen som ikke skjønner at det er derfor, på det innlegget jeg leste på : p virka det veldig sånn, selvfølgelig er det koslig og ha barna i senga med seg. 3åringen min kan godt sove i senga mi innimellom hvis hun vil, men hun er vant til og ligge aleine og vil helst sove aleine :) samsoving er ikke en dårlig ting var ikke det jeg skulle fram til ; p
Hehe, det er lett å hisse på seg BV damene skjønnar du ;o))
Syns det er rart at dei ikkje forstod at det var derfor barna ikkje fekk sove, i allefall viss dei holdt på med samsoving lenge, det er jo ganske logisk spør du meg :o))
er det som virker met logisk for meg oxo.. selvfølgelig vil de ligge i den varme gode senga til mamma og pappa, enn en kald seng, hvem vil ikke det : p men var ikke poenget i det innlegget her :P 
 
ble en del samsoving her også ifb amming. men har aldri vært noe problem med egen seng allikevel
 
min gutt likte best å sove i sin egen seng fra nyfødt av ( da lå han tett inntil vår seng) han kunne  sovne med puppen  i vår seng innimellom..og nå er han 17 mnder og får selfølgelig komme opp mellom pappa og mamma hvis han har hatt mareritt el er syk.

får eg en unge som liker best å sove mellom oss neste gang , så får h*n lov til det..

Veldig tilfelig hvilke unger vi får :-)
 

Nawroz skrev:

filledokka skrev:
Mennesker er flokkdyr så det ligger i vår natur å sove sammen. Er jo ikke rart barna vil sove sammen med foreldrene når foreldrene sover sammen. Jeg syns iallefall det er litt stusselig å sove alene..

Såå enig i dette! Jeg hater virkelig å sove alene. Spesielt på eget rom. Så om hun vil sove i vår seng er hun hjertelig velkommen 

Jupp - enig her! Finnes ikke noe mer tryggere enn å ligge ved mor/far når man har behov for det .
Her har alle unga sovet i vår seng når DE har hatt behov for det. De eldste har flyttet hjemmefra og studerer ved ulike universitet, så tror ikke man trenger å være redd for at de blir skadet eller på noe måte påført dårlige uvaner til å skulle forbli i dobbelsenga for evig tid.... 

Såh... min konklusjon - så lenge det passer de impliserte så why not.... 
 
Jada, her samsover vi og det har vi gjort i 2 1/2 år !  Men så er det jo bare meg og han da... Har prøvd i flere perioder og få han til å sove i egen seng fra han var 4-5 mnd'r til 2 år, men har gitt opp.. Men nå i sommer fikk han seg stor seng med silebane på, og da var det plutselig en gutt som ikke ville ligge med mammaen lenger.. Men da enda det med at etter han hadde sovna så bærte jeg han inni min sin seng.. Så nå står liksom senga hans der bare til pynt ! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp