hb77
Elsker forumet
ORIGINAL: minius
Jeg har vært redd for å samsove fra starten av. Fryktet babyen skulle havne under dynen min og ikke få nok frisk luft, at det skulle bli for varmt å ligge så tett inntil oss (m tanke på krybbedød) og mange flere grunner.. Men vi samsov visst likevel hehehe jeg ammet liggende om natten og ofte så sovnet vi begge to og ble liggende slik. Jeg synes samsoving er sååå deilig og koselig. Men jeg får problemer med nakke og rygg så jeg har vært nødt til å slutte. Dessuten er babyen begynt å åle seg framover så jeg tør ikke ta sjansen lenger.. men jeg gjør det nok neste gang også ;-)
Her var det også helt utenkelig å samsove, men etter en stund var det helt naturlig. Hun har jo egen dyne, og jeg ligger helt stille, våkner når jeg skal snu på meg. Hvis hun ikke sover hos oss, våkner jeg likevel og lurer på hvor hun er, hehe. Det er jo så koselig å våkne av at hun drar meg litt i håret eller sparker meg i magen. [:D]