Jeg har også hørt om ei som heter Rosa Bleie!
Jeg syns Festus var det morsomste vi kom over i navnelistene, så vår spire ble hetende Fabian Festus til vi kom på et skikkelig navn
Jeg liker faktisk bedre at foreldre kaller barna noe de fint kan kle som voksne, enn andre veien. Selv om det er rart å møte Frank, Kjell, Geir og Bjørg som småbarn. Så blir for eksempel Linus et pinglete navn på en voksen person, i mine ører.
Jeg får også en vemmelig smak i munnen av over-pretensiøse navn hvor man legger til stumme bokstaver og unødvendig mye schwung bare fordi man kan. Noorah-Lineah, Lunah Noorh, Nathaniel-Leander, Aneah Vichtoria, Emilian Nathaniell, Isaac Emelius, Maddox Sacarias, Rennathe Isabellah...Du vil jo for alltid ha et navn som aldri blir rett stavet. For å gjøre det enda verre, dobbeltnavn på barnet med alt du kan fiske opp av etternavn. Tantebarnet mitt har FEM navn til sammen. Det blir rett og slett for dumt, hva skal man med det? Jeg ville ha dobbeltnavn som barn, fordi jeg syns navnet mitt var så kort og kjedelig, men nå går jeg for det samme til mitt kommende barn. Han får et kort og enkelt, rett frem navn som det ikke går an å lage noe morsom versjon ut av. Han får dog to etternavn, men det er fordi vi har satt mitt ene sammen med ETT av samboers to etternavn.
Det enkle er ofte det beste i mine ører!
