Jeg har ikke kjent det på kroppen selv, men har erfaring fra et nært familie medlem.
Havner man i rusmisbruk så blir man sett på som svak i samfunnet vi lever i, blir du stemplet som svak så er det lett å føle seg svak også. Mange av oss får i oss rusmidler daglig, forskjellen er at noe er allmenn godtatt, mens andre ikke. Det er blant annet nikotin, koffein og alkohol, i Norge er det alkohol som er det største stoffproblemet, over narkotiske stoffer.
Vi bor i et samfunn hvor det er lett å dømme andre og danne seg tanker om hvordan andre er, uten å egentlig kjenne dem eller deres historie. Alle mennesker er like mye verdt og alle fortjener å bli sett fra sin side. Alle mennesker fortjener menneskeverd selvom de av ulike årsaker har havnet utenfor, og lever et liv som samfunnet, familien og omgivelsene synes er ugreit og uverdig.
Dette kan være mennesker som har gått gjennom noe vondt, av en eller annen grunn har falt utenfor samfunnet eller de er isolert i sin egen "elendighet". De blir stemplet som mindre verdt, kriminelle og uønsket i samfunnet, hvordan skal dette hjelpe en som allerede sliter med å takle livet. Noen er heldige og får støtten de trenger til å jobbe seg ut av uføret, andre ønsker å få hjelp men får ikke den hjelpen de trenger og noen har gitt opp eller får ingen motivasjon til å komme seg ut. Det er bakmennen som er de fæle og som lager kriminaliteten, de ser bare penger og tenker ikke på menneskeliv.
War on drugs som Nixon startet på 70-tallet har slått helt feil, og flere land innser heldigvis at kriminaliseringen, tiltakene og skremsel propaganda mot rusmisbrukere har vært helt feil. Gjennom lover og definasjoner lærer staten de narkomane og samfunnet hvilket bilde vi skal ha av dem.
Et eksperiment som er utført, som gir et veldig godt bilde: forskerne hadde en rotte i et bur. De fylte den ene flasken med vann og den andre med en blanding av kokain. De merket at musen begynte å drikke av flasken med kokain, og ble veldig destruktiv. De prøvde da å sette flere rotter sammen i et bur, hvor de fikk løpe hjul, tuneller, og andre sjekke aktiviteter. De ga også disse rottene en flaske vann og en flaske med kokain. Da så de forskjellen, disse rottene rørte nesten ikke flasken med kokain, de drakk vannet og ingen døde av overdose.
-Avhengighet kommer av ensomhet og manglende mestring av livet. Rus søkes som en løsning som gjør problemet verre, men er ikke kilden til problemet.
Når man legges inn på sykehuset og får smertestillende, er dette akkurat som heroin. Men vi blir ikke avhengige og går ut av sykehuset som narkomane for det.
Soldatene i vitnam krigen misbrukte Heroin, og regjeringen var redd for å få hjem flere soldater med avhengighets problemer. Men etter krigen ble slutt og soldatene kom hjem til familie og venner, var det hele 19 av 20 som sluttet selv og uten abstinenser.
Rusmisbruk er ødeleggende for personen og pårørende rundt. De er ikke mindre verdt som mennesker og man skal være forsiktig med å dømme. Løsningen er ikke å kriminalisere og straffe rusmisbrukere, de må møtes med medmennesklighet og anerkjennelse.
At noen ungdommer eksperimenterer vet vi, og i de fleste tilfeller går dette greit. De blir gode samfunsborgere, starter familie og får seg jobb. Jeg tror det er mange som kan si de eksperimenterte med alkohol før lovlig alder 18 år, man blir ikke alkoholiker av den grunn.
Når man først har begynt så utvikler det seg jo til en sykdom, så det er synd på dem. 
