Skulle oppdatert her for lenge siden ser jeg!
Dette var min opplevelse i 2016:
Jeg har veldig blandede følelser for hele opplegget. Førstegangsfødende, med STOR mage og STORT barn (avdekket allerede på OUL da han lå 26% over normalen). Ble fulgt opp med ultralyder pga vekst, men de sluttet å kontrollere meg i uke 28 da han rett og slett var så stor at de ikke klarte å måle fornuftig..
Terminen nærmet. seg - terminen kom og gikk - ingen barn, men det skulle gå bra sa de.. Jeg var jo tross alt høy?? hva faen...
Jeg hadde ENORMT med smerter, plager, kynnere, bekkenløsning osv - i tillegg til at jeg var over tiden. De nektet å sette meg i gang, nektet å strippe, undersøke noe mer enn ordinære kontroller osv. Jeg satt flere ganger å gråt hysterisk på legekontoret på sykehuset da jeg ba om å få hjelp til å få ut ungen.
På ordinær jordmorkontroll i uke 37 hadde jeg proteiner i urinen, ødemer i skala 3 og ofte feber. Ble fortsatt ikke satt i gang da det ikke var et tema.. Jeg var jo så høy så stort barn skulle gå fint..
12 dager på overtid ble jeg endelig satt i gang. Jeg var ikke moden, hadde ikke rier, ingen antydning til at ungen ville ut.
Vi satte drypp, ballong, tabletter, stripping, osv. Det skjedde ingen ting, ingen forandring, ingen modning og ungen ville ikke ut.
Etter å ha holdt på med dette i et helt døgn - ble det besluttet akutt KS - han skulle ut NÅ!
Ting skjedde fort - lite informasjon - mannen min ble uvel, lei seg, redd osv, men også glemt i det hele,.
Jeg ble trillet ned på operasjonssalen og i det hun skal sette bedøvelse i ryggen BRØLER hun til meg fordi jeg fikk en rie og rørte meg. Jeg begynte å gråte fordi jeg var helt utslitt, og da ble hun enda mer sur. Hun sa "bare så du er informert om det så er det 40% sjans for dødfødsel når du er så svær og går så lenge på overtid så vi må få ungen ut nå - så sitt stille sa jeg"
Ut kom det en unge på 5KG, 38,5cm rundt hodet. Velskapt og nydelig
Han fikk bli med pappan sin mens helvete startet for meg.
9 timer på intensiven. Besvimte, spydde, sovnet, kramper, frysninger, husker nesten ingen ting annet enn da jeg våknet så stod det alltid flere leger rundt meg. Jeg følte meg trygg - men jeg husker lite, vet ikke hvorfor jeg var så dårlig og har ikke blitt fortalt noe i ettertid annet enn at jeg mistet ca 8DL blod.
Jeg ble omsider trillet opp på barsel og vi fikk enerom pga mine komplikasjoner etter fødsel. takk gud for det! mannen min fikk sove der så lenge han ville og folkene var helt fantastiske. Jeg hadde store smerter, måtte ha hjelp til å gå på do osv. Det fikk jeg virkelig.
Mannen min var helt fantastisk med gutten vår - selv om han var livredd for meg og ikke fikk vite noen ting om hvordan det gikk med meg. De sa hele tiden "hun er stabil og må hvile".
Jeg dro hjem etter 5 dager - men ble hastet tilbake på dag 7 da komplikasjonen mine hadde tatt seg veldig opp. Jeg ble lagt på observasjon/isolasjon i en annen del av barselavdelingen og der lå jeg i over en uke. Det var veldig tøft og veldig vanskelig.
De tok fra meg ungen på natta for at jeg skulle få sove og de hentet han fra meg når verdiene mine skøyt i været.. du må sove sa de hele tiden. Jeg ble jo selvsagt bare mer stressa og gråt hele tiden.. Dette tolket de som at jeg hadde fått fødselsdepresjon - men jeg fikk aldri snakket med noen om dette selv om jeg ba om det.
Etter til sammen 2 uker på sykehus dro vi hjem og der ble vi. Jeg måtte ta blodtrykksmedisiner i et halvt år i ettertid og jeg hadde min første trilletur med ungen da han var 3 mnd. først da klarte jeg å gå som normalt.
Jeg er helt ærlig traumatisert.. livredd.. og kjempe redd for å ikke bli tatt på alvor ved neste anledning.
Ja jeg er 175cm "høy" og ja jeg var førstegangsfødende - men å bli så OVERKJØRT ang igangsettelse når man er SÅ stor!! Det hadde jeg aldri sett for meg..
- Det går nok bra. Du er jo høy -
Selvfølgelig noen jeg ikke fikk veldig god kjemi med, men sånn er det alle steder. Jeg hadde en komplisert fødsel og var veldig dårlig etterpå, men damene der passet så godt på meg så 
Lå i et halvt døgn på intensiven, men de passet på at jeg fikk være sammen med jenta mi og var der sammen med oss. Jeg gleder meg til å føde der igjen 
kjempe fornøyde både mor og far. 
Jeg skal føde der i starten av september og er selvfølgelig veldig spent på hvordan det er der. Noen som vet om det er mulighet for enerom?
