Amalie2024
Flørter med forumet
Hei! Vi har prøvd snart ett år og har så vidt startet en IVF-prosess. Jeg ble 40 år for noen måneder siden. Har en MA og ex.u fra før. Mannen har ett barn fra før. Nå har han plutselig sagt at ikke vil ha barn likevel. Jeg tror det var tanken på IVF som pushet ham dit, men han sier også at han ikke ønsker seg et liv med barn. Jeg er nå veldig fortvilet og aner ikke hva jeg skal gjøre. Fertilitetsstatus hos meg skal være relativt god (AMH 12-14) og fine slimhinner visst nok, men jeg kan åpenbart ikke vente veldig lenge hvis jeg vil bli mamma.
Vi har det i utgangspunktet bra, men det er jo ingen mellomløsning her. Jeg har tenkt at jeg må gjøre det slutt, men takler ikke tanken på desperat leting etter ny mann som skal starte en IVF prosess med meg asap. Blir helt kvalm av tanken. Akkurat nå har jeg heller ikke økonomi til å bli mamma alene tror jeg. Dvs det går nok, men jeg ville jo gjerne gjøre dette sammen med noen. Før jeg traff han jeg er sammen med nå hadde jeg en periode der jeg tenkte at jeg kanskje ikke MÅ ha barn, men det er så utrolig vanskelig å tenke klart rundt dette nå. Jeg føler jo det at han ikke vil ha barn med meg som en enorm avvisning og vet ikke om relasjonen kan overleve at jeg "gir meg". Er redd jeg i så fall alltid vil klandre ham for at han nektet meg å bli mor.
Er det noen som har liknende erfaringer? Hva gjorde dere?
Vi har det i utgangspunktet bra, men det er jo ingen mellomløsning her. Jeg har tenkt at jeg må gjøre det slutt, men takler ikke tanken på desperat leting etter ny mann som skal starte en IVF prosess med meg asap. Blir helt kvalm av tanken. Akkurat nå har jeg heller ikke økonomi til å bli mamma alene tror jeg. Dvs det går nok, men jeg ville jo gjerne gjøre dette sammen med noen. Før jeg traff han jeg er sammen med nå hadde jeg en periode der jeg tenkte at jeg kanskje ikke MÅ ha barn, men det er så utrolig vanskelig å tenke klart rundt dette nå. Jeg føler jo det at han ikke vil ha barn med meg som en enorm avvisning og vet ikke om relasjonen kan overleve at jeg "gir meg". Er redd jeg i så fall alltid vil klandre ham for at han nektet meg å bli mor.
Er det noen som har liknende erfaringer? Hva gjorde dere?