Samsoving og nattamming

Hønemor <3

Forumet er livet
Desemberglede 2015
Jeg lurer egentlig litt på når det er vanlig/ riktig tidspunkt å avvenne samsoving og nattamming?
Og ikke minst hvordan man gjør dette på en kjærlig måte!?
 
Med storesøster så vi oss nødt til å avvenne samsovingen da hun var ca. 5 mnd. Hun kunne da komme seg rundt ved rulling og risikerte å rulle ut av senga (noe hun faktisk gjorde en morgen jeg ammet i senga og duppet av). Senga vår står midt i rommet uten mulighet til å sette den skikkelig inntil en vegg og mannen sover på gjesterommet for å få nok søvn. Nattammingen holdt vi gående til hun var 7-8 mnd og jeg begynte i jobb, da tok mannen natteoppvåkningene :-)

Er ikke noe fan av skrivekurset, så her satt vi med henne mens hun sovna i vugga, holdt henne i hånda og tok henne opp å trøstet når hun gråt :-) Det tok tid, men gikk seg til etterhvert :-)
 
Samsoving avvenner man når det føles riktig for en selv og barnet. Mange sover dårlig når de samsover, både barn og voksne.

Nattmating avvennes når fast føde er godt etablert, tidligst 6 mnd mener jeg å huske. :)
 
Lurer på dette jeg og!
Hadde jo ikke tenkt å samsove, men så ble det sånn likevel:/

Jeg hadde heller ikke tenkt det! Men så ble snuppa syk og da havnet hun i sengen hos meg :)
Jeg sover veldig dårlig om nettene.. Har sovet veldig dårlig i 4.5 mnd nå! Vurderer prøve å få snuppa over til egen seng.
 
Jeg hadde heller ikke tenkt det! Men så ble snuppa syk og da havnet hun i sengen hos meg :)
Jeg sover veldig dårlig om nettene.. Har sovet veldig dårlig i 4.5 mnd nå! Vurderer prøve å få snuppa over til egen seng.
Da hadde jeg prøvd å få henne over i egen seng. I en overgangsperiode kan sengen stå inntil eller i nærheten av deres kanskje? Sånn for enkelthetens skyld mtp nattmating?
 
Vi gir den lille mat en gang om natten og har ikke tenkt å av vene han før det føles riktig. Siden jeg kommer hjem på natta er det ingen problem her når jeg kommer hjem fra jobb:)
 
Vi avvente jenta vår når hun nærmet seg halvannet året, hovedsaklig pga at lillebror var på vei og to unger og to voksne er litt mye til sengs våres :P Vi hadde senga hennes inntil våres og førte leggerutiner med sang, stryke over panne og slikt som vanlig. Nattammingen vente vi av hu da hu runda året, vi lå og holdte rundt henne og sang og koste, tror det hjalp at vi var så nære :)
 
Har tenkt å begynne med egen seng om en måneds tid. Da må vi sove i en 1.50 seng og det blir for trangt i lengden. Nattamming kommer vi til å fortsette med så lenge hun og jeg koser oss med det :)
 
Mini her sover første del av natten i voggen sin, også etter nattammingen sover hun videre i vår seng. Blir liten plass, for jeg er livredd for at hun skal falle ut av sengen. Har en hard pute mellom henne og sengekanten :-p men jeg sover kun lett når hun er i sengen, så får med meg hver eneste bevegelse hun gjør :) skal prøve å få henne over i sin egen seng etterhvert igjen. Men samsoving på soverommet i hver vår seng, tror jeg vi hvertfall kommer til å holde på med til hun er 1 år. Jeg er over nervøs mamma, og våkner 2-4 ganger i løpet av natten og må sjekke at hun puster og har det bra. Hvis ikke får ikke jeg sove :-P
 
Slutta like etter at nr 1 var 2 år. Mye fordi jeg ville samsove med nr 2. Men det endte med at nr 2 vil sove alene og nr 1 er tilbake sammen med meg. De vil sove på samme rom som hverandre også. Men ett tips hvis man er redd barnet skal falle ut: legg pledd og dyner på gulvet. Der hjelper mye. Mi datt ut og gikk inn i stua til oss. Nå er det ikke mulig heldigvis.
 
Her legger jeg han i sidecriben ved siden av senga mi, sover fra 20 tiden til 01 tiden ca før jeg ammer han, da blir det som regel samsoving resten av natta. Av og til kan jeg være "flink" å legge han oppi senga si igjen det spørs hvor trøtt jeg selv er men stresser ikke med det da vi har soverommet for oss selv. Pappaen ligger på et annet rom nå, så tenker får bare ta det som det kommer :)
 
Imponert over dere som klarer å ha pappaen på et annet rom. Jeg sover veldig dårlig uten kjæresten, og tulla sover urolig uten pappaen sin ❤
 
Her legger jeg han i sidecriben ved siden av senga mi, sover fra 20 tiden til 01 tiden ca før jeg ammer han, da blir det som regel samsoving resten av natta. Av og til kan jeg være "flink" å legge han oppi senga si igjen det spørs hvor trøtt jeg selv er men stresser ikke med det da vi har soverommet for oss selv. Pappaen ligger på et annet rom nå, så tenker får bare ta det som det kommer :)
Som om jeg skulle ha skrevet det selv :)
 
Imponert over dere som klarer å ha pappaen på et annet rom. Jeg sover veldig dårlig uten kjæresten, og tulla sover urolig uten pappaen sin ❤
Første gangen hadde vi ikke mulighet pga mindre soverom til at pappaen kunne ligge på et annet rom. Denne gangen har vi den muligheten og har funnet ut at det er best å gjøre det sånn nå som lille er så avhengig av meg enda så slipper vi å ta hensyn til andre enn oss selv når vi turner irundt oppi senga i alle retninger og vinkler iløpet av natta med amming og skifting av stillinger:p jobber skift arb mannen sånn at det er greit han får sovet når han skal :) PS dessuten så snorker han så jævlig at det hadde bare blitt spetakkel:D jeg hater nemmelig snorking, så han venter på time til operasjon. He he meen savner han ved siden av meg såklart men tiden for det kommer fort nok :)
 
Vi har ikke sovet sammen på leenge, jo noen netter da vi hadde besøk. ☺️ Under graviditeten og sov han på annet rom, han snorker sykt mye og jeg trengte søvn når jeg skulle på jobb, og nå bruker jeg og lille hele senga på natta , hehe☺️ Vi kommer tidsnok til å sove sammen så kjenner ikke mye på det.
 
Back
Topp