vi samsover ikke lenger nå.
han sover fint i sin egen seng nå. men tar han over hvis jeg blir utlsitt av å putte inn smokken eller ordne helseteppet. da er det som regelt et eller annet. for han kan styre en- to timer i senga fordi han ikke er trøtt lenger, må bæsje, vondt i gommene, eller no.
tilslutt gir jeg opp. men det ikke hver dag, og ikke i nærheten av det heller. så da går det bra. men hvis d hadde vært veldig ofte, hadde jeg skjønt at han bare ville over i senga vår. og mått ta vært strengere.
jeg sover utrolig dårlig når han ligger i senga vår, så jeg klarer som regelt å roe han ned i sin egen nå.
det er deilig med at de er så store nå at man kan "forlange" mer av de [:)]
hadde jeg nattammet ennå hadde jeg fortsatt å lagt han over i senga si.. kanskje en grei tilvenning at hun ligger i egen seng hele natten før dere avvenner henne med nattmat.. ? bare en tanke... for vi gjorde det slik før vi begynte med avvenninge, helsesøster sa at vi styra for mye med å ta han opp i senga vår og gi mat, og dermed resulterte det i at han kvikna til av dte. og ville ikke sove mer, også ble det en vane å våkne hele tiden. fordi han fikk mat og kos [:)]