Samsoving vrs egen seng

[~Ønskebarn17&19]

Ja, vi samsover og det har reddet oss og søvnen vår og det er kjempekoselig og gjennomførbart (men hva men når vi trenger barnevakt?) Men ønsker å få henne til å sove i egen seng, slik at vi kanskje kan kutte ned på nattammingen og at både vi og lille sover litt bedre og dersom vi trenger barnevakt. Har tenkt tanken om at hun kanskje sover litt bedre uten oss til tider. Hun krever jo nærhet og kos og pupp mye og jeg ser for meg at hun kanskje vil ha pupp noe mindre om hun sover i egen seng. Nå er det ikke så veldig effektiv diing alltid..

Men, hvordan praktisk utføre det ?
Trenger råd!

 

[Sara]

Desember 17, ungen er bitteliten enda?

Mine har samsovet til de var 2-2,5 år gamle, og da har vi logisk forklart dem at de var store nok for egen seng.

 

[~Ønskebarn17&19]

Desember 17, ungen er bitteliten enda?

Mine har samsovet til de var 2-2,5 år gamle, og da har vi logisk forklart dem at de var store nok for egen seng.

Snart 4 mnd. Jeg kjenner og på frykten for at hun skal rulle seg rundt eller ut av sengen siden vi legger henne noen timer før oss. (Pakker inn med puter og har babycall men)
Ja hun er liten og samsoving er ikke et problem, men det hadde jo vært koselig å gått i bryllup og sånt som vi er invitert til i sommer.. Og om babyen faktiskt hadde sovet bedre i egen seng, er det verdt å forsøke.. Sånn det er nå, er det kun jeg som kan legge henne mtp ammingen og jeg kan ikke amme i flere år dessverre og vi ønsker at mannen og kan legge henne etterhvert.

 

[Tiaso]

Vi samsover og ammer en del på natt og hun er 18 mnd. Pappaen kan fint legge. Vi har ikke hatt barnevakt, men tror ikke det er noe stort problem. Det er ofte nå søvn"problemene" starter, med søvnregresjon ved 4, 8, 12 og 18 mnd. Jeg ville ikke fått lille over i egen seng helt enda, men om du skal så anbefaler jeg gulvseng. Her har babycall med kamera vært lurt når hun ligger i vår høye seng, kjøpte en billig på Wish.

 

[Aola]

Anbefaler å lese noen gode bøker om barn og søvn! F.eks Karin Naphaug sin bok «sov godt!» eller Nina Mivær sin «sove hele natten». Hvis du ønsker tips som innholder lite gråt, så har forlaget Vigmostad og Bjørke en bok som heter noen sånn som «søvn uten gråt». Skjønner godt at du vil ha tulla i egen seng kan dele våre erfaringer fra å sove i egen seng og amming: gutten min sover i egen seng i samme rom som meg. Han ammer opp mot 4 ganger mellom 19-06. Utenom det må jeg «hysje» altså roe han 2-3 ganger vi er altså oppe ca 6-7 ganger i løpet av en natt! Han er foresten 4 mnd

 

[Siadle]

Skjønner ikke hva folk skal med barn når det er om å gjøre å få tilbake "friheten" sin nærmest før de har rukket å klippe navlestrengen. [emoji848] Det første året (minst) er unntakstilstand, og babyen kan være med på det aller meste.

Hvorfor kan du ikke amme i flere år? Er det en medisinsk årsak til det? WHO anbefaler amming de to første årene av barnets liv. Store helsemessige fordeler både for barnet, og deg.

Om du nå på død og liv skal "lære" barnet å gå i mot sine instinkter (som er å være nær omsorgspersonene sine), så bør du droppe Karin Naphaug og Nina Misvær. Ethvert menneske som omtaler barn som "manipulerende", og hevder at man må "ta kampen med dem", har misforstått hvordan man gir barn omsorg, og bør ikke tas på alvor. Da er "sove uten gråt" et langt bedre alternativ.

 

[Stolt mamma]

Her har begge ungene ligget i egen seng fra de har vært ganske små. De sov veldig dårlig i vår seng så egen seng har reddet oss. Med nr 1 brukte jeg bredside crib. Nr 2 gikk rett over til sprinkelseng på rom sammen med storebror. Siste måltid hos oss har aldri foregått i senga, men først i sofaen og nå på kjøkkenet. Deretter bæres ned og legges i seng. Vi begynte med dette når begge var ca 4 mnd. De sov natta igjennom fra ca 5 mnd. Nå er jeg flaske mamma, men hadde jeg ammet hadde jeg gjort det på samme måte og ammet i en stol på barnas soverom fremfor i senga. Her er det alltid jeg som gir mat også er det samboer som legger på den måten er ikke babyen avhengig av meg for å legges. Har bsbycall med kamera på begge ungene så har full kontroll.
Husker godt med nr 1 den frykten jeg hadde for at noe skulle gå galt i senga, men etter ca en uke var jeg vandt med det.
Her er begge mine unger vekdig glad i senga si. Ligger å prater/pludrer før de sovner av seg selv (snart 2 år og snart 8 mnd).

 

[1600km nord]

Jeg hadde også begynt med bedside crib. Da kan du ligge rett på siden, men forstyrrer dere ikke hverandre like mye.
Dette er selvfølgelig et valg dere må ta selv. Men personlig hadde jeg også ventet litt med å venne til egen seng. Det er veldig naturlig for en så liten baby å ønske å være nær deg. Søvnvaner endrer seg også utrolig rask med de små. Jeg ville ikke stresset med den tilvenningen, når det er stor sjans for at legging, amming og nattevåk plutselig blir helt annerledes igjen. (Vent og se hvordan soving er der og da hvis dere vil gå i bryllup, og lag en plan basert på det.) Babyer er fleksible [emoji4]

 

[VictoriaH]

Tror jeg ville sett an babyen. Enkelte trenger mye nærhet (som du sier din gjør) og da bør dette respekteres Og avvenning til egen seng bør først skje når behovet minsker, dvs nattammingen blir færre, barnet sover lenger mellom hver oppvåkning og virker tryggere i egen seng.

Det du kan gjøre er jo en mellomløsning nå i nærmeste tiden. Sett sprinkelsengen inntil deres med åpen side, og la babyen sove der. Da kan du lett legge inn en hånd ved behov eller ta ut for amming. På den måten samsover dere ikke direkte, men samtidig så får babyen tryggheten av at mor er nær. 4-5 måneder gamle trenger jo de fleste mye av denne tryggheten.

Som flere skrev er første halvåret-året med ny baby unntakstilstand, man må nesten bare følge barnet. Finns selvfølgelig de som er uenige (som på død og liv skal skape rutiner og selvstendighet fra dag 1, men det passer ikke mange babyer).

Når ting på den måten går greit, ammingen og oppvåkningene på natten minskes så kan dere prøve legge på eget rom eller snu sprinkelsengen lenger vekk fra sengen deres.

 

[~Ønskebarn17&19]

Skjønner ikke hva folk skal med barn når det er om å gjøre å få tilbake "friheten" sin nærmest før de har rukket å klippe navlestrengen. [emoji848] Det første året (minst) er unntakstilstand, og babyen kan være med på det aller meste.

Hvorfor kan du ikke amme i flere år? Er det en medisinsk årsak til det? WHO anbefaler amming de to første årene av barnets liv. Store helsemessige fordeler både for barnet, og deg.

Om du nå på død og liv skal "lære" barnet å gå i mot sine instinkter (som er å være nær omsorgspersonene sine), så bør du droppe Karin Naphaug og Nina Misvær. Ethvert menneske som omtaler barn som "manipulerende", og hevder at man må "ta kampen med dem", har misforstått hvordan man gir barn omsorg, og bør ikke tas på alvor. Da er "sove uten gråt" et langt bedre alternativ.

Ja her var det sterke tilbakemeldinger gitt.
Nå er det ikke slik at jeg på død og liv skal ha noe frihet tilbake, men at jeg ønsker å gi barnet mitt den søvnen det trenger og ha en effektiv diing kontra småsutting slik det ofte er nå. Bryst er best og barnet mitt selvregulerer, men jeg kan alltids hjelpe henne litt på vei
Så er det nå slik at vi har venner, som gifter seg og vi ønsker å være borte noen timer på kvelden de dagene. Og det er for oss slik at selv om vi har fått barn så er vi voksne og har lov å ta litt tid alene, uten barn. Ikke alle som ønsker barn i bryllup og da blir det enten til at vi går ikke, eller at vi prøver noen timer, eller at vi får til å regulere måltider litt bedre slik at vi har barnevakt som kan legge barnet for oss. Jeg er enig mtp Naphaug og Misvær.

Det er en medisinsk årsak til at jeg ikke kan amme i flere år ja. Jeg er barnepleier, og i tillegg spesialutdannet så innenfor dette området og kunnskaper om helsegevinsten for mor og barn er jeg smertelig klar over, takk !

 

[~Ønskebarn17&19]

Tror jeg ville sett an babyen. Enkelte trenger mye nærhet (som du sier din gjør) og da bør dette respekteres Og avvenning til egen seng bør først skje når behovet minsker, dvs nattammingen blir færre, barnet sover lenger mellom hver oppvåkning og virker tryggere i egen seng.

Det du kan gjøre er jo en mellomløsning nå i nærmeste tiden. Sett sprinkelsengen inntil deres med åpen side, og la babyen sove der. Da kan du lett legge inn en hånd ved behov eller ta ut for amming. På den måten samsover dere ikke direkte, men samtidig så får babyen tryggheten av at mor er nær. 4-5 måneder gamle trenger jo de fleste mye av denne tryggheten.

Som flere skrev er første halvåret-året med ny baby unntakstilstand, man må nesten bare følge barnet. Finns selvfølgelig de som er uenige (som på død og liv skal skape rutiner og selvstendighet fra dag 1, men det passer ikke mange babyer).

Når ting på den måten går greit, ammingen og oppvåkningene på natten minskes så kan dere prøve legge på eget rom eller snu sprinkelsengen lenger vekk fra sengen deres.

Mye sant i det du skriver. Jeg har bedside crib (veldig fint brukt hehe) men det funker ikke. Men hun skal nå såklart få sove med oss om det er det hun trenger, men har lest om flere sine barn som har sovet bedre alene i sengen ved siden av mor og far enn med de. Og hun våkner jo når vi legger oss, så ofte føles det som om hun blir forstyrret. Målet her er jo ikke å få henne inn på eget rom, så rutinepreget tror jeg ikke hun blir før hun er 2-3 år og det er jo helt ok

Takk for tips!

 

[~Ønskebarn17&19]

Her har begge ungene ligget i egen seng fra de har vært ganske små. De sov veldig dårlig i vår seng så egen seng har reddet oss. Med nr 1 brukte jeg bredside crib. Nr 2 gikk rett over til sprinkelseng på rom sammen med storebror. Siste måltid hos oss har aldri foregått i senga, men først i sofaen og nå på kjøkkenet. Deretter bæres ned og legges i seng. Vi begynte med dette når begge var ca 4 mnd. De sov natta igjennom fra ca 5 mnd. Nå er jeg flaske mamma, men hadde jeg ammet hadde jeg gjort det på samme måte og ammet i en stol på barnas soverom fremfor i senga. Her er det alltid jeg som gir mat også er det samboer som legger på den måten er ikke babyen avhengig av meg for å legges. Har bsbycall med kamera på begge ungene så har full kontroll.
Husker godt med nr 1 den frykten jeg hadde for at noe skulle gå galt i senga, men etter ca en uke var jeg vandt med det.
Her er begge mine unger vekdig glad i senga si. Ligger å prater/pludrer før de sovner av seg selv (snart 2 år og snart 8 mnd).

Så bra at det har fungert for dere da greit når de har lært seg å sovne av seg selv (self soothing) der er ikke min frøken enda.

 

[~Ønskebarn17&19]

Jeg hadde også begynt med bedside crib. Da kan du ligge rett på siden, men forstyrrer dere ikke hverandre like mye.
Dette er selvfølgelig et valg dere må ta selv. Men personlig hadde jeg også ventet litt med å venne til egen seng. Det er veldig naturlig for en så liten baby å ønske å være nær deg. Søvnvaner endrer seg også utrolig rask med de små. Jeg ville ikke stresset med den tilvenningen, når det er stor sjans for at legging, amming og nattevåk plutselig blir helt annerledes igjen. (Vent og se hvordan soving er der og da hvis dere vil gå i bryllup, og lag en plan basert på det.) Babyer er fleksible [emoji4]

Vi har bedside crib og har forsøkt den flere ganger uten særlig hell.. Jeg ser bare for meg at dersom hun sov i den så ville kanskje diingen vært mer effektiv istedenfor den små smattingen hun holder på med nå.

Samt at jeg tror hun hadde sovet litt lenger/bedre (?) samtidig som lukten av oss og lyden av oss er rett ved siden av. Jeg ønsker å gi henne den beste søvnen og nå opplever jeg henne som litt forstyrret av oss til tider.. klart det er naturlig for henne å være med oss, det skal hun få styre selv så lenge hun vil.

 

[1600km nord]

Vi har bedside crib og har forsøkt den flere ganger uten særlig hell.. Jeg ser bare for meg at dersom hun sov i den så ville kanskje diingen vært mer effektiv istedenfor den små smattingen hun holder på med nå.

Samt at jeg tror hun hadde sovet litt lenger/bedre (?) samtidig som lukten av oss og lyden av oss er rett ved siden av. Jeg ønsker å gi henne den beste søvnen og nå opplever jeg henne som litt forstyrret av oss til tider.. klart det er naturlig for henne å være med oss, det skal hun få styre selv så lenge hun vil.

Synd at hun ikke godtar bedside criben. Jeg tenkte det samme som du sier, at i den ligger hun fremdeles sammen med dere, men forhåpentligvis blir mindre forstyrret. Har du gjort sånn at du setter deg opp for å amme og så legger henne i bedside criben? Er hun da våken? Eller våkner hun når du legger henne ned? Med eldste her fungerte det best for meg å sette meg opp i senga til natte-ammingene, sånn at jeg kunne passe på at han spiste nok. Han sovnet da til slutt på puppen og så la jeg han i bedside criben sin.

 

[Dragen]

Ja, vi samsover og det har reddet oss og søvnen vår og det er kjempekoselig og gjennomførbart (men hva men når vi trenger barnevakt?) Men ønsker å få henne til å sove i egen seng, slik at vi kanskje kan kutte ned på nattammingen og at både vi og lille sover litt bedre og dersom vi trenger barnevakt. Har tenkt tanken om at hun kanskje sover litt bedre uten oss til tider. Hun krever jo nærhet og kos og pupp mye og jeg ser for meg at hun kanskje vil ha pupp noe mindre om hun sover i egen seng. Nå er det ikke så veldig effektiv diing alltid..

Men, hvordan praktisk utføre det ?
Trenger råd!

Lilleminis har gode, skånsomme soveråd. Følg henne på snap og insta. Boka sove uten grøt bør du kjøpe/låne og lese.

 

[~Ønskebarn17&19]

Synd at hun ikke godtar bedside criben. Jeg tenkte det samme som du sier, at i den ligger hun fremdeles sammen med dere, men forhåpentligvis blir mindre forstyrret. Har du gjort sånn at du setter deg opp for å amme og så legger henne i bedside criben? Er hun da våken? Eller våkner hun når du legger henne ned? Med eldste her fungerte det best for meg å sette meg opp i senga til natte-ammingene, sånn at jeg kunne passe på at han spiste nok. Han sovnet da til slutt på puppen og så la jeg han i bedside criben sin.

Jeg har vel hatt et par netter der jeg har forsøkt nå siste to ukene med å sitte og amme men så snart jeg legger henne i sengen våkner hun ja. Selv om jeg legger ansiktet ved siden av henne og holder henne i hånden så er det ikke nært nok, noe som er forståelig da. Hun hadde 3-4 netter de første ukene hun lå i den, men endte alltid med at jeg tok henne inntil meg for da roet hun seg.
Jeg tenker om jeg kanskje må prøve noen netter en uke for å se om det vil være bedre for henne, og gi henne tid til å venne seg til å være der kanskje. Men når hun gråter og vil opp til meg/oss så klarer vi ikke la være heller. Det er jo ikke slik at vi venter nr.2 og MÅ ha henne ut av sengen men ville bare prøve for hennes del og evt barnevakt når vi skal i bryllup i sommer.

 

[Dragen]

Jeg har vel hatt et par netter der jeg har forsøkt nå siste to ukene med å sitte og amme men så snart jeg legger henne i sengen våkner hun ja. Selv om jeg legger ansiktet ved siden av henne og holder henne i hånden så er det ikke nært nok, noe som er forståelig da. Hun hadde 3-4 netter de første ukene hun lå i den, men endte alltid med at jeg tok henne inntil meg for da roet hun seg.
Jeg tenker om jeg kanskje må prøve noen netter en uke for å se om det vil være bedre for henne, og gi henne tid til å venne seg til å være der kanskje. Men når hun gråter og vil opp til meg/oss så klarer vi ikke la være heller. Det er jo ikke slik at vi venter nr.2 og MÅ ha henne ut av sengen men ville bare prøve for hennes del og evt barnevakt når vi skal i bryllup i sommer.

Når baby gråter og vil opp til mamma så skal baby få komme opp. En babys behov og ønske er en og samme ting. Lag søvnassosiasjoner først, feks en sovebamse. Ta ting gradvis. Prøv 1-2 ganger hver kveld med hennes seng, og trøst og gi nok støtte til at hun roer seg. Og kanskje det vil være slik lenge; men plutselig en dag så løsner det. Jeg personlig ville ikkedratt i bryllup uten baby; da hadde jeg heller holdt meg hjemme.

 

[Stolt mamma]

Så bra at det har fungert for dere da greit når de har lært seg å sovne av seg selv (self soothing) der er ikke min frøken enda.

Hun kommer ditt etterhvert skal du se, minstemann har forresten en koseklut hun bare må ha ellers fungerer det ikke. Storebror har tommeltotten. Så de har begge noe som «erstatter» den tryggheten jeg representerer.
Siden du ikke må flytte henne i egen seng så er det bare å ta det i ditt og barnets tempo. Gjør det som kjennes rett ut for deg. Vår metode fungerer for oss, men ikke nødvendigvis for deg

 

[~Ønskebarn17&19]

Hun kommer ditt etterhvert skal du se, minstemann har forresten en koseklut hun bare må ha ellers fungerer det ikke. Storebror har tommeltotten. Så de har begge noe som «erstatter» den tryggheten jeg representerer.
Siden du ikke må flytte henne i egen seng så er det bare å ta det i ditt og barnets tempo. Gjør det som kjennes rett ut for deg. Vår metode fungerer for oss, men ikke nødvendigvis for deg

Dine barn tok ikke smokken ? Her har jeg dynket kosekluten i morsmelk så den gir henne iallefall litt kos, trygghet når jeg legger henne.. tommeltotter er nok god å ha ja
Tusen takk for gode ord!

 

[Aola]

Ja her var det sterke tilbakemeldinger gitt.
Nå er det ikke slik at jeg på død og liv skal ha noe frihet tilbake, men at jeg ønsker å gi barnet mitt den søvnen det trenger og ha en effektiv diing kontra småsutting slik det ofte er nå. Bryst er best og barnet mitt selvregulerer, men jeg kan alltids hjelpe henne litt på vei
Så er det nå slik at vi har venner, som gifter seg og vi ønsker å være borte noen timer på kvelden de dagene. Og det er for oss slik at selv om vi har fått barn så er vi voksne og har lov å ta litt tid alene, uten barn. Ikke alle som ønsker barn i bryllup og da blir det enten til at vi går ikke, eller at vi prøver noen timer, eller at vi får til å regulere måltider litt bedre slik at vi har barnevakt som kan legge barnet for oss. Jeg er enig mtp Naphaug og Misvær.

Det er en medisinsk årsak til at jeg ikke kan amme i flere år ja. Jeg er barnepleier, og i tillegg spesialutdannet så innenfor dette området og kunnskaper om helsegevinsten for mor og barn er jeg smertelig klar over, takk !

Jeg må bare si at jeg synes dere er litt urettferdige mot Naphaug og Misvær [emoji23]