Rekkefølge - og valg av - etternavn

Jeg har ett fornavn og ett etternavn, samme for samboer. Hans argument for at vi skal velge hans etternavn er at det er sjeldent - mitt argument for å velge mitt er at mitt er sjeldnere enn hans (vi har søkt opp statistikk, og mitt er mye sjeldnere enn hans). Han har sin mors etternavn og jeg har min fars. Liker best mitt fremfor hans. Vi ønsker ikke flere navn 'enn nødvendig'. Jeg er veldig glad i korte fornavn og liker generelt få navn, han liker mer tradisjonelle navn, så det gjenstår litt diskusjon på hva vi kommer til å ende opp med, men det vil kun være ett fornavn og ett etternavn på oss alle :happy090
 
Hos oss har alle samme etternavn, og vi har alle tatt fars navn. Ikke på automatikk, men hans etternavn er etter min smak finere og det er ikke like vanlig som mitt. Jeg var derfor den som ønsket at barna skulle ha hans navn. Første barnet fikk begges etternavn etter mannens ønske, men når vi giftet oss og jeg byttet til etternavnet hans tok vi det bort.
 
Eg har to etternamn. Eitt forholdsvis vanleg og eitt såpass skjelden at det er beskytta. Me vel difor å ta med det skjeldne frå meg, men har hass til slutt. Det gjer me fordi han har 4 barn frå før, som alle har kun hass etternamn. Vil gjerne det skal høyres ut som dei er søsken :Heartred
 
Jeg er vokst opp med ett etternavn og mannen min med mellomnavn og etternavn. Da vi giftet oss tok vi hverandres navn da vi ønsket at alle i familien vår skulle hete det samme. Nå heter vi alle hans gamle etternavn som mellomnavn og mitt etternavn som etternavn.
 
Da vi giftet oss tok jeg hans etternavn sånn at vi er «familien X». Begge hadde bare fornavn+etternavn fra før, og jeg er oppvokst i en veldig tradisjonell familie uten mellomnavn, så planen var alltid å ta mannens navn(hadde vært litt mer betenkt hvis det hadde vært Olsen eller sånt, da ville jeg nok byttet mitt og tatt mormor sitt pikenavn da det er utrolig fint). Hans etternavn er i tillegg gårdsnavn, og vi bor på gården, så var ett utrolig lett valg å ta hans.
 
Jeg lurer på hvordan dere gjør det, eller om det er en slags "automatikk" i at siste etternavn (om barnet skal ha to), er fars navn?

Jeg har selv to etternavn (et er fornavn siden vi ikke har mellomnavn i Norge), det første fra mor (som selv har to etternavn) og det siste fra far.

Min mann har kun ett etternavn.

Jeg er fristet til å sette min manns navn som første etternavn (mellomnavn/fornavn) og det korte jeg har fra min mors familie som siste etternavn.

Håper å høre hvordan dere har tenkt...

(Må også nevne at jeg vurderer to fornavn til barnet, vet ikke om det er gutt eller jente - og spøker med at dersom navnet ikke er langt nok til to rader på klasselistene, er det ikke langt nok ;))
Personlig mener jeg barnets etternavn skal være fars, mens mellomnavnet skal være mors. Det er slik det har vært i min slekt på begge sider, og jeg synes det er ryddig.

Men, denne gangen fant jeg meg en mann fra et land hvor de gjør det motsatt. Hovedetternavnet kommer altså der mellomnavnet står i Norge. I tillegg har de ikke mellomnavn, så minste her har nå kun fars etternavn, og mitt måtte utgå, ellers blir det helt feil i begge land(baby har dobbelt statsborgerskap).
 
Min mann har to etternavn (mellomnavn med én stavelse og etternavn med fire stavelser), men til vanlig bruker han bare mellommavnet. Jeg har ett etternavn med to stavelser, og det er sjeldnere enn begge hans. Barna fikk derfor mellomnavnet hans først og mitt etternavn sist. Da bevarer vi slektsnavnet mitt og sørger for god flyt i navnene deres (med tanke på stavelser): 2 - 1 - 2!
 
Back
Topp