Vettu det skal jeg fortelle deg at jeg har gått med rier siden fredag. Inn og ut av sykehuset uten fremgang eller noe åpning. Frustrerende. Uten søvn og vanskelig å spise. Fikk så streng beskjed om å dra hjem å spise gpdt drikke og sove natt til i dag. Fordi fødselen ikke startet fordi jeg ikke hadde næring i kroppen. Dro hjem i går natt med 2 paracet 1g. Pustet meg gjennom hele natten med vonde og regelmessige rier som jeg også har hatt siden fredag da det hele startet. I dag kl 08.00 vekket jeg mannen for da hadde jeg fått nok. Vi dro inn og jeg bestemte meg for å føde på føden og ikke storken for der kan jeg få epidural. Drømmen var å føde i vann og uten smertelindring, men den starten ødela alt. Kom inn kl 09.15 i dag og ble skjekket for fjerde gang og selvfølgelig kjempe redd for å bli sendt hjem. Men denne gangen har vi kommet for å ta lille gutt med hjem. Det viste seg nemmelig at celleforandrings operasjonen jeg hadde på lovmortappen i fjord sommer hadde gjort så livmortappen besto av arr og derme ikke åpnet seg uten hjelp. Så jordmor dro den opp og jammen hadde jeg ikke 3 cm
hehe. Neste undersøkelse ble det 4 cm med enda litt hjelp. Og riene økte på. Så var det over til det fantastiske, jeg fikk nemmelig epidural, velkommen til himmelen sier jeg bare. Så her sitter jeg å venter på at de skal ta vannet kl 18.00 om det ikke går før. Så fortsatt ingen baby, men alt er bra med baby og meg og vi venter i spenning. Jordmødrene er fantastiske og mannen er fantastisk. Kunne ikke vært i bedre hender
gleden og humøret er på topp ♡