Har alltid sakt at jeg ikke skal være så bekymret for alt når rugeriden kommer, men leve som normalt, men ikke løfte tungt og trene hardt. Men, nå møter jeg meg selv i døra gitt... Skal sette inn i morgen, og har tenkt at jeg vil jo gjøre alt for at dette skal gå. Ble plutselig redd for å drikke kaffe (også den ene koppen)... Hjelpes har blitt hysterisk.. Tror ikke akkurat det er noe særlig bra heller.. Hvordan lever dere i rugeperioden? Jeg må i hvert fall bruke hodet på noe annet og ikke tenke på alt som kan gå galt.