Rosa på papiret

Hehe vet ikke om jeg kan snakke når det kommer fordi mannen sover :p kan ikke skrive når de kommer hvertfall. tar tiden nå. Jeg får se hvor mange og hvor regelmessige de er den siste timen. Men noen er definitivt vondere enn andre. Ikke no mer blod heller. Kommer egentlig ingenting når jeg må på do. Føles bare kjempe vondt, det er kanskje det som er nedpress.
Er mannen hjemme har du en fordel :) jeg var alene hjemme. Ringte føden og måtte ringe taxi etterpå :) lykke til
 
Nå er jeg spendt på om du har født enda? :D
Vettu det skal jeg fortelle deg at jeg har gått med rier siden fredag. Inn og ut av sykehuset uten fremgang eller noe åpning. Frustrerende. Uten søvn og vanskelig å spise. Fikk så streng beskjed om å dra hjem å spise gpdt drikke og sove natt til i dag. Fordi fødselen ikke startet fordi jeg ikke hadde næring i kroppen. Dro hjem i går natt med 2 paracet 1g. Pustet meg gjennom hele natten med vonde og regelmessige rier som jeg også har hatt siden fredag da det hele startet. I dag kl 08.00 vekket jeg mannen for da hadde jeg fått nok. Vi dro inn og jeg bestemte meg for å føde på føden og ikke storken for der kan jeg få epidural. Drømmen var å føde i vann og uten smertelindring, men den starten ødela alt. Kom inn kl 09.15 i dag og ble skjekket for fjerde gang og selvfølgelig kjempe redd for å bli sendt hjem. Men denne gangen har vi kommet for å ta lille gutt med hjem. Det viste seg nemmelig at celleforandrings operasjonen jeg hadde på lovmortappen i fjord sommer hadde gjort så livmortappen besto av arr og derme ikke åpnet seg uten hjelp. Så jordmor dro den opp og jammen hadde jeg ikke 3 cm :) hehe. Neste undersøkelse ble det 4 cm med enda litt hjelp. Og riene økte på. Så var det over til det fantastiske, jeg fikk nemmelig epidural, velkommen til himmelen sier jeg bare. Så her sitter jeg å venter på at de skal ta vannet kl 18.00 om det ikke går før. Så fortsatt ingen baby, men alt er bra med baby og meg og vi venter i spenning. Jordmødrene er fantastiske og mannen er fantastisk. Kunne ikke vært i bedre hender :) gleden og humøret er på topp ♡
 
Vettu det skal jeg fortelle deg at jeg har gått med rier siden fredag. Inn og ut av sykehuset uten fremgang eller noe åpning. Frustrerende. Uten søvn og vanskelig å spise. Fikk så streng beskjed om å dra hjem å spise gpdt drikke og sove natt til i dag. Fordi fødselen ikke startet fordi jeg ikke hadde næring i kroppen. Dro hjem i går natt med 2 paracet 1g. Pustet meg gjennom hele natten med vonde og regelmessige rier som jeg også har hatt siden fredag da det hele startet. I dag kl 08.00 vekket jeg mannen for da hadde jeg fått nok. Vi dro inn og jeg bestemte meg for å føde på føden og ikke storken for der kan jeg få epidural. Drømmen var å føde i vann og uten smertelindring, men den starten ødela alt. Kom inn kl 09.15 i dag og ble skjekket for fjerde gang og selvfølgelig kjempe redd for å bli sendt hjem. Men denne gangen har vi kommet for å ta lille gutt med hjem. Det viste seg nemmelig at celleforandrings operasjonen jeg hadde på lovmortappen i fjord sommer hadde gjort så livmortappen besto av arr og derme ikke åpnet seg uten hjelp. Så jordmor dro den opp og jammen hadde jeg ikke 3 cm :) hehe. Neste undersøkelse ble det 4 cm med enda litt hjelp. Og riene økte på. Så var det over til det fantastiske, jeg fikk nemmelig epidural, velkommen til himmelen sier jeg bare. Så her sitter jeg å venter på at de skal ta vannet kl 18.00 om det ikke går før. Så fortsatt ingen baby, men alt er bra med baby og meg og vi venter i spenning. Jordmødrene er fantastiske og mannen er fantastisk. Kunne ikke vært i bedre hender :) gleden og humøret er på topp ♡
Så herlig!! Masse lykke til :)
 
Gratulerer!:)
 
Ååååååå gratulerer så mye!!! ❤️ Gikk alt bra?
Tusen takk ♡ Ja alt gikk bra :) men syns det var tøft å føde, selv med epidural slet jeg veldig. Jordmor fikk det travelt da hu skjønte at han alerede var på vei ut, bare noen minutter etter at pressriene hadde startet. Så fra å være en kjempe lang fødsel gikk det rimelig fort på slutten. Jeg fikk jo litt panikk trur jeg. Så jeg er så stolt over mannen min som sto over meg å veiledet meg gjennom hele slutten, han var fantastisk.
 
Back
Topp