Rusmisbrukere

Cosacita

Forumet er livet
Augustbarna 2021
Hva er din oppfatning av dem? Er det synd på dem? Er det deres egen feil? Velger de det selv?

Kom på en diskusjon her på Babyverden i fjor der noen sa at dette var svake mennesker det ikke var synd på og som ødela for alle andre...

Lurer på hva nåtidens Babyverden syns om dette.
 
Hva er din oppfatning av dem? Er det synd på dem? Er det deres egen feil? Velger de det selv?

Kom på en diskusjon her på Babyverden i fjor der noen sa at dette var svake mennesker det ikke var synd på og som ødela for alle andre...

Lurer på hva nåtidens Babyverden syns om dette.

Jeg tenker at ingen våkner opp en dag og spør seg selv "skal jeg bli advokat eller rusmissbruker?" Og så velger rusmissbruker... De er absolutt ikke svake mennesker men mennesker som desverre har kommet ut feil i livet, det holder med et feil valg desverre og for mange kan ikke dette valget tas tilbake... Hvem her inne kan si at de bare tok kloke valg i sin ungdom... Mange av de kommer fra familier med vold og rus og har aldri opplevd Å ha en god barndom eller et godt liv... Så jeg syns oppriktig synd på de og håper ruspolitikken i norge blir bedre enn den er i dag...
 
Jeg synes synd i de , det ligger jo grunner bak til at de blir det. Tror ingen velger å bli rusmisbruker
 
Min mening har ihvertfall ikke endret seg.
Dette er jo en svakhet de har hvert uheldig å fått, så til en vis grad syns jeg synd på dem.
Men kjenner en del som har kommet seg ut av det rushelvete og har fått et stabilt familieliv, og det er veldig beundringsverdig ❤

Samtidig har jeg noen på facebook som tar ulike ting og klager på at ungene dems er tatt av barnevernet, at de får så lite penger av nav osv, også sprer de propaganda om hasj og andre ting mens de noen dager etterpå kommer med lange innlegg over hvor forferdelig de blir behandlet og hvor vanskelig det er å få leilighet og at de blir diskriminert pga rus. Slike som virkelig IKKE greier å se seg selv, de syns jeg helt ærlig ikke så synd på, men vet at de jeg har der har fått tilbud om all mulig slags hjelp!
 
Synes jo synd i dem. Men det er jo dem som har startet det selv. Våre nærmeste naboer er et hus hvor det bor mange rusmisbrukere. Det er kommunen som sørger for det. Ser at flere har problemer med å gå og å snakke skikkelig. Men ellers ser set ut til at flere av dem fungerer greit :)
 
Eg synest synd på dem men det er jo ingen som tvinge dem til å prøve ut rus for første gang, det er jo et valg dem tar ut ifra situasjonen dem er i og noen har dessverre lettere for å bli avhengi en andre og da blir det også lettere begynne med sterkere saker også når man innser hvor man er live er det forsent.. Eg tror ikke det er så lett å slutte med det uansett hvor strekt man ønsker det.
 
Begge deler. Folk er forskjellige - også rusmisbrukere.
 
Jeg syns synd på dem, men mener at de har valgt det selv med mindre noen har tvunget narkotika i dem. Ingen ønsker å bli rusmisbruker, men ikke alle er i stand til å håndtere utfordringer i livet. Jeg skulle ønske at færre tydde til rusmisdler, og heller fikk psykisk hjelp, men dessverre er det noen som rett og slett føler seg så langt nede at de må ta noe for å slippe virkeligheten. :( Når man først har begynt så utvikler det seg jo til en sykdom, så det er synd på dem. ❤️
 
Det er ikke alle det er synd på. Om jeg velger å se tilbake på min ungdomstid, men også ungdommen i dag, så er det latterlig mange som har et helt merkelig syn på narkotika. Narkotika og alkohol blir gjerne sammenlignet. Mange ressurssterke ungdommer som "kjedet" seg på fritiden. Mange studenter som i løpet av årene på Uni har kost seg med diverse. Jeg er ikke forundret over at enkelte av de er litt sløvere nå, og litt mer deppa enn folk flest.

Nå skriver jeg vel ikke om rusmisbrukere heller ala Petter uteligger... Men depresjon og angst blir gjerne ikke bedre om du kombinerer helgefylla med narkotika også.

Noen av disse havnet dessverre helt utpå. Det begynner jo et sted, og gjerne i ung alder.
 
Mennesker som har tatt feil valg i livet og de som IKKE har fått et støtte apparat rundt seg når de trengte det mest. Det kunne ha hendt oss alle. Det er ingen. Bra situasjon, og Det er synd for dem. Alle har en unik historie om hvordan de havna der de er. Akkurat som vi har unike opplevelser av å leve inni sanfunnsbobla:)

Alle vil bort fra sin situasjon. Men bare fåtall klarer det. Og de syns jeg er synd:(
 
Jeg har ikke kjent det på kroppen selv, men har erfaring fra et nært familie medlem.
Havner man i rusmisbruk så blir man sett på som svak i samfunnet vi lever i, blir du stemplet som svak så er det lett å føle seg svak også. Mange av oss får i oss rusmidler daglig, forskjellen er at noe er allmenn godtatt, mens andre ikke. Det er blant annet nikotin, koffein og alkohol, i Norge er det alkohol som er det største stoffproblemet, over narkotiske stoffer.
Vi bor i et samfunn hvor det er lett å dømme andre og danne seg tanker om hvordan andre er, uten å egentlig kjenne dem eller deres historie. Alle mennesker er like mye verdt og alle fortjener å bli sett fra sin side. Alle mennesker fortjener menneskeverd selvom de av ulike årsaker har havnet utenfor, og lever et liv som samfunnet, familien og omgivelsene synes er ugreit og uverdig.
Dette kan være mennesker som har gått gjennom noe vondt, av en eller annen grunn har falt utenfor samfunnet eller de er isolert i sin egen "elendighet". De blir stemplet som mindre verdt, kriminelle og uønsket i samfunnet, hvordan skal dette hjelpe en som allerede sliter med å takle livet. Noen er heldige og får støtten de trenger til å jobbe seg ut av uføret, andre ønsker å få hjelp men får ikke den hjelpen de trenger og noen har gitt opp eller får ingen motivasjon til å komme seg ut. Det er bakmennen som er de fæle og som lager kriminaliteten, de ser bare penger og tenker ikke på menneskeliv.
War on drugs som Nixon startet på 70-tallet har slått helt feil, og flere land innser heldigvis at kriminaliseringen, tiltakene og skremsel propaganda mot rusmisbrukere har vært helt feil. Gjennom lover og definasjoner lærer staten de narkomane og samfunnet hvilket bilde vi skal ha av dem.

Et eksperiment som er utført, som gir et veldig godt bilde: forskerne hadde en rotte i et bur. De fylte den ene flasken med vann og den andre med en blanding av kokain. De merket at musen begynte å drikke av flasken med kokain, og ble veldig destruktiv. De prøvde da å sette flere rotter sammen i et bur, hvor de fikk løpe hjul, tuneller, og andre sjekke aktiviteter. De ga også disse rottene en flaske vann og en flaske med kokain. Da så de forskjellen, disse rottene rørte nesten ikke flasken med kokain, de drakk vannet og ingen døde av overdose.

-Avhengighet kommer av ensomhet og manglende mestring av livet. Rus søkes som en løsning som gjør problemet verre, men er ikke kilden til problemet.
Når man legges inn på sykehuset og får smertestillende, er dette akkurat som heroin. Men vi blir ikke avhengige og går ut av sykehuset som narkomane for det.

Soldatene i vitnam krigen misbrukte Heroin, og regjeringen var redd for å få hjem flere soldater med avhengighets problemer. Men etter krigen ble slutt og soldatene kom hjem til familie og venner, var det hele 19 av 20 som sluttet selv og uten abstinenser.

Rusmisbruk er ødeleggende for personen og pårørende rundt. De er ikke mindre verdt som mennesker og man skal være forsiktig med å dømme. Løsningen er ikke å kriminalisere og straffe rusmisbrukere, de må møtes med medmennesklighet og anerkjennelse.

At noen ungdommer eksperimenterer vet vi, og i de fleste tilfeller går dette greit. De blir gode samfunsborgere, starter familie og får seg jobb. Jeg tror det er mange som kan si de eksperimenterte med alkohol før lovlig alder 18 år, man blir ikke alkoholiker av den grunn.
 
Begge deler. Folk er forskjellige - også rusmisbrukere.
Absolutt! Man har bl. a. den slitne heroinisten på gata, og den tilsynelatende velfungerende familiemannen som kanskje ruser seg på kokain eller bruker steroider etc. Noen ble det pga av smerter, andre for spenningens skyld... Så mange forskjellige mennesker.
 
syntes synd på dem. man vet aldri hvorfor folk har havnet utpå.
eks. foreldrene mine har 3 barn. begge mine brødre er narkomane, eg har aldri rørt det. de har hatt en tøff oppvekst, å voksenlivet ble desverre ikke bedre for de.
 
Hva er din oppfatning av dem? Er det synd på dem? Er det deres egen feil? Velger de det selv?

Kom på en diskusjon her på Babyverden i fjor der noen sa at dette var svake mennesker det ikke var synd på og som ødela for alle andre...

Lurer på hva nåtidens Babyverden syns om dette.
Har svært sterke meninger om dette da meget nært familiemedlem er narkoman. Har null sympati med det mennesket...
 
Jeg syns syns på dem. De fleste rusmisbrukere har en tung og vanskelig "bagasje".. Får vondt av dem.
 
Jeg syns synd på de fleste av dem.
Jeg tror nok at de fleste er rusmisbrukere fordi de har opplevd noe tøft. Og dermed bruker rusen som "smertestillende". På samme måte som alkoholikere, oss med en spiseforstyrrelse osv.
 
Mange som nevner at man velger det selv, og til en viss grad: ja. Man velger å ruse seg hver morgen.

Man kan heller snu på flisa: Hvorfor ruser de seg?

Og det vet vi gjerne ikke. Kan ligge en mengde i bunnen. Det finnes kanskje ikke alternativ for noen, fordi livet er for mørkt i utgangspunktet.
Det er synd på mennesker som må ruse seg for å klare å leve! Vi er heldig alle vi som slipper det, og har glede nok i livet vårt til å klare å stå opp om morgenen. Jeg har medlidenhet med dem som har falt utenfor, og går rundt i en ond sirkel for seg selv. Har hatt nærkontakt med mange sprøytenarkomane, og 99% av dem er mannen i gata med masse omsorg for andre enn seg selv :-) Norge har heller ikke knekt koden. Systemet fungerer ikke, det er ikke nok plasser. Mange vil veldig gjerne bli nyktre, men køene inn til behandling er lange. Hva gjør de mens de venter? Ruser seg. Og støtteapparatet for pårørende er en vits.
 
Ser flere skriver at ingen tvinger de til å prøve første gangen, noe jeg ville sagt også for noen år siden, helt til en i familien ble narkoman for noen år siden. En av vedkommende sine kompiser fikk satt sitt første skudd av sin far som 11 åring. Og faren fortsatte å sette kokain eller heroin i årene på gutten hver helg til noen oppdaget at det skjedde. Han ble hentet av barnevernet, når han var 14!. Men han fikk ingen hjelp til å komme seg ut av det faren hadde startet, så han endte til slutt på gata.
Vedkommende i familien min begynte med stoff, for at han syntes fryktelig synd på denne stakkaren som satt der alene og ingen ville være med. Så han begynte og tilbringe tid med denne gutten og plutselig en kveld var det gjort.
For 10 år siden ville jeg ment at alle narkomane og alkoholikere var svake mennesker, som bare burde ta seg sammen. Men nå som jeg har fått noen år på baken, så innser jeg at verden likevel ikke er fullt så svart/hvit.
Foreldre som setter seg ned å røyker hasj i helgene etter barna har lagt seg mener jeg er idioter, for de frivillig gjør dette, mens han stakkars gutten som fikk startet helvettet av sin far og ingen hjelp til å komme ut av det er bare en stakkars sjel som fikk utdelt noen fryktelig dårlige kort her i livet.
Så hva jeg tenker og mener om de kommer nok an på personen og historien bak, ikke bare an på om personen er narkoman eller ikke.
 
Back
Topp