LilleTrilleKrusPersille
Blir kjent med forumet
Har lest Internett opp og ned, frem og tilbake, bare for å trøste meg selv. Jeg synes denne barseltiden er fryktelig tung og vanskelig.
Vi fikk en nydelig datter for 4 uker siden og selv om det er nummer 4 i flokken totalt, må jeg innrømme at det føles ut som jeg/vi er førstegangsforeldre...
Barseltårene kom og forsvant og ble erstattet med noe jeg antar er en antydning til fødselsdepresjon.
Mye skyldes nok at jenta ikke sover. Og skal hun først sove så skal hun ligge på magen/brystet mitt (stikk i strid mot alle råd!) vi har forsøkt å få til samsoving hvor hun sover ved siden av meg, men ikke pokker om det går. På 4 uker har jeg "sovet" i sengen vår 2 eller 3 ganger, ellers ligger vi nede i stua på sofaen da vi ikke skal holde resten av husholdningen våken... Ikke en ideell situasjon i det hele tatt. Kjenner jeg begynner å bli noe bekymret for rutiner og slikt. Tar jo minste motstands vei for å få litt søvn.
Amming: jeg sitter og ammer hele dagen lang. Enkelte dager føles det ut som at det ene måltidet går inn i det andre og jeg er mer eller mindre stuck i sofaen.. Jeg må planlegge å gå på do/ hente meg skiver / og husarbeid hah- det har jeg ikke gjort siden kvelden før fødsel.
(hun leggrr på seg greit så det skal være nok melk..)
Har dere kommet inn i rutiner allerde? Eller er det for tidlig?
Vi fikk en nydelig datter for 4 uker siden og selv om det er nummer 4 i flokken totalt, må jeg innrømme at det føles ut som jeg/vi er førstegangsforeldre...
Barseltårene kom og forsvant og ble erstattet med noe jeg antar er en antydning til fødselsdepresjon.
Mye skyldes nok at jenta ikke sover. Og skal hun først sove så skal hun ligge på magen/brystet mitt (stikk i strid mot alle råd!) vi har forsøkt å få til samsoving hvor hun sover ved siden av meg, men ikke pokker om det går. På 4 uker har jeg "sovet" i sengen vår 2 eller 3 ganger, ellers ligger vi nede i stua på sofaen da vi ikke skal holde resten av husholdningen våken... Ikke en ideell situasjon i det hele tatt. Kjenner jeg begynner å bli noe bekymret for rutiner og slikt. Tar jo minste motstands vei for å få litt søvn.
Amming: jeg sitter og ammer hele dagen lang. Enkelte dager føles det ut som at det ene måltidet går inn i det andre og jeg er mer eller mindre stuck i sofaen.. Jeg må planlegge å gå på do/ hente meg skiver / og husarbeid hah- det har jeg ikke gjort siden kvelden før fødsel.
(hun leggrr på seg greit så det skal være nok melk..)
Har dere kommet inn i rutiner allerde? Eller er det for tidlig?