Sønn på 2,5 år favoriserer pappa

M

Miss B

Forelsket i forumet
Høsthjerter 2017
Som overskriften sier har jeg en sønn på 2,5 år som har pappa som favoritt. Det er sårt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det på riktig måte. Jeg tenker, er det noe galt med meg? Noen ganger avviser han meg blankt. F. eks når jeg setter meg ned på gulvet for å leke kan han si "gå, mamma" og prøver å dytte meg bort. Han roper deretter på pappa. Når han har slått seg eller er syk, er det alltid pappa han går til. Jeg sier at mamma også kan blåse på, men han vil bare at pappa skal. Han har en flott og omsorgsfull far, men han sier aldri noe sånt til han. Han har i grunn hatt pappa som favoritt helt siden han var baby. Når faren ikke er der, er han selvfølgelig mer på meg. Vi kan leke, jeg får blåse på og han sitter på fanget mitt.
Jeg har en kronisk sykdom som gjør meg sliten i blant, men jeg prøver å vise det minst mulig. Jeg tenker at han kanskje forstår det allikevel og føler at pappa er mer trygg. Jeg vet ikke.
Er det noen som opplever det samme eller er det bare meg? Jeg vet jo at barn ofte velger en favoritt, men kommer det alltid til å være sånn. Er det noe jeg kan gjøre for å balansere det hele. Eller takle det på en måte som gjør at jeg ikke blir så lei meg? Blir glad for alle konstruktive svar.
 
Jeg har en datter på 4 som favoriserer meg. Mindre nå enn før, så det går rett vei.

Jeg har også en datter på 9 som favoriserte sin far som liten og en sønn på 11 som favoriserte meg som liten, og de favoriserer altså ingen lenger.

Jeg har altså tro på at det går over, gradvis.

Jeg tenker at det nok ikke er noe galt med deg, og at du får prøve å vri det til å tenke hvor heldig han er som har en så god og tilstedeværende far, det er det ikke alle barn som har, i tillegg til at han har deg, og du er god nok!
 
Det er veldig vanlig at de favoriserer en forelder i en periode - og det kan bytte.

Min gutt har alltid vært veldig mamma-gutt. Kjekt, men også litt slitsomt, når det er bare mamma som skal gjøre alt og det ble hyl og skrik om pappa skulle gjøre det. Nå er han straks to år, og den siste måneden har det plutselig vært pappa som er favoritten.

Det er litt sårt, ja, men trøsten er jo at det går i bølger, og det går nok over.

Men ja, ikke så artig når man kommer inn til ham om morgenen, og han roper "neeeeiiii, pappa! pappa!".... hrmf, jeg bar deg inni kroppen min i ni måneder, din utakknemlige lille sopp, liksom :p
 
Vår på 2,5 år har akkurat lagt bak seg en lengre periode hvor kun pappaen var bra nok. Spesielt ved legging. Jeg fikk det ikke til i hele tatt. Nå er det kun jeg som er bra nok, sånn generelt. Han skriker til pappaen, så han får ikke lov til å gjøre noen ting. Veldig slitsomt. Det går utover eldstemann da yngste ikke tåler at jeg er med han i hele tatt. Håper det går over snart, for pappaen synes ikke det er noe ålreit om dagen.
 
Det er 100% vanlig og ofte går det i bølger. 3,5 åringen her i hus har hatt perioder med mamma og perioder med pappa. Stort sett går det heldigvis bra hvis favoritten er borte, og ellers så får vi snakket om det greit nok nå. De gangene det ikke har noe å si har han fått bestemme hvem som skal det og det.

det er en naturlig del av utviklingen (barnet opplever at det kan påvirke omgivelsene), også er det ikke en dyptliggende avvisning for alltid, det gjelder bare her og nå som oftest :)
 
Hei, jeg har en sønn på 19 mnd snart som er pappa dalt. Forstår hvordan du føler det. Men dette er bare noe di er inne i en periode tror jeg. Får da håpe det :smiley-bounce012 man kan jo føle seg håpløs når det er sånn. For det er vanskelig å gi mat og skifte bleie, FORDI pappa skal gjør det. Så blir tungt i perioden.
Og når man trenger kos fra lille gutt så får man bare et slag i fjeset eller blir skjøvet bort. Litt vittig selv om det er sårt. Men sånn har vi nok alle sammen vært når vi var små bebbiser. ❤❤
 
Har en på 3 år som er så pappadalt. Når pappa er hjemme så e det bare pappa som er god nokk. Men er pappaen borte så er det bare mamma hehe:). Jeg tokk det tungt de første gangene lillegutt bare ville ha pappa. Men så skjønte jeg etterhvert at det er normalt at de kan ha en favoritt. Så slapp av, du har ikke gjort noe galt. Du er en kjempe flink mamma:)
 
Tusen takk for alle støttende svar. ❤️ Det er godt å høre at flere opplever det samme og at det ikke nødvendigvis er noe galt med meg.
 
her har det variert litt. Dvs jenta har alltid kommet til meg først, men gutten min har i perioder bare ville være sammen med pappa. Tror noe handler om at han er mye med meg og at det er stor stas når pappa er hjemme og da vil han gjerne til han.
 
Her har det variert litt, nå mens hun er blitt så stor er vi begge inntatt rollene som favoritter :) får nyte det for om noen år "hater'" hun oss vel som tenåringer ofte gjør :)
 
Har lest noe om at mamma ofte er favoritt de første ett til to årene, så er det ofte en periode med pappa etter det? Vil vel variere men.. Frøkna i huset har også blitt pappadalt de siste 4 mnd, jeg tror nok det har noe med at jeg er gravid, og har vært relativt dårlig å gjøre... Synes det er sårt!! Men ser at når jeg har en god dag, og får vært mer som jeg pleide, oppsøker hun meg mer. Spent på hva som vil skje når lillesøster kommer...
 
De fire eldste mine var og er mammadalter, rett og slett fordi far ikke engasjerte seg i dem, og fortsatt ikke gjør det. Nummer fem er pappadalt deluxe, og forguder pappaen sin over alt (annen far enn de fire eldste altså). Jeg duger til noen få ting, men hun går alltid til pappa først. Minstemann er ganske 50/50, men roper ofte pappa, rett og slett fordi det er han som er hjemme med dem, og de er vant til at det er pappa som gjør mest.
 
Nr 1 og nr 3 er mammadalter mens nr 2 er pappa dalt. De to eldste ahr byttet litt på når de har blitt eldre. Nr 3 er bare 6 mnd. Jeg er også kronisk syk og kan ikke gjøre alt så trur ikke det har noe med det å gjøre. Noen er bare sånn.
 
Gutten vår var mammadalt lenge og er framdeles mammadalt på natt, morgen og om han slår seg.
Men siden han kan lettere snurre pappa rundt lillefinger er pappa favoritt i lek og leggetid. Jeg avviser om jeg for eksempel må lage middag, rydde eller bare vil drikke kaffen i fred mens pappa alltid gir etter :) han er for øvrig en herlig gutt som er lett å engasjere og gjøre fornøyd :) veldig heldige, jeg er bare glad pappa er blitt mer og mer favoritt sånn st jeg kan puste innimellom xD
 
Bare sånn for å vise hvor fort det kan snu, så er min plutselig blitt mammadalt igjen. Over natten - og selvsagt akkurat nå når vi begge skal være på hjemmekontor og prøve å jobbe.... Så det passet jo kjempefint, da..

Så nå er det Mamma meeeeed, mamma skal skifte bleie, mamma skal smøre på maten, mamma skal kle på, mamma skal leke med pliastilina.. samtidig som mamma skal prøve å jobbe. Men hurra, da.
 
Her er mamma favoritt på natt og pappa favoritt på dag.. Ikke det enkleste for noen for øyeblikket, våkner han om natten er det kun meg som er god nok - så enten 1,5 våken eller alle 3. På dagen er det mye pappa pappa pappa, gøy nå når vi alle er hjemme og pappa (og mamma) helst skal jobbe
 
Miss B skrev:
Som overskriften sier har jeg en sønn på 2,5 år som har pappa som favoritt. Det er sårt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det på riktig måte. Jeg tenker, er det noe galt med meg? Noen ganger avviser han meg blankt. F. eks når jeg setter meg ned på gulvet for å leke kan han si "gå, mamma" og prøver å dytte meg bort. Han roper deretter på pappa. Når han har slått seg eller er syk, er det alltid pappa han går til. Jeg sier at mamma også kan blåse på, men han vil bare at pappa skal. Han har en flott og omsorgsfull far, men han sier aldri noe sånt til han. Han har i grunn hatt pappa som favoritt helt siden han var baby. Når faren ikke er der, er han selvfølgelig mer på meg. Vi kan leke, jeg får blåse på og han sitter på fanget mitt.
Jeg har en kronisk sykdom som gjør meg sliten i blant, men jeg prøver å vise det minst mulig. Jeg tenker at han kanskje forstår det allikevel og føler at pappa er mer trygg. Jeg vet ikke.
Er det noen som opplever det samme eller er det bare meg? Jeg vet jo at barn ofte velger en favoritt, men kommer det alltid til å være sånn. Er det noe jeg kan gjøre for å balansere det hele. Eller takle det på en måte som gjør at jeg ikke blir så lei meg? Blir glad for alle konstruktive svar.
Klikk for å utvide …
Hvordan går det for deg nå? Jeg har en gutt som blir 3 år i mars som har vært pappadalt helt siden jeg sluttet med ammingen når han var 10 måneder. Det er utrolig sårt. Det går fint når vi er alene, men med en gang Pappa er der skal han gjøre alt.. skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Vi har vært like mye sammen med sønnen vår.
 
Her er det på tur. Som babyer har mamma vert best, eldste var livredd pappan sin første 6mnd minst :wacky: hun var livredd alle utenom meg:facepalm: yngstehar vert mer mellom ting, likte begge like godt som baby, nå for tiden er pappa best, hun er 2 år. Eldste har hatt en periode mellom 2-3års alder der hun kun ville være med pappan, men nå vil hun være med begge like mye.
 
Tobper skrev:
Hvordan går det for deg nå? Jeg har en gutt som blir 3 år i mars som har vært pappadalt helt siden jeg sluttet med ammingen når han var 10 måneder. Det er utrolig sårt. Det går fint når vi er alene, men med en gang Pappa er der skal han gjøre alt.. skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Vi har vært like mye sammen med sønnen vår.
Klikk for å utvide …

Du har da ikke gjort noe galt, det er helt normalt at unger har en favorittforeldre til tider, og at det kan bytte på. Her har han vekslet på å være mammagutt og pappagutt, frem og tilbake.

Nå for tiden er det mest Pappa som skal gjøre alt - unntatt å legge, der er det hyling på Mamma. Jeg er gravid, og har litt bekkenproblemer og er sliten, så jeg er ikke like med på fysisk lek, mens med pappaen er det full tjohei. Så det er nok grunnen til at pappa er "the shit" akkurat nå. Mens når han skal legge, får pappaen klar beskjed om at "pappa synger ikke noe fint! Pappa gå vekk og hente Mamma!!" :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp