Så redd..

[Ronja]

Jeg vet vi er alle i samme båt, og mange her har mistet før. Jeg hadde en MA rett før jul som tok litt på. Nå er jeg 9+4. Var på UL i uke 7, og så et hjerte som banket. Skal på ny UL på tirs. I dag føler jeg at jeg har ingen symptomer. Tirsdag har aldri føltes lenger vekke..

Hva gjør dere for å takle redselen for å miste? Jeg vet jo det er lite å gjøre fra eller til, men opplevelsen av en MA gjør at jeg overfokuserer på at det kan skje igjen. Har dere noen strategier for å takle dette?

 

[Håpetpåenhjerteknuser]

Jeg prøver å legge tankene bak meg og prøver å nyte dette! Mistet to ganger fra november til januar.. Begge rundt uke 6 - 7.. Nå er jeg mye lengere på vei, sett hjerte banke to ganger å tenker at nå går det bra! Så prøver å glede meg mest mulig å tenker at nå går det bra!!

 

[Esoteri]

Jeg vet vi er alle i samme båt, og mange her har mistet før. Jeg hadde en MA rett før jul som tok litt på. Nå er jeg 9+4. Var på UL i uke 7, og så et hjerte som banket. Skal på ny UL på tirs. I dag føler jeg at jeg har ingen symptomer. Tirsdag har aldri føltes lenger vekke..

Hva gjør dere for å takle redselen for å miste? Jeg vet jo det er lite å gjøre fra eller til, men opplevelsen av en MA gjør at jeg overfokuserer på at det kan skje igjen. Har dere noen strategier for å takle dette?

Hei! Veldig leit å høre om MAen din Jeg har ikke mistet selv, men har svært høy risiko for det. Vi ble egentlig forespeilet IVF og skulle noe gå galt hos meg vet jeg ikke om vi vil klare det selv en gang til. Jeg har derfor vært livredd for at noe skal gå gærent. For å ikke gå under av bekymring og skulle klare å fungere i hverdagen har jeg måtte prøve å rasjonalisere litt og har egentlig endt opp med å messe følgende inni hodet mitt hver gang jeg blir veldig bekymra: "Esoteri, uansett hvor mye du bekymrer deg så kommer det ikke til å endre utfallet av denne graviditeten. Du har tatt alle forhåndsregler for at det skal gå bra, alle prøver er normale, du har sett hjertet banke og nå er det ikke mer du kan gjøre. Du kommer bare til å ødelegge livskvaliteten din hvis du bekymrer deg mer nå. Tenk om dette går helt fint og du har brukt hele graviditeten på å bekymre deg. Det kommer du til å angre på."
Vet det kanskje høres lettvint ut å si at man skal tenke sånn, men jeg vet at det virkelig ikke er det. Jeg har brukt masse tid og innsats for å klare å fokusere på det mantraet, eller hva jeg skal kalle det, og etterhvert har det fungert. Jeg blir fortsatt bekymra innimellom, så det er ikke noen mirakelkur, men det hjelper meg veldig i hverdagen.

 

[Ronja]

Takk dere. Det er noe med å få psyken til å sitte "på plass". Hvis jeg bare ser at ting ser bra ut på tirsdag, tror jeg at jeg også skal klare å glede meg.

Jeg syntes bare det var så fælt å glede meg til et barn det aldri ble noe av, så jeg prøver på en måte å la være. Fungerer jo ikke så bra

 

[Esoteri]

Takk dere. Det er noe med å få psyken til å sitte "på plass". Hvis jeg bare ser at ting ser bra ut på tirsdag, tror jeg at jeg også skal klare å glede meg.

Jeg syntes bare det var så fælt å glede meg til et barn det aldri ble noe av, så jeg prøver på en måte å la være. Fungerer jo ikke så bra

Hvis du klarer å glede deg så tror jeg det er det beste Jeg også har tenkt innimellom at jeg har gjort noe dumt med å glede meg til og knytte meg til babyen hvis det ikke skulle gå. Alle tankene i etterkant om hvordan han eller hun ville sett ut, personlighet etc, men vi mennesker er rare dyr og selv om vi gjør ting bevisst og ubevisst for å beskytte psyken vår, så tror jeg vi lurer oss selv litt også, for sorgen og tankene kommer nok for de fleste i etterkant uansett i en eller annen form.

 

[Leetha]

Jeg har ikke mistet før, men begynte å få blødninger i dette svangerskape og var redd for at det var en abort som var påbegynt. Det jeg gjorde for å "takle" det var å distrahere meg selv med f.eks besøk, lese bok, se film, spille spill og evt andre ting.
Tankene vill jo sefølgelig ikke forsvinne helt vekk fra redselen av å miste, men for meg hjalp det en god del!
Jeg hadde også en veldig god støttespiller i min søster som er utrolig flink til å velge ut de riktige ordene å bruke for å roe meg ned og trøste meg.

 

[Lillegull-14]

Kjenner meg veldig igjen i frykta di. Jeg har snoka her fra 29/2 da jeg fikk positiv test, skrevet noen innlegg, men ikke "sjekka" fullt og helt inn. Hadde en MA da jeg var 11 +2 i juli. En SA i uke 8+5 i januar. Ble veldig gledelig gravid før jeg fikk mensen igjen etter SAen og er nå 10+4 i dag. Frykten sitter så sykt i, jeg er igrunn dritnervøs, samtidig har jeg lært en ting av denne tunge erfaringa.. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til hvis kroppen har bestemt seg for at dette ikke skal gå. Etter MAen tok jeg alle "forbehold" da jeg ble gravid igjen. Gleda meg ikke, snakka om at hvis dette går vegen, planla ikke fremover (selv om jeg levde litt i august som jeg egentlig hadde termin).. Da jeg fikk første tegn på SAen ble jeg knust. Verden falt sammen, og jeg følte jeg var utrøstelig - hulkgråt og klarte ikke stoppe. Da jeg ble gravid nå bestemte jeg meg derfor at jeg skulle glede meg fra første øyeblikk, nyte dette (selv om nervene ligger tykt utenpå). Men poenget mitt med å bestemme meg for å tenke positivt, er at jeg blir knust hvis ting går galt, men inntil det evt skulle skje en gang til (Gud forby og alt det der) så skal jeg iallfall glede meg stort over at jeg er så heldig å være gravid. For sorgene på forskudd endrer ikke hvor tungt det blir hvis ting går galt, men gjør tida til da veldig tung.. Anbefaler deg å gå til lege evt jordmor, evt snakk med ei nær venninne om tankene dine. Det er godt å ha noen å dele frykta med, og det er innmari godt å ha noen der som gleder seg med deg. Jeg er så heldig at jeg ble kjent med ei her på bv etter jeg mista i juli, og nå har det seg sånn at vi begge tilhører denne gruppa.. Hun er virkelig gullegod for meg.. Og nå som vi har kommet så godt på veg, så håper jeg virkelig at det er meininga at vi skal følge hverandre helt frem til november...

 

[VimseHåve]

Jeg hadde også ma i des i uke 12.. Er 10+5 nå.. Har vært livredd hele tiden denne gangen. Vært på to ul og skal på en til på tirsdag.. Går og tenker og gnager hele tiden for er så utrolig redd for å bli skuffa og såra igjen samtidig som jeg leter etter tegn på at alt er fint. Etter sist ul i 8+4 ble jeg mer positiv, men er fortsatt redd

 

[Sun_shine]

Jeg vet vi er alle i samme båt, og mange her har mistet før. Jeg hadde en MA rett før jul som tok litt på. Nå er jeg 9+4. Var på UL i uke 7, og så et hjerte som banket. Skal på ny UL på tirs. I dag føler jeg at jeg har ingen symptomer. Tirsdag har aldri føltes lenger vekke..

Hva gjør dere for å takle redselen for å miste? Jeg vet jo det er lite å gjøre fra eller til, men opplevelsen av en MA gjør at jeg overfokuserer på at det kan skje igjen. Har dere noen strategier for å takle dette?

Skjønner godt hvordan du har det. Det er ikke lett å slappe av etter å ha mistet..skjønner godt at redselen sitter i. Har ikke så mange gode råd å komme med for jeg sliter med det samme, men snakk med fastlegen din om hvordan du har det om du ikke allerede har gjort det, noen ganger hjelper det å bare ha noen å snakke med om bekymringene.

 

[Ronja]

Takk for at jeg fikk ventilere litt her og at dere ville dele deres erfaringer og tanker <3 Det hjelper det også! Skal på UL i morgen, hvis alt står bra til nå skal jeg bare nyte svangerskapet og bestemme meg for at dette går. Livet kommer jo ikke med garantier!

 

[Esoteri]

Takk for at jeg fikk ventilere litt her og at dere ville dele deres erfaringer og tanker <3 Det hjelper det også! Skal på UL i morgen, hvis alt står bra til nå skal jeg bare nyte svangerskapet og bestemme meg for at dette går. Livet kommer jo ikke med garantier!

Lykke til på ul i morra Satser på at alt er fint med spira

 

[frøkenpåøy]

Frykten sitter i uansett, men den blir litt lettere å holde ut for hver gang du får en sniktitt på den lille der inne. Så lenge det er liv, tenker jeg. Så ta de UL du kan få, og gå til jordmor og lege og hør på hjertet når du trenger det <3

 

[Håpetpåenhjerteknuser]

Lykke til på ul i dag

 

[Lillegull-14]

Kjempe masse lykke til i dag, kjære du

 

[Forventningsfull:)]

Takk for at jeg fikk ventilere litt her og at dere ville dele deres erfaringer og tanker <3 Det hjelper det også! Skal på UL i morgen, hvis alt står bra til nå skal jeg bare nyte svangerskapet og bestemme meg for at dette går. Livet kommer jo ikke med garantier!

Hvordan gikk det i dag? Håper og ber om at alt sto bra til med spiren!!

 

[Ronja]

Hvordan gikk det i dag? Håper og ber om at alt sto bra til med spiren!!

Snille dere <3 Jeg fikk se en sprell levende "mini-baby", og hjertet som gikk. Var fantastisk <3 Neste milepæl blir UL uke 13. Prøver å puste med magen, der det er liv er det håp!